URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Bringebær (Rubus idaeus)

LOKALNAVN
Bragnbær, branglebær, brembær, breng, brengber, brengebær, brennbær, bring, bringbær, bringjebær, brignebær, brinnber, brognebær, brombær, bræmbér, brænnbér

VITENSKAPELIG NAVN
Rubus idaeus L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Hallon

Dansk: Hindbær
Samisk: Varan
Finsk: Vadelma

Islandsk: Hindber

Engelsk: Raspberry
Tysk: Himbeere

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Rubus viser til de røde fruktene. Artsnavnet idaeus betyr at den er fra fjellet Ida på Kreta. Det norske navnet bringebær er kjent overalt, men det er vanskelig å si hvor navnet har sin opprinnelse.

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Bringebær er en busk med risaktige grener som blir forvedet allerede første år og som har hvite blomster på sideskuddene. Blomsten er rik på nektar, og forsommertrekket på bringebær er et av de sikreste og viktigste for birøkterne. Bringebærbusken kan bli rundt en meter høy. De modne fruktene, som er de velsmakende, røde bringebærene, løsner lett fra den kjegleformede blomsterbunnen. Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Skog, kratt og på enger. Vanlig på steinete steder med næringsrik jord og frisk fuktighet. Etter flatehogst slipper lys og luft til skogbunnen, og bringebær gjør sitt inntog. Bringebær finnes over hele landet, på Hardangervidda til 1330 moh. Lengst mot nord og øst er den mer sjelden.

INNSAMLING
Før blomstringen samler man inn unge, friske blad. Senere plukkes fruktene. Bladene tørker fortere hvis man kniper av skaftene. Mange ganger gjærer man bladene for å bruke dem som en forfriskende husholdningste. Ved tørkingen legges bladene ut i et tynt sjikt. Temperaturen må være 40-50’C.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Rubi ideaei, bringebær. Blader og bær.

INNHOLDSSTOFFER
Glykosider, vitamin C.
Bladene inneholder blant annet garvestoff, arbutin og flyktige (eteriske) oljer.
Modne bær inneholder blant annet sitronsyre og andre organiske syrer, pektin og vitamin.

EGENSKAPER OG VIRKNING
– Saft av bærene er ypperlig ved febersykdommer.
(Ved influensa o.l. vil en kort faste på 3 – 4 dager på bringebærsaft og blåbærsaft pluss tre, fire kopper hyllete pr. dag fort ta knekken på virusen, og en vil faktisk føle seg bedre etter en slik utrenskning.
– De fleste forkjølelser og influensaer er en måte kroppen prøver å fri seg fra slaggstoffer o.l. på.
– Te av bladene mot svangerskapskvalme.
– Stimulerende på hele kretsløpet (både blader og bær).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV BRINGEBÆR
Rester etter bringebær er funnet på steinalderboplasser. I dag har skogbruket med sine åpne hogstflater ført til mer bringebær i skogen og økt interessen for planten.

Folkemedisin
Bringebær ble innført i folkemedisinen av tyskeren Valerius Cordus i middelalderen.
 Bringebærbladene ble brukt på sår. Te av bladene skulle virke mot magesykdommer og hjelpe mot menstruasjons- og fødselssmerter. Urteteblandinger der bringebærblader hørte med, virket vann- og galledrivende. Både blad og bær skulle stimulere hele kretsløpet. Friske bær ble brukt mot diaré, utflod, nyrelidelser og er god diettkost for diabetikere.
Bringebærsaft skulle hjelpe mot febersykdommer.

Bruk
Bringebærblad inngår i mange urindrivende og såkalte galledrivende urteteblandinger. Fruktene benyttes i matindustrien og i husholdningen til fremstilling av saft.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er bringebær symbol for forfriskning og trøst.

GASTRONOMI
I funn fra steinalderen var det store mengder bringebærkjerner på avfallsdynger. Våre forfedre presset saft, og kanskje laget de vin av bæret. Villbringebær har en aroma som langt overgår de sortene vi dyrker. Fruktene har alltid vært mye brukt til sylting og saft. På grunn av modere skogsdrift er bringebær blitt lettere tilgjengelig på hogstflater o.l., og nå har bringebærmatauk fått et oppsving.
Te av bladene har vært daglig drikke så langt som til Sørreisa. Er bladene gjæret, får urteteen en sterkere aroma.

Husholdningste
Man kan lage en velsmakende husholdningste av gjærede blad av bjørnebær, markjordbær og bringebær. Man lar de unge bladene visne 12-14 timer i skyggen. Deretter knuses de forsiktig og stappes i en tøypose, hvor de ligger og gjærer i l-2 dager ved opptil 45’C. Siden tørkes bladene som vanlig ved 40-50’C. Bladene må snus flere ganger under tørkingen. Under gjæringen blir bladene brune og velduftende. Misfargede blad kastes.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.