URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Brennesle / Stornesle (Urtica dioica)

LOKALNAVN
Brenn, brennegras, brennejle, brennekopp, brennenet, brennenot, brennesjle, brennesle, brennetu, brenngras, brennhassel, brennhette, brennhuttie, brennhøtt, brennokle, brennpokka, hetto, nesle, netle, njåsjle, nåtla

VITENSKAPELIG NAVN

Urtica dioica L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Brännäsla
Dansk: Stor nælde
Finsk: Nokkonenil
Islandsk: Stórnetla

Engelsk: Stinging nettle
Tysk: Grosse Brennessel

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Urtica kommer av urer som betyr brenne og er fra det gamle (50 f.Kr.) latinske navnet på nesle. Artsnavnet dioica kommer av di som betyr to og oikois som betyr hus.
 Nata er et germansk ord for å knytte, og ordene nesle, nett og not kan avledes av dette. Tidligere ble stornesle brukt til å lage nett, og en sammenheng med ordet nata er derfor sannsynlig.

FAMILIE
Neslefamilien (Urticaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige urten tilhører neslefamilien (Urticaceae) og har et krypende, meget forgrenet rotsystem. Stornesle er særbu. De 30-100 cm høye stenglene har motsatte, hjerteformete og spisse blad med sagtakket kant. Både de firkantede stenglene og bladene er dekket med brennende hår. Brennhåret er én lang, hul celle der celleveggen er fylt med kiselsyre. Ved berøring brytes tuppen av «kiselnålen», ut sprøytes blant annet histamin, og vi får en kløende smerte.
Blomstene er svært små, grønne og uanselige, og sitter i lange aks i bladhjørnene. Frukten er en nøtt. Stengel og blad er forsynt med brennhår. Blomstringstid juni-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-september.

UTBREDELSE
Kratt og urer, og på dyrkete steder. Best på feit, nitrogenholdig jord, ved gjødselhauger, rundt stall og fjøs, og den følger menneskene til utedo. Den sprer seg lett. Hele landet, på Hardangervidda til 1200 moh.

INNSAMLING
Samles helst mens den er liten, gjerne tidlig på våren. Hele planter eller bare blad samles inn flere ganger i året. Ved innsamlingen bør man beskytte hendene ved å bruke hansker. Man slår eller klipper ned unge, friske bladbærende skudd som ikke bør være høyere enn 40 cm. Bladene høstes ved at man plukker dem eller river dem av fra stenglene (ovenfra og ned). Det innsamlete materialet tørkes ved opptil 60’C. Fargen må ikke forandre seg. Drogen beskyttes mot lys, fuktighet og insekter ved å oppbevares i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia, Herba Urticae, stornesleblad og -urt. Hele urten, spesielt bladene (unge blader), frø, rota. I tørket og i fersk tilstand tidlig på våren. Drogene er luktfrie og har bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Hårene på stornesle inneholder histamin (1%) og acetylkolin (0,2-1 %), begge stoffene produseres også i kroppen og spiller en aktiv rolle i sirkulasjons- og fordøyelsesprosessen, da som nevrotransmittere i det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet. Ca. 10 mg av disse stoffene er nok til å skape en hudreaksjon.
Bladene er rike på klorofyll, den grønne fargen hos plantene, og den kjemiske strukturen ligner i stor grad hemoglobin (rødfargen i blodet).
De er rike på mineralsalter, spesielt jern, fosfor, magnesium, kalsium og silikon, som gjør dem urindrivende og blodrensende. De inneholder også vitamin A, C og K, maursyre (eller metansyre), tanniner og andre stoffer som ennå ikke er studert. Innholdet i disse stoffene gjør storneslen til en av de mest anvendelige medisinske urtene.

Garvestoffer, kisel-, maur- og andre syrer, slim, voks, provitamin A, ganske mye vitamin C og klorofyll som man fremstiller afyton av (fyton er en komponent i vitaminene E og K), acetylcholin og histamin (når brennhårene rives av).

EGENSKAPER OG VIRKNING
Neslen er en av våre fineste urter og matplanter. Inneholder mange mineraler og er særlig rik på vitaminene A og C. Fremmer melkeytelsen hos diende kvinner. På grunn av sitt gode jerninnhold er den også ypperlig mot for lav blodprosent. Den er blodrensende og virker derfor gunstig ved diverse former for eksem, både innvendig og som avkok til å vaske utslettet med. Frøene kokt i vann eller melk er et godt middel mot mark i magen. Godt middel mot leddreumatisme (gjerne sammen med løvetann og bjørkeblader), kronisk hoste og for sterk menstruasjon. 
Prøv den som suppe eller stuing, kjempegodt og sunt (og helt gratis).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Blodrensende, urindrivende og alkaliserende. Anbefales ved revmatiske lidelser, gikt, artritt (leddbetennelse) nyrestein, nyregrus, og som regel alltid når det kreves blodrensende eller urindrivende behandling (1, 2). Stornesle virker sterkt alkaliserende på blodet, og gjør at kroppen lettere kan kvitte seg med slaggstoffene fra stoffskiftet relatert til disse lidelsene.
    Innvortes bruk av urten kan kombineres med kompresser eller omslag på de vonde leddene.
  • Antianemisk. Den brukes ved anemi forårsaket av jernmangel eller blodtap (1, 2). Siden stornesle inneholder jern og klorofyll, som er styrkende og oppbyggende og også stimulerer produksjonen av røde blodlegemer, er den bra for rekonvalesenter, ved underernæring og utmattelse.
  • Sammentrekkende (den trekker sammen blodårene) og hemostatisk (blodstillende), spesielt anbefalt ved blødninger fra livmor (1, 2) og nese. Den er svært fin for kvinner med sterke menstruasjonsblødninger. Vi gjør likevel oppmerksom på at sterke blødninger må undersøkes av lege.
  • God for fordøyelsen. Den har god effekt mot dårlig fordøyelse som skyldes svake eller sviktende fordøyelsesorganer (1, 2). Stornesle inneholder små mengder sekretin, et hormon som produseres i spesielle kjertler i tynntarmen, og som stimulerer sekresjonen av safter fra bukspyttkjertelen, samt bevegeligheten i både magen og galleblæren. Dette forklarer hvorfor stornesle hjelper på fordøyelsen og opptaket av mat.
  • Astringerende (sammentrekkende). Med godt resultat er den blitt brukt mot kraftig diaré forårsaket av kolera (2). Stornesle virker mot alle typer diaré, kolitt (tykktarmbetennelse) og dysenteri.
  • Hypoglykemisk (blodsukkersenkende). Flere forsøk på pasienter, viser at stornesle senker blodsukkernivået (1, 2). Den kan ikke erstatte insulin, men bidra til at dosen med antidiabetisk medisin kan reduseres.
  • Melkedrivende. Den øker melkeproduksjonen til ammende kvinner (1, 2, 4), derfor anbefales den til dem som ammer.
  • Mykgjørende. På grunn av den lindrende effekten, anbefales den ved kroniske hudlidelser, spesielt eksem, utslett og kviser (3, 4). Brukes den som kompresser eller omslag. blir resultatet enda bedre om den i tillegg tas oralt (2).

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK
For å berolige dem som frykter denne planten, kan vi opplyse om at den slutter å brenne 12 timer etter at den er plukket, og den kjennes da som fløyel..

Innvortes bruk

vg01
1. Frisk saft. Dette er den beste måten å utnytte de medisinske egenskapene på, spesielt den blodrensende effekten. Saften lages ved å presse bladene eller kjøre dem i en blender. Drikk et halvt til ett glass om morgenen, og ett om formiddagen.

vg01
2. Uttrekk med 50 g per liter vann trekkes i 15 minutter. Drikk 3-4 kopper daglig.

Utvortes bruk

Urtebehandling

vg01

3. Hudvann, påfør saften på det vonde området.

vg01

4. Kompresser, dyppes i saft og legges på det vonde området. Skift dem 3-4 ganger daglig.

vg01
5. Nesetampong. Dypp et stykke gas i neslesaft, rull sammen til en tampong og før den forsiktig opp i nesen.

vg01
Med et knippe stornesle kan du slå lett på ledd som er angrepet av betennelse eller revmatisk lidelse (kne, skulder, osv.). Da vil det skje en tydelig reaksjon, ved at blodet trekker ut i huden og avlaster det dypereliggende vevet.

OMTALE AV STORNESLE/BRENNESLE
En urt som forsvarer seg – og oss…
 Stornesle har vært viktig både om tekstilplante og som legemiddel. Mot reumatisme rullet en seg naken i en åker med storneesle. Om våren, når næringsinnholdet i de unge bladene er på topp, bør neslesuppen stå på bordet.

Det er en skam at så mange mennesker unngår storneslen, eller brennneslen, som vi også kaller den, og til og med kaller den ugress. De skulle bare vite om alle de gode egenskapene til denne urten som de mener er så hissig!
 Stornesle er en av primadonnaene innen fytoterapien. De spesielle hårene har gjort den kjent, selv blant blinde, og det er herfra den har fått navnet “blindes urt”.

Kultur og tradisjon
Neslen er en flittig gjest i litteraturen. Det er ofte dens ubehagelige sider som trekkes fram. Henrik Wergeland (1808-1845) for eksempel betegner storneslen som aggressiv og har nevnt den 27 ganger i sin diktning. I et dansk ordtak heter det: neslen brenner både venn og uvenn.
Tove Lie (1942-) har, i sitt dikt tilegnet nesle og vassarv, et mer forsonlig forhold til den forhatte planten: I naturen finnes ikke ett eneste ugress. I Turlistens klagan synger Cornelis Vreeswijk (1937-1980) om nässlor från Vikens kant, og vår gamle salmedikter H.A. Brorson har brukt planten som metafor i en av sine salmer.

Bruk
Man har ment at stornesle har en velgiørende virkning ved sykdommer i urin- og åndedrettsorganene, mage-tarmkatarrer med kolikksmerter og andre fordøyelsesforstyrrelser. Stornesledrogen stimulerer også dannelsen av røde blodlegemer. Hakkete, unge stengelspisser gir en velsmakende, spinataktig
grønnsak. I enkelte områder har man om sommeren pakket smør og kjøtt i stornesleblad for at disse produktene skulle holde seg lenger ferske. Et populært middel i gammel folkemedisin var å slå revmatiske ledd med friske, bladbærende storneslestengler eller å legge stornesleomslag over det smertefulle stedet.
Man har ment at man kan stimulere hårveksten ved å vaske håret med stornesleavkok.

Blomsterspråket
Ikke overraskende er stornesle i blomsterspråket et symbol for blant annet ondskap. Men den kan også formidle andre budskap.

Folkemedisin
De to greske legene Hippokrates (ca. 460-377 f.Kr.) og Dioskorides (1. århundre) anbefalte begge stornesle, og i folkemedisinen ble den brukt til å kurere en rekke sykdommer og plager.
 Det ble laget avkok av blader og stengel, som ble drukket eller brukt i neslebad. Også frø og rot er blitt brukt.
 Mest spektakulært sett med dagens øyne var rådet om å piske huden med brennesle eller rulle seg naken i en «nesleåker» for å kurere reumatisme.
I signaturlæren heter det at «likt helbreder likt». En vri på dette er ordtaket: med ondt skal ondt fordrives. Planten ble derfor tillråd mot alle brennende smerter. At avkoket skulle fremme skjeggveksten må også tilskrives signaturlæren, ettersom plantens overflate er hårete.

Nesleavkok ble brukt i neslebad. Det skulle bedre blodsirkulasjonen, og et neslefotbad skulle være godt for ømme føtter. Sterkt avkok og sjampo var fint til hårvask. Det ga et blankt og fyldig hår, styrket hårveksten og virket mot flass.
 Stornesle inneholder blant annet garvestoff (særlig i jordstengelen) og opplagsnæringen inulin som stimulerer galleblære og lever. Den inneholder også kiselsyre, samt histamin og maursyre som begge er knyttet til plantens ubehagelige evne til å «brenne» folk.
Stornesle ble sagt å fremme melkeytelsen hos diende kvinner, senke blodsukkerinnholdet ved ødem, reumatiske lidelser og mild diabetes og være gunstig ved lav blodprosent.
Avkok ble brukt innvortes mot tannverk, luftveissykdommer, nyresykdommer, indre blødninger, jernmangel, prostatabesvær og podagra (urinsyregikt). Stornesle ble anbefalt i teblandinger til høstens og vårens «blodrensekurer». Avkok eller knuste blad ble smurt på utvortes mot hundebitt, eksem, kløe og fregner. Omslag med frisk storneslesaft ble lagt på byller, kviser og hemorroider.
 Endelig skulle avkok av stornesle rense Lænderne og fremkalde sandselige Lyster, dvs.at det var et afrodisiakum.
 Også frø og røtter av stornesle ble brukt i folkemedisinen. Frø ble kokt i melk eller vann og var et middel mot mark i magen. Avkoket skulle også gi fine, hvite hender. Te av roten skulle hjelpe mot kikhoste og gikt. Pulveriserte røtter ble strødd på sår eller lagt i grøtomslag på gamle sår.

For bedre hårvekst
Mange ganger brukes blomstene og roten (Radix, Flores Urticae) som droger. Et alkoholekstrakt fra storneslerøtter (hovedsakelig i blanding med luktfiol, sommerhyll og klinte) er blitt anvendt til inngnidning i hodebunnen for å gi bedre hårvekst.

Annen bruk
Ved funnet av den over 1500 år gamle Kvalsundbåten lå det en bunt neslestengler i myra. Den var trolig lagt til røyting. Ved røyting blir fibrene gjæret for å løsne basten fra stengelen. Det er funnet rester av nesle også i Osebergskipet, og vikingene tok med neslefrø til Island på 900-tallet. Dette viser at nesleplanten har vært en viktig plante i lang tid. 
Stengelen har fine og sterke fibere og er blitt brukt til tauverk og fiskesnøre fram til på 1700-tallet. Lokalnavn som brennenet og nåtla er knyttet til dette.
Stornesle har også vært en viktig tekstilplante, mange steder helt fram til 1850 da bomull ble tilgjengelig. Neslefibrene ble røytet og spunnet til nettelduk eller netleduk som ble brukt til å lage klær. I 1751 kunne en få kjøpt hjemmevævet Nettelduga Gardiner i Aurskog, og nettelduk har vært brukt til renning i åklær. En kunne også lage papir av malte fibrer. I Tyskland ble stornesle dyrket som spinnplante under første verdenskrig.
 Stornesle ble også brukt som insektmiddel. Den ble strødd i soverom og fjøs for å holde loppene vekk, og ble satt i vase i spiskammeret for å holde fluene vekk.
 Neslebrygg kan sprøytes på planter mot skadegjørere som bladlus og meldugg. 
Legger vi stornesle i vann og lar det stå noen uker, får vi et utmerket gjødselvann til småhagen.

Andre opplysninger
Også smånesle (Urtica urens L.), som er beslektet med stornesle, er blitt anvendt som medisinplante.

GASTRONOMI
Stornesle er en av de mest næringsrike plantene i vår viltvoksende flora. I bladene er det mye vitamin A og vitamin C og planten er rik på mineraler og sporstoffer særlig på jern, men også på fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium.
Tidlig på våren, når skuddene er blitt 15 cm høye, er stornesle en verdifull matplante. Da inneholder den opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat og har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn denne.
 Vi bruker bladene både i suppe, stuing og som grønnsak. Stornesle ble blandet i melboller og raspeballer for å «rense magen», og ble blandet i rugmelet for å drøye dette.
Om vinteren gjør knuste, tørkede nesleblader samme nytten som friske blader om våren. Om sommeren pakket en noen steder smør, kjøtt, myke frukter, tomater og rotgrønnsaker inn i stornesleblad for at de skulle holde seg ferske og friske.
 Låg og tørkede planter er verdifullt tilskuddsfôr til sau, gris og storfe. Melkekyrne skulle få feitere melk av en slik «diett». Og i en svensk botanikk fra 1802 står det skrevet at sauene feites formelig over vinteren med tørt neslefôr.
 Frø og kokte nesleblad ble hakket inn i hønsefôret.
 Supper av kurve og skvallerkål er næringsrike, men neslesuppen er den aller beste.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.