URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Anis (Pimpinella anisum)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Pimpinella anisum L.

SYNONYMER
Anisum vulgare Gaertner

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae), tidligere [Umbelliferae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Ettårig urt som tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae). Den har spoleformet rot og en 30-60 cm høy, opprett, hul, forgrenet og svakt furet/rillet stengel. De nederste bladene er langskaftete og udelte, rundaktige til nyreformete og dypt tannete. De midterste bladene er flikete og de øvre treflikete og kortskaftete. De naktarrike, hvite blomstene sitter i flate skjermer.
Frukten er en pære- til eggformet (oval), brungul til grønnbrun dobbeltnøtt (todelt spaltefrukt).
Blomstringstid juli-august. Hele planten lukter sterkt anis. Selv om anis tilhører samme botaniske familie som giftkjeks (Conium maculatum), er det ikke lett å forveksle dem, for anis har en deilig duft og helt spesielle kjennetegn.

UTBREDELSE

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

DYRKING
Anis foretrekker lett, ganske kalkholdig jord på lune og solrike steder. Frøsåingen foregår i mars eller april. Planten tåler ikke frost og vokser til å begynne med langsomt. Først dannes en bladrosett ved bakken. Deretter viser stengelen seg.

INNSAMLING
Fordi fruktene lett faller av skjærer man ned hele plantene før modningen, når fruktene har antatt en grågrønn farge. Plantene bindes sammen til løse knipper, og man lar fruktene modne helt. Etter en-to uker treskes de. For å forhindre at de flyktige stoffene forsvinner tørkes anisfrøene ved høyst 35’C og oppbevares deretter i tette krukker vel beskyttet mot lys. fuktighet, insekter og gnagere.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Fructus Anisi (syn. Fructus Anisi vulgaris, Semen Anisi). Frøene. Drogen har aromatisk duft og en søt, sterk kryddersmak.

INNHOLDSSTOFFER
Anisfrukter inneholder eterisk olje (hovedbestanddel er anethol), fet olje, slimstoffer, proteiner, sukker, cholin osv.

Mange av egenskapene til denne urten er knyttet til den eteriske oljen, anethol, som mister sine helende egenskaper, og til og med kan bli giftig (kan gi kramper), dersom den isoleres fra de øvrige
virkestoffene og konsentreres. Anislikør laget med denne essensen har ingen medisinske egenskaper, bare giftig effekt på grunn av innholdet av både alkohol og anethol.
Anisfrøene derimot, er fra naturens side uten giftstoffer og kan brukes uten risiko. I tillegg til anethol inneholder frøene fenol, eplesyre, sukker og kolin.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • For fordøyelsessystemet: Anis er arketypen blant medisiurter og virker karminativt (eliminerer luft i tarmen), appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende og magestyrkende. Den motvirker gjæring og forråtnelse i tarmen (1, 3, 4). Anis, karve, fennikel og koriander er bestanddelene i «fire-frø-teen», som Font Quer hevdet at ingen tarmgass kunne stå imot.
  • Til barn og spedbarn på melkediett er uttrekk av anis svært bra mot luft og diaré (2). Det er en god vane å gi anis-uttrekk til disse barna på melkediett.
  • For luftveiene har anis slimutdrivende egenskaper. Den gjør slimet tynnere så det blir lettere å få opp fra bronkiene. Den anbefales for personer med astma og lidelser i bronkiene, og spesielt de som vil slutte å røyke, siden den er en svært god motgift til nikotin og tjære, renser irriterte slimhinner i bronkiene og bidrar til fornyelsen av cellene i slimhinnene (1, 3, 4). Dessuten motvirker den tobakksånde med sin kjølige aroma.
  • For melkekjertlene har den melkedrivende (galaktogen) virkning (1, 3, 4). Bønder gir anis til kuene og sauene sammen med foret. Siden anis også går i melken, kan ammende kvinner hjelpe de små ved å ta anis selv.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i fordøyelsessystemet (det totale). Luftveissykdommer. Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganene.

TILBEREDELSE OG BRUK
Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk med en teskje (3 g) frø per kopp vann. Drikk opptil tre kopper daglig, helst etter måltider. Den kan søtes med honning.

vg01
2. Uttrekk for spedbarn som fortsatt får bare melk. Dette uttrekket lages med 1-2 spiseskjeer tørket frø (3-6 g) i en kvart liter vann (250 ml). Søtes med en teskje sukker (honning bør ikke gis til spedbarn på melkediett). Gis flere ganger i løpet av dagen.

vg01
3. Eterisk olje. Anbefalt dose er 1-5 dråper 2-3 ganger daglig.

vg01
4. Pulver. Opptil 2 g daglig.

OMTALE AV ANIS
Fordøyelsesfremmende og melkedrivende (galaktogen)

Anis ble også kalt «mannen-er-tilbake» – siden menn forlot huset på grunn av konas dårlige ånde og kom tilbake når hun begynte å ta anis… Det er en måte å bruke urten på, som fortsatt er aktuell i dag.

Bruk
Anis er blitt brukt som slimløsende, luftdrivende og krampeløsende middel.

Andre opplysninger
Til skjermblomstfamilien hører også den giftige selsnepen (Cicuta virosa L), som ofte blir forvekslet med giftkjeks (Conium maculatum L.) Et avkok fra selsneperot ble tidligere anvendt utvortes ved behandlingen av hudplager. Dette må imidlertid frarådes på det sterkeste! Selsnepe er nemlig en av våre aller giftigste planter!

GASTRONOMI
Anis anvendes i likørfremstilling, i bakst og som husholdningskrydder.

ADVARSEL
Fremmede frukter må ikke forekomme i drogen, for eksempel giftkjeks (Conium maculatum L.) som inneholder den sterke giften coniin.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.