URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Bukkeblad (Menyanthes trifoliata)

LOKALNAVN
Beskekløver, bitterkløver, blekk, bukkablom, bukkeblekkje, bukkegras, buksmette, fyllegras, geitklauv, gjeigras, muôska, myrbukk, myrkløver, reinsklauv, saltbladblekkjegras, saltblekkje, saltgras, stunggras, teblekkje, trefoldighetsblekke, trefolium, triblad, triblekkje, triblokker,
trikløver, tristiklar og tøvregras

VITENSKAPELIG NAVN
Menyanthes trifoliata L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Vattenklöver

Dansk: Bukkeblad
Islandsk: Reiðingsgras
Finsk: Raate
Engelsk: Buckbean, Bogbean

Tysk: Bitterklee, Fieberklee

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Menyanthes er fra grekeren Menanthos som levde ca. 300 år f. Kr. Artsnavnet trifoliata betyr med tre blad. Mange lokalnavn knytter bukkeblad til geita, men i tradisjonen er det lite som forbinder planten med dette dyret.
Bukkeblad har store og vakre, karakteristiske trekoplede blad som pynter opp ved vannforekomster.

FAMILIE
Bukkebladfamilien (Menyanthaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante som tilhører bukkebladfamilien (Menyanthaceae); har en kraftig, krypende og delvis skjellet jordstengel. Til denne er de treflikede bladene og de 15-30 cm høye blomsterskaftene festet. De blekrosa blomstene, som har hårkledning på innsiden, sitter i klaser. Frukten er en kapsel med mange frø. Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Vanlig i myr og vannkanter, våte enger, både på næringsrike og næringsfattige steder. Vanlig over hele landet, på Hardangervidda til 1150 moh.

DYRKING
Bukkeblad formerer seg vegetativt gjennom rotstiklinger på det naturlige voksestedet.

SAMLETID
Juni – juli.

INNSAMLING
Bladene skjæres av sammen med en kort del av skaftet når blomstringstiden inntreffer. Materialet renses for forurensninger og tørkes utlagt i tynt lag. Tørkingen foregår ved 40-50’C. Under tørkingen, som tar lang tid, må bladene ikke vendes. Misfargete plantedeler skilles fra det tørre materialet. Under lagringen må drogen ikke presses sammen. Ved å oppbevare den i tette krukker beskyttes den mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Trifolii fibrini (syn. Folia Menyanthidis), bukkeblad. Stilk. Drogen er luktfri og har en bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Bukkeblad inneholder de glykosidbundne bitterstoffene menyanthin og meliatin (loganin), de gule flavonoidene quercetin og kampferol, garvestoffer, cholin, pektin, sukker og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitterstoffene øker appetitten, stimulerer fordøyelsen og fremmer stoffskiftet. Et av de beste magemidlene og sammentrekkende urtene vi har. Innvirker spesielt på dannelse av pepsin, og har også en gunstig innvirkning på galle seksjonen. Motvirker dannelse av gallestein. Alle former av fordøyelsesplager, slik som katarr, for mye /lite syre, sår etc. Virker styrkende på sentral nervesystemet, og har også en gunstig innvirkning på leverfunksjonen.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Drogen anvendes som bittermiddel i flere farmasøytiske preparater.
Den har appetittvekkende virkning og stimulerer visstnok fordøyelsen og sirkulasjonen og fremmer stoffskiftet. I teblanding med myskemaure, legesteinkløver, jernun og blåbær har den funnet anvendelse mot uregelmessig menstruasjon.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK
Brukes mest som te. Et lite vinglass før hvert måltid.

OMTALE AV BUKKEBLAD
I grålysningen kan en ofte se elg og rein ute i små tjern beitende på bukkeblad og vannplanter.

Folkemedisin
Planten ble regnet som et godt magemiddel og ble brukt av samene mot mageknip og forstoppelse.
Planteekstrakt av bukkeblad ble brukt mot en rekke sykdommer, blant annet brystplager, dysenteri, feber, gulsott, nyreproblemer, reumatisme, sår og utslett. Ekstrakt skulle til og med kurere nervøsitet!
Knuste blad ble lagt på betennelser. Te eller avkok renset blodet og hjalp mot forkjølelse, gikt, kardialgi, skjørbuk og vattersott. Bitterstoffene anvendes i dag i flere farmasøytiske preparater.

GASTRONOMI
I nødsår ble jordstenglene tørket og malt til mel for å drøye det knappe brødmelet. Stenglene inneholder opplagsnæring i form av inulin.
Styrkedrikk ble laget på tørkede blad. Disse ble også brukt til å smaksette øl.

ADVARSEL
Bukkeblad kan forårsake brekninger ved bruk at større mengder. Den må ikke inntas under svangerskap.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.