URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Bjørnebær (Rubus fruticosus)

LOKALNAVN
Bjønnbær, bjønnkjeksbær, bjønnlegg, brannbær, kjeksbær, kølabær, jonsokbær, jønsebær, trollbring, trollbrogn, trollbær

VITENSKAPELIG NAVN

Rubus fruticosus L. coll.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Björnbär

Dansk: Brombær
Islandsk: Brómber, Hrútaber

Finsk: Karhunvatukka
Engelsk: Bramble, blackberry
Tysk: Brombeere

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Rubus er fra 149 f.Kr. Artsnavnet fruticosus betyr meget busket. Bjørnebær er en stor gruppe arter, men få av dem er skilt ut. I praksis kalles de oftest bjørnebær, men det norske navnet har ingen sikker opprinnelse. Det eneste måtte være at fargen på bæra har bidratt til navnet.

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Bjørnebær er en formrik gruppe halvbusker med variasjoner i vekst og torner, den har ca. 90 “små-arter” som danner bastarder seg imellom.
Tornete, opptil 150 cm høy busk som tilhører rosefamilien (Rosaceae). Avhengig av arten kan årsskuddene bli rundt meterlange. Den har bakoverbøyde grener som blir forvedet etter hvert og som slår rot ved berøring mot bakken. Bladene har kraftig nervatur. Hvite eller (ofte) rosa blomster med 5 kronblader på hver , sitter i glisne klaser.
Bæra kan ha forskjellig smak og størrelse. De svarte, sammensatte fruktene som kalles bjørnebær, består av mange små steinfrukter. De er svarte og glinsende. Flere små mørkerøde eller svarte bær med én stein i hver. Blomstringstid juni-juli.

UTBREDELSE
Steinete steder/steinurer, tørre bakker og i småskog. På strender i Syd-Norge. I kyststrøk fra ytre strøk av Oslofjorden til Vest-Agder.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-juli.

INNSAMLING
Under blomstringen samler man inn unge friske blad og om høsten de modne, svarte fruktene. Bladene tørker man enten rett etter plukkingen eller man lar dem først visne noen dager. Da blir de noe mørkere og avgir en ubehagelig duft. Mange ganger bres bladene ut i et tynt sjikt, og de tørker i solvarmen én dag. Deretter ferdigtørkes de i skyggen eller i tørkerom. Bladene må ikke snus når de tørker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Rubi fructicosi, bjørnebærblad. Bladene, unge skudd og bæret (bjørnebær). Drogen er luktfri og har en snerpende smak.

INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder blant annet mye garvestoff, flavoner og litt flyktige (eteriske) oljer, organiske syrer (eple-, oxal- og melkesyre) og andre stoffer. Bladene og de unge skuddene inneholder store mengder tannin. I tillegg til tannin, inneholder bærene sukker (glukose og levulose), provitamin A, vitamin C og organiske syrer (sitronsyre, melkesyre, ravsyre, også kalt succinic syre, eplsyre, oksalsyre og salisylsyre).

EGENSKAPER OG VIRKNING
Har sammentrekkende virkning, bladene er bra til sårbehandling.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Hemorroider. Et avkok av både BLAD og UNGE SKUDD fra bjørnebær kan brukes lokalt i sittebad eller kompresser for å dempe betennelser og motvirke blødninger (5).
  • Diaré, mage-tarmkatarr (gastroenteritt) og tykktarmbetennelse (kolitt), på grunn av de spesielt gode sammentrekkende egenskapene.

De UNGE SKUDDENE og BLADENE (1) er mer sammentrekkende enn BÆRENE (3, 4), men alle tas gjerne samtidig for bedre virkning og på grunn av den gode smaken på bærene.
Barn med diaré kan få noen spiseskjeer med bjornebærsaft (3) eller sirup laget av saften (4).

  • Febersykdommer. FRUKTSAFTEN (bjørnebærene) virker oppkvikkende og styrkende, derfor anbefales den til mennesker som er svekket på grunn av sykdom, og også ved febersykdommer (3).
  • Lidelser i munn og svelg. Både avkok av BLADENE og UNGE SKUDD (1). Unge, grønne skudd (2) og BÆRENE (3) har svært god effekt på munnsår, og også tannkjøttbetennelse (gingivitt), betennelse i munnslimhinnen (stomatitt), svelget (faryngitt) og i mandlene (tonsillitt).
  • Hudlidelser, sår og verkebyller. Prøv kompresser eller bad med avkok (5) eller grøtomslag med moste BLADER (6). Dette er et godt sårmiddel.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Tarmsykdommer. 
Munn- og tannsykdommer.
 Øre-, nese og halssykdommer. 
Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK
Innvortes bruk

vg01
1. Avkok med 30-50 g unge skudd og/eller blader per liter vann, kokes i ti minutter. Drikk opptil tre kopper daglig.

vg01

2. Unge skudd om våren. De kan spises direkte og virker helende allerede idet de kommer i kontakt med munnslimhinnen.

vg01
3. Bjørnebærsaft. Drikk den frisk. Mengden kan variere fra ett til tre glass om dagen.

vg01
4. Sirup. Tilberedes ved å tilsette sukker som utgjør to ganger vekten av saften, helst brunt sukker. Varm opp til sukkeret er helt oppløst.
Både bjørnebærsaft og bjørnebærsirup blandes vanligvis med avkok for bedre effekt og for å få mer smak på sirupen.

Utvortes bruk

vg01
5. Avkok, litt mer konsentrert (50-80 g per liter) enn til innvortes bruk. Brukes som kompresser, sittebad, munnskylling og gurgling.

vg01
6. Grøtomslag laget av moste blad. Legg dem på det vonde hudområdet.

OMTALE AV BJØRNEBÆR
Bjørnebær hører sommeren til. Syltetøyet er en delikatesse, men bare de som bor langs den sørlige kyststripen får nyte godt av dette eksklusive bæret.

Virker lindrende på hemorroider og stoppende på diaré
Dioscorides anbefalte bjørnebærblad mot hemorroider, og selve bjørnebærene har lange tradisjoner som næringsmiddel og er et ideelt, naturlig søtningsmiddel for både barn og voksne.
Det finnes omtrent hundre forskjellige bjørnebærarter, og alle har de samme egenskapene.

Folkemedisin
Friske blad ble lagt på sår og verkebyller.
Avkok av blad ble brukt som ansiktsvann og som gurglevann mot betennelse i munn og svelg.
Te av bladene ble brukt ved katarr, diaré, tarmbetennelse, mageblødning, blodgang og kraftig menstruasjon.
Bæra virket beroligende og vanndrivende, og bjørnebærsaft var godt mot diaré, hemorroider og ved ormebitt.

Skudd fra bjørnebærbusken som antirøykemiddel
Røykere som vil slutte med den usunne vanen, kan prøve en ny metode for å slutte å røyke. Legg et ungt skudd fra bjørnebærbusken mellom leppene og sug sakte på det. 
Den sur-søte smaken fra skuddene gir en slags motvilje mot tobakk, og demper røykesuget, i det minste mens man har skuddet i munnen.

Bruk
Teen, som tilberedes av bladene, brukes ved mage- og tarmkatarr.
Fruktene har urindrivende virkning og brukes til fremstilling av safter og siruper.
Gjærede blader kan anvendes som tetilsetning.

GASTRONOMI
Gjærede blad kan brukes som tetilsetning. Bjørnebær utvikles over en lengre periode og må derfor høstes i flere omganger. I bæra er det både vitamin C, eple- og oksalsyre.
Aromaen er best i fullmodne bær som vi bruker til å lage syltetøy, marmelade, gelé, saft, vin og likør. Sukrede bjørnebær kan fryses.
Det finnes kultiverte bjørnebær med jevnstore bær for dyrking i småhager. Og supermarkedenes boysenbær ligner til forveksling.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.