URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Berberis (Berberis vulgaris)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Berberis vulgaris L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Berberisfamilien (Berberidaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Tornet busk i berberisfamilien, hvor de forskjellige artene har tre eller fem torner nedenfor hvert bladfeste. Gule blomster og ovale, små og røde eller lilla bær som vokser i klaser. Barken på stammen og røttene er gulaktig og har vært brukt til farging av ull og andre stoffer.

UTBREDELSE
Tørre steder i lavlandet til Trøndelag.

INNSAMLING
Samles i juni – august.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Bær, blader, men hovedsaklig barken. Barken på røttene.

INNHOLDSSTOFFER
Bortsett fra bærene, inneholder hele busken svært aktive alkaloider, som kan være giftige.
BÆRENE inneholder glukose og fruktose (levulose), C-vitamin, samt sitron- og eplesyre. Inneholder ikke alkaloider.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Barken på røttene er den delen hos berberis som inneholder mest berberin, og som har følgende egenskaper:

  • GALLEDRIVENDE OG FORDØYELSESFREMMENDE.
 Ved at den styrker galleblærens tømmeegenskaper, demper den belastningen på lever- og gallesystemet, noe som gir god effekt ved oppblåst mage (1). Barken på røttene styrker fordøyelsen og øker appetitten.
  • AVFØRENDE. Den er fin mot forstoppelse som skyldes ubalanse i gallesekresjonen (1).
  • Styrkende for hjerte og kretsløp. Den har tradisjonelt vært brukt som STYRKEMIDDEL ved utmattelse og febersykdommer (1).
  • URINDRIVENDE OG FEBERNEDSETTENDE. Men med mild effekt (1).
  • Berberisbær, både friske og som saft eller sirup, er en forfriskende tørsteslukker. De har en mildt AVFØRENDE effekt. Siden bærene er febernedsettende, styrkende og forfriskende, er berberissaft og sirup er ideelt for mennesker med feber (2, 3).

Berberis bør plukkes om sensommeren eller høsten. De inneholder ikke alkaloider, og kan derfor spises ubegrenset.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Virker på blære, lever og nyrer. Dette middel virker best i homøopatisk dose. Et meget bra middel mot venstresidig nyrebesvær. Nyrestein og nyregrus. D. 6 eller D. 30.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Utmattelse og asteni (styrkende behandling).

TILBEREDELSE OG BRUK
Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk eller avkok med 40 g bark av røttene per liter vann. Maksimal dose er tre kopper daglig.

vg01

2. Sirup laget av moste og silte bær tilsatt dobbel mengde sukker for å forhindre gjæring. Sirupen kan brukes som tørstedrikk hele året.

vg01
3. Gelé. Av berberisbær lages også den mest delikate gelé.


OMTALE AV BERBERIS
God for fordøyelsen, styrker appetitten

Når man går i tørt fjellandskap, kan man støte på denne busken. Den virker frastøtende på grunn av de lange tornene, men har et utsøkt bær, en forfriskende gave fra naturen, som turgåere kan glede seg over til langt utpå høsten. Bærene har delikat farge og smaker litt sur-søtt.

ADVARSEL
På grunn av innholdet av berberin, en alkaloid som ligner morfin, må røttene på barken brukes med forsiktighet, og de anbefalte dosene må aldri overskrides.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.