URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Afrodisiakum

Afrodisiakum er en viktig del av signaturlæren. Navnet er etter Afrodite, den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Afrodisiakum er et middel til å vekke eller øke libido, kjønnsdriften. I urtemedisinen er dette ofte planter som på en eller annen måte kan minne om en kjønnsdel. Et eksempel på dette er de testikkellignende knollene av orkideer som skulle ha en elskovsfremmende virkning. Andre afrodisiaka kan bygge på en annen tro, tradisjon eller at de inneholder andre «virksomme» stoffer.

FREMMER LIBIDO
Blokkebær: Bærene sitter sammen på en slik måte at de kan minne om testiklene på en hund. Ett lokalnavn er derfor bikkjekødder!
Karve: Karve i elskovsdrikken holder kjærligheten ved like.
Kvann: Planten fremmer kjønnsdriften og hjelper mot impotens.
Lin: Planten var elskovsfremmende ifølge Dioskorides (1. århundre).
Løpekule: De underjordiske fruktlegemene til denne soppen ligner testikler. Siden middelalderen er løpekule blitt gitt til kveg for å fremme brunsten. Også mennesker har brukt soppen til dette formålet. Linné skriver at buflog (løpekule) motvirker sterilitet, og han anbefaler den til barnløse kvinner.
Malurt: Dersom mannen la malurt i sengen til den kvinnen han begjærte, ville hun bli besatt på å komme til ham.
Mjødurt: Planten vekket mannens lyst på kvinnen, jentene ga derfor gutten te av mjødurt dersom han «ikkje ville fria».
Orkideer: Både i den klassiske oldtiden og i sagalitteraturen hadde de testikkellignende knollene av orkideer en elskovsfremmende virkning. Grekeren Theofrastos (ca. 372-287 f.Kr.) anbefalte kvinner å spise hvite orkideer om hun ønsket en sønn. Svarte orkideer ga datter.
Ryllik: Saft av ryllik og humleblom til den utkårede skulle få henne til å være i møtekommende. Tørkede roser og ryllik plassert på ovnen skulle også være gunstig.
Sisselrot: Sisselrot «gjer kyrne øksne» het det i et ordtak fra Vestlandet.
Stanksopp: Fruktlegemet ligner umiskjennelig en penis, og det latinske navnet betyr den skamløse fallos. I naturreligioner er det symbolet på naturens avlende kraft og blir derfor gjenstand for dyrkelse. Obskøniteten ble beskrevet av Ovid (43 f.Kr.-ca. 18 e.Kr.). I TyskIand og Frankrike ble stanksopp brukt mest til å fremme brunsten hos dyr.
Vendelrot: Når beileren ga vendelrot til den utkårede, ville hennes elskhug vende seg mot giveren.
Midtsommerblomster: I kjede og lenke, fremmet midtsommerblomster utfallet av sankthansfesten. En kunne også ønske seg ting. Det gjaldt å finne 9 ulike slag jonsokblomster ettersom 9 er et magisk tall. Det var mest kraft i de blomstene som var plukket dagen før solverv. Da kulminerer solen,og dermed også plantenes virkning.

DEMPER LIBIDO
Nøkkeroser: Dioskorides anbefalte nøkkerose mot elskovslyst, og røttene ble brukt av munker og nonner. Ifølge Plinius (23-79) hemmer nøkkerose ejakulasjon og ereksjon. Røttene er derfor blitt brukt i århundrer av asketer.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.