URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Bjørk (Betula spp.)

De to bjørkeartene Vanlig bjørk (Betula pubescens) og Hengebjørk (Betula pendula) har like medisinske egenskaper og omtales derfor sammen på denne siden.

VITENSKAPELIG NAVN
Betula spp.

VANLIG BJØRK
Betula pubescens Ehrh.

Synonymer
Betula alba L.
Betula callosa Notö
Betula carpatica Willd.
Betula concinna Gunnarsson
Betula coriacea Gunnarsson
Betula czerepanovii N. I. Orlova
Betula glutinosa auct.
Betula odorata Bechst.
Betula tortuosa auct.

HENGEBJØRK
Betula pendula Roth.

Synonymer
Betula verrucosa Ehrh.
Betula alba L.

LOKALNAVN
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Bjørkefamilien (Betulaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Elegant løvtre i bjørkefamilien (betulaceae). Mest synlig er den hvite barken, som faller av i tynne flak.
De unge grenene henger (derfor kalles treet Betula pendula), med små knopper som har gitt et annet vitenskapelig navn:
Betula verrucosa. Hann- og hunnblomster vokser på samme tre.

UTBREDELSE
Både i lavlandet og i fjellet. Mange arter. Hele Norge.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, knappene, sevjen og barken. 
Blader som te. 1 spiseskje blader til 1/4 l vann. 3 kopper pr. dag.

INNHOLDSSTOFFER
Bladene og knoppene hos bjørketreet inneholder hovedsakelig flavonoider (miricitrin og hyperosid). I tillegg bitterstoffer, katekine tanniner og eteriske oljer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende virkning (generelt væskeutdrivende).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Te av blader er et vanndrivende middel, og brukes mot nyre og blærelidelser, gikt og reumatisme.
Ødem. De bidrar til å drenere bort væske i kroppen, spesielt ved nyre- og hjertesvakhet (1). I motsetning til kjemisk framstilte urindrivende medikamenter, vil ikke uttrekk av bjørkeblader føre til store tap av mineralsalter via urinen, og heller ikke vil det irritere vevet i nyrene. Derimot kan det bygge opp vevet og dempe betennelse, og også redusere mengden eggehvitestoff (albumin) i urinen, som kan øke ved nyresykdommer (nefrose).

  • Uttrekket er også effektivt ved pre-menstruelt syndrom (PMS) (1). Når man tar det noen dager før menstruasjon, vil urinmengden øke og opphovning i vevet avta, spesielt i bena, magen og brystet.
  • Nyrestein. Uttrekk laget av blader og knopper fra bjørketre kan drive ut nyregrus og hindre dannelse av nyrestein (1). Det har vist seg at disse urteteene i noen tilfeller kan løse opp nyrestein. Bruk av uttrekk anbefales både mot nyrekolikk og som forebyggende middel mot dannelse av nyrestein.
  • Blodrensende. Bladene og knoppene fra bjørketreet fjerner giftstoffer fra blodet, som for eksempel urinsyre. Derfor anbefales uttrekk mot gikt og leddbetennelse (1).
  • Hudlidelser. På grunn av de blodrensende egenskapene som virker innvortes, anbefales de mot uren hud og ved kronisk eksem og cellulitter (1). Avkok av barken brukes mot kroniske hudsykdommer. Fysiologisk virkning er blodrensede og vanndrivende.
  • Åpne sår. Ved utvortes behandling med kompresser virker tanninene i blader og knopper bakteriedrepende og sårhelende (4).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 20-50 g blader og/eller knop- per per liter vann. Drikk opptil én liter daglig.
 Siden uttrekket kan smake litt surt, kan det søtes med litt honning eller brunt sukker. Når det tilsettes 1 g natron, vil effekten i bjørketeen øke. Dette skyldes at komponentene løses bedre opp i et basisk (alkalisk) miljø.

vg01
2. Avkok av bark med 50-80 g per liter vann. Kok til væsken er redusert til halvparten. Drikk 2-3 kopper daglig, søtet med honning.

vg01
3. Sevje. Fortynnes med vann (1 :1). Saften må ikke gjære.

vg01
4. Kompresser på huden, med samme uttrekk som forklart til innvortes bruk.

OMTALE AV BJØRK
Et godt middel mot nyrekolikk

Dette treet har mye å by på. Veden, og spesielt trekullet, er svært bra. Barken er vannfast, så gjetere brukte den til kopper og laget til og med overtrekkssko av den, som de brukte vinterstid.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.