URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Benediktinertistel (Cnicus benedictus)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Cnicus benedictus L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne ettårige, 30-60 cm høye, hårkledte planten som tilhører kurvblomstfamilien (Asteraceae) har et tistellignende utseende. Rotstokken er rødbrun. Stengelen er sterkt forgrenet. Jord- og stengelbladene er spydformete med taggete tanner. Blomsterkurvene inneholder rørformede blomster.
Nøttene er utstyrt med en uskaftet hårpensel. Blomstringstid mai-september.
Smaken er meget bitter og lukten sterkt krydderaktig.

UTBREDELSE

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-september.

DYRKING
På middels fuktige jorder med høyt kalkinnhold og på solfylte og varme steder finner man passende voksesteder for benediktinertistelen. Den sås om våren med en avstand mellom radene på 30-50 cm. Jorden mellom plantene må lukes inntil de blir store nok til å klare seg selv.

INNSAMLING
Hele urten eller bladene kan samles inn flere ganger i året. Til å begynne med samles bare jordbladene inn ved at man skjærer dem av 5-10 cm over bakken, avhengig av bladskaftets lengde og hvor tilsølt urten er. Senere høstes stengelbladene og til slutt, ved den siste avskjæringen, de blomstrende grenspissene, som dog ikke må blandes med bladdrogen. De kraftigste eksemplarene lar man stå igjen som frøplanter. Det innsamlete materialet tørkes i et tynt sjikt ved ca. 30’C. Vanligvis samler man ikke inn hele planten siden aksene og grenene er meget tykke og kjøttfulle og derfor har vanskelig for å tørke.
Drogen oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Cardui benedicti, benediktinertistelurt. Drogen er luktfri og har en bitter smak.

VIRKESTOFFER
Benediktinertistel inneholder bitterstoffet cnicin, garvestoffer, slim, eterisk olje og andre stoffer.

OMTALE AV BENEDIKTINERTISTEL

Bruk
Benediktinertistel inngår som en viktig bestanddel i mange mageteer og alkoholiske urteekstrakter samt i enkelte bitterlikører. Man mener at den virker fordøyelsesfremmende, nervestyrkende og at den bedrer stoffskiftet. Ved febersykdommer har man oppnådd gode resultater ved anvendelse av drogen. I teblanding med ryllikte og sikori ordineres benediktinertistel av og til ved appetittløshet. Drogen øker utskillingen av urinsyre. Dette er årsaken til at den ordineres ved gikt, revmatisme osv. Medisindrikker som har vært tilberedt av benediktinertistel er blitt anvendt som styrkemiddel. Utvortes mener man at saft som er tilberedt av friske blad gir raskere leging av langvarige sår, hudutslett osv.

Andre opplysninger
De tørre plantedelene kan forårsake ubehagelige rifter i svelget.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.