URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Belladonnaurt (Atropa bella-donna)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Atropa bella-donna L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Søtvierfamilien (Solanaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig urt som tilhører søtvierfamilien (Solanaceae). Den har en tykk, forvedet rotstokk som er brungul på utsiden og hvitaktig innvendig.
Den opprette stengelen blir 50-150 cm høy. Bladene har forskjellig størrelse og er utstående. De skaftete blomstene har klokkeformet/rørformet krone som er brunfiolett på utsiden og med purpurrøde årer. Frukten er et kulerundt bær som til å begynne med er grønt, senere svartglinsende. Den forholdsvis sjeldne varieteten var. lutea Döll har grønngule blomster og mange ganger også grønngule bær.

UTBREDELSE
Ikke i Norge. Enkelte steder i det sydlige Norden er den forvillet på kulturjord.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

DYRKING
Belladonnaurt foretrekker dype, næringsrike, kalkholdige og humusrike, godt bearbeidete skogsåkre med tilstrekkelig høy markfuktighet og solrik beliggenhet. I skyggen blir den kraftigere og får større blader, men planter fra slike voksesteder har et mye lavere alkaloidinnhold. Man kan også få gode resultater hvis man bruker planten som mellomkultur i ungskogbestander. Formeringen skjer hovedsakelig ved såing av frø, av og til ved kløving av rotstokken. Både forbehandlingen av frøene for såing såvel som behandlingen av plantene krever spesielle kunnskaper og erfaring.

INNSAMLING
Kort før blomstringen høstes de nederste, senere de mellomste og til slutt de øverste bladene, ikke sjelden høstes hele planten istedenfor bare de øverste bladene. Høstingen av røtter finner sted først når planten er tre eller fire år gammel. Tørkingen av drogen må skje strengt atskilt fra annet plantemateriale på grunn av giftigheten. For å unngå alkaloidtap og brunfarging av bladene skal temperaturen være ca. 50’C, høyst 60’C. De tørre drogene må beskyttes mot lys og fuktighet. De oppbevares i tette krukker med dobbel bunn med hull i, og med brent kalk under.

DROGER/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia, Herba, Belladonnae, beladonnablad, -urt og -røtter. Drogene har en svakt bedøvende duft. De hører til de droger som på grunn av deres usedvanlige giftighet må holdes isolert fra andre stoffer (separander).

VIRKESTOFFER
Belladonnadroger inneholder de sterkt giftige alkaloidene atropin, l-hyoscyamin og scopolamin, dessuten garvestoffer, organiske stoffer og andre substanser.

OMTALE AV BELLADONNAURT
Bruk
Drogene og tilberedningen av dem inngår i mange farmasøytiske preparater, og dette gjelder også utvunnet, virksomme stoller fra drogene. De må ordineres av lege.

ADVARSEL
Alle deler av planten er sterkt giftige. Man må vokte seg for å forveksle bærene med andre frukter. Akkurat som sopper, forårsaker belladonnaun et stort antall forgiftininger, noen av dem med dødelig utgang.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.