URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Bergmynte (Origanum vulgare)

LOKALNAVN
Kung, bergkonge, bergmynte, godgras, kong, konglegras, kongsgras, konning, kungsgras, mynte, røyspost, skarmynte, skavmynte, skogmynte, skorakung, St. Olavs mønte, ølkom.

VITENSKAPELIG NAVN
Origanum vulgare L.

SYNONYMER
Origanum creticum L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Norrønt: Konungr
Svensk: Kungsmynta

Dansk: Almindelig merian

Finsk: Minttu
Tysk: Gemeiner Dost

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Origanum kommer av oros, fjell, og ganos, pryd. Artsnavnet vulgare betyr alminnelig. Opprinnelsen til det norsk navnet kung er uklar, men det har i hvert fall ikke noe med konge å gjøre. Det kan stamme fra latin cunila, navnet på hagemerian (Origanum majorana). Lokalnavnet røyspost viser til røys som voksestedet for bergmynte, og post til den aromatiske duften som hos pors.

FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige, hardføre, velluktende urten, som tilhører leppeblomstfamilien (Lamiaceae), overvintrer med en smal, forgrenet og vedaktig rot, som vokser på skrå i jorden.
Den 20-60 cm høye, opprette stengelen har parvis motsatt blad. Den har små blader som vokser kransstilt på hvert ledd på stengelen, og små, lyst purpurfargete (lilla-rosa) blomster som sitter i en kvast- eller hodelignende samling. 
Jo tørrere og varmere voksested, desto mer rødfiolett blir blad og blomster. I skygge blir bergmynte blåfiolett og noe høyere. Blomstringstid juli-august. Bergmynte gir et verdiullt bifôr.

UTBREDELSE
Bergmynte er varmekrevende og vokser derfor på sørvendte tørre bakker, berg, steinete og svært karrige steder. Den trives på karrige steder og kan vokse rett ut av bergveggen. På Østlandet nord til Nord-Fron og Lom, også i det indre av Vestlandet nord til Meløy, til Sørfold og Ballangen i Troms.

Vi finner den i egne plantesamfunn, såkalt «kungsfølge», med følgende arter: Bakkemynte, fagerknoppurt, filtkongslys, mørkkongslys, kantkonvall, kransmynte, leddved, prikkperikum, rødkjeks, skjellrot, skogerteknapp, tettstarr og tjæreblom.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

DYRKING
Bergmynte foretrekker tørre bakker på solrike steder. Formeringen foregår ved frøsåing på voksestedet eller vegetativt ved stiklinger.

INNSAMLING
Den blomstrende urten eller hos de eldre plantene bare de blomstrende stengelspissene samles inn. Tørkingen må foregå temmelig raskt ved høyst 35’C, og da skal materialet ligge i et tynt lag eller være sammenbundet i knipper. Den ferdige drogen må beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares i tette krukkerf Bergmynte blir ofte angrepet av skadedyr. Skadde eller deformerte plantedeler må ikke innsamles.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Origani, oregano. Blomsterklasene. Drogen har en behagelig duft og en krydderaktig smak.

INNHOLDSSTOFFER
Bergmynte inneholder blant annet garvestoffer, bitterstoffer og flyktig (eterisk) olje, som gir den karakteristiske oreganoduften. Eterisk olje (hovedbestanddeler thymol, cymol og carvacrol/karvakrol). Inneholder også flavonoider og ursolsyre.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Noe antibakteriell virkning. Virker beroligende, krampeløsende og karminativ (eliminerer tarmgass). Antirevmatisk effekt.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Fordøyelsesbesvær: Nervøst betinget fordøyelsesbesvær (dyspepsi), oppblåsthet, kramper eller kolikk i fordøyelsesorganene (1, 3).
Siden den eliminerer tarmgass, er den et godt krydder i retter med belgtrukter, og også på pizza og i supper (1).
  • Luftveislidelser med tørr eller irritert hoste, som halsirritasjon (laryngitt) eller kikhoste.
    Bergmynte har også slimutdrivende, hostelindrende og slimløsende virkning, brukt både utvortes og innvortes (1, 2, 3).
  • Muskelsmerter, stiv nakke og lumbago: Urten brukes utvortes som omslag (5) og som hudmassasje (6).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i fordøyelsessystemet (det totale).
 Luftveissykdommer.
 Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet.

TILBEREDELSE OG BRUK
Innvortes bruk

vg01

1. Krydder. Tørkede blader av bergmynte brukes i forskjellige matretter.

vg01
2. Uttrekk med 15-20 g per liter vann. Drikk én kopp etter hvert måltid.

vg01

3. Eterisk olje. Anbefalt dose er 4-6 dråper 3 ganger daglig.


Utvortes bruk

vg01
4. Dampinhalasjon ved luftveislidelser med en håndfull av urten i kokende vann.

vg01

5. Omslag. Malt eller most urt varmes i en bolle, legges på et stykke gas som så legges på det vonde eller betente området.

vg01
6. Massasje, med noen dråper eterisk olje rett på det vonde området.


OMTALE AV BERGMYNTE
Bergmynte ligner merian, men i motsetning til sistnevnte, er denne viltvoksende. 
Bergmynte har vernet mot mye slags ondskap. Den har alltid vært en god krydderplante, ikke ulik oregano i smak og lukt. Kung er et annet mye brukt navn på bergmynte.

Kultur og tradisjon
I germansk folketro ga bergmynte vern mot det onde øye og holdt djevelen vekk. En bukett bergmynte bundet til stakken holdt heksene unna ved sankthanstider. For kvinner ga den vern i kritiske perioder som i bryllup og i barsel. Best var det å blande bergmynte med andre urter slik at det ble ni i tallet. Ni er et magisk tall, blant annet fordi det er tre ganger lykketallet tre.

Folkemedisin – fordøyelsesfremmende og antirevmatisk
Bergmynte er blitt anbefalt mot en rekke sykdommer og plager som luftveisplager, hjerteproblemer, fordøyelseproblemer, menstruasjonsproblemer, betennelser, gulsott, tannverk og spoleorm. Den skulle også virke beroligende, stimulere appetitten, virke krampe- og slimløsende og svette- og vanndrivende.
Bergmynte-te eller knuste blader i honning skulle hjelpe mot luftveisproblemer og øresus. Te ble derfor brukt som gurglevann. Planten er i dag fortsatt i bruk mot for kjølelse, bronkitt og luftveisinfeksjoner.
Røyk av bergmynte ga mennesket sunnhet, godt humør, et lyst sinn, arbeidslyst og tilfredshet i hjertet. Linné tilrådde bergmynte som styrkende og rensende.

Fotbad
Fotbad i låg av bergmynte var gunstig for ømme føtter. 
Barselkonen ga den fødende et fotbad før fødselen ble satt i gang.

Bruk
Drogen inngår i aromatiske urteblandinger og i enkelte andre farmasøytiske preparater. Den regnes for stoffskiftestimulerende, luftfordelende og krampeløsende. Utvortes er den blitt anvendt til fremstilling av gurglevann og til inhalasjoner. I blanding med kratthumleblom, åkersnelle og eventuelt dauvnesle og salvie er bergmynte blitt brukt til vask av kløende utslett (for eksempel utslett i hodebunnen) og til omslag og bad ved eksem og andre hudsykdommer.

Annen bruk
I kosmetikkindustrien blir kung brukt til å produsere gurglevann og badesjampo. Men ikke alle er like glad i oregano-duften. Både møll og maur skyr lukten, og planten kan derfor brukes som insektmiddel.
Kung er en meget god bieplante som gir mye og god honning.
Kung markerer seg med en vakker farge og en staut profil.

Farging
Planten ble brukt til farging.

GASTRONOMI
Israelittene brukte sannsynligvis bergmynte ved påskeofferet.
 I Italia har oregano lange tradisjoner i pizza og pasta.
Nest etter karve er bergmynte vår viktigste viltvoksende krydderplante. Planten brukes når fårekjøtt og fisk blir lagt ned til salting, til kokt fisk og lever. Den er krydder til pølse, rull, blodmat, supper, sauser, grillmat, kokt fisk fiskelever og fremfor alt pizza og pasta. Øl krydret med bergmynte ble ikke surt.

ADVARSEL
I drogen må ikke den nærbeslektede merian (Majorana hortensis Moench, syn. Origanum majorana L.) forekomme. Denne planten er en ettårig plante som dyrkes ofte og gir urtedrogen Herba Majorana, som er rikholdig på eteriske oljer. Merian er et skattet kjøkkenkrydder.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.