URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Burot (Artemisia vulgaris)

LOKALNAVN
Bu, bue, bugras, buje, busløk, gråbonde, gråbu, kattegras og kattemussu

VITENSKAPELIG NAVN
Artemisia vulgaris L., 1753

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Gråbo

Dansk: Gråbynke
Islandsk: Malurt

Norrønt: Bua
Finsk: Pujo
Engelsk: Mugwort

Tysk: Gemeiner Beifuss

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Artemisia er etter Artemis, den greske gudinnen for blant annet kyskhet og fødende kvinner. Artsnavnet vulgaris betyr alminnelig. Selv om burot er vanlig over hele landet, kan navnet være nytt. En teori er at burot har fått navnet fordi den gjerne slår rot ved bosteder.

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Hardfør urt i kurvplantefamilien (compositae), som ligner malurt, men er høyere (60-120 cm høy). Stengelen er rødlig på farge, og bladene er sølvfarget på undersiden. På hver blomsterklase sitter 10-12 små blomster, gule eller rødlige.
 Duften er aromatisk og minner om malurt.

BLOMSTRINGSTID
Juli – august

UTBREDELSE
Veier, enger, tørre steder. Berg og tørre bakker, på avfallsplasser og havstrender. Burot er blitt et ugras og finnes nå oftere ved dyrket mark og på veikanter.
 Til Alta, og på Voss til 850 moh. Burot var mer spredt tidligere.

SAMLETID
Samles august – september.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rot og blader. Brukes både som te og tilsats til bad.
 Bladene og blomsterklasene om sommeren, roten om høsten.

INNHOLDSSTOFFER
Hele urten inneholder en eterisk olje der hovedkomponentene er eukalyptol og cineol, i tillegg til små mengder thujon, tannin, slimstoff og et bitterstoff. Burot inneholder bitterstoffet vulgarin og en sterkt luktende flyktig olje som inneholder cineol og små mengder thujon.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Menstruasjonsfremmende. Den kan utløse menstruasjon ved uteblitt menstruasjon (amenoré), som skyldes funksjonell forstyrrelse. Burot virker også normaliserende på menstruasjonssyklusen og lindrer menstruasjonssmerter (dysmenoré) (1).
Tidligere la man omslag på magen til kvinner som hadde vanskelige eller langvarige fødsler. I dag har vi heldigvis bedre metoder for å få fortgang i fødslene.
Appetittregulerende og galledrivende. På grunn av bitterstoffet har den følgende virkning: Øker appetitten, stimulerer til tømming av magen (anbefalt ved nedsunket mage), god for fordøyelsen, og den normaliserer funksjonen i galleblæren. Den virker også mildt avførende (1).
Ormemiddel. Den virker utdrivende på innvollsorm, og er spesielt effektiv mot barneorm (oxyuris) (2). I Mellom-Amerika er burot mye brukt på grunn av denne egenskapen.
Burot ble tidligere brukt som beroligende middel i behandling av epilepsi og Parkinsons sykdom. Men den brukes ikke lenger slik i dag, og man har ingen påviste effekter i slike tilfeller.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
God virkning på nervesystemet, ofte brukt med god virkning på slike ting som epilepsi og sanktveitsdans.
 Sirkulasjons- og fordøyelsesbesvær.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. 
Tarmsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Burotbad

vg01

1. Uttrekk med 20-30 g blomsterklaser eller malt rot per liter vann. Drikk 2-4 kopper daglig.

vg01

2. Som ormemiddel må pasienten drikke én kopp på tom mage og to til før hvert måltid i tre dager. Gjenta etter én uke.

vg01
Ved menstruasjonsplager er det bra å kombinere oralt inntak av urten med et varmt bad med noen håndfull burot i badevannet.

OMTALE AV BUROT

Burot er mest kjent bor å gi allergiplager når den blomstrer i juli – august. Den kan opptre i et stort antall og dominere vegetasjonen.

Burot ble brukt allerede av de gamle grekerne. Dioscorides, fytoterapiens far, beskrev denne urten i det første århundre e.Kr. Andrés de Laguna, en berømt spansk lege som levde på 1500-tallet, og som arbeidet i Nederland, Bologna, Roma og Venezia, uttalte om denne urten at «den er kalt Artemisia, etter gudinnen Artemis, også kalt Diana, siden den i likhet med gudinnen er en hjelp for fødende kvinner, en hjelp som aldri slår feil.»
 Burot har alltid vært brukt på grunn av effekten på kvinnelige kjønnsorganer. Den franske medisinutdannelsen, med sin karakteristiske finesse, sa så tidlig som under renessansen at «burot forvandler kvinnene til blomster igjen,» noe som hentydet til effekten denne urten har på menstruasjonen.

Folkemedisin
Bitterstoffene er en årsak til at burot har vært brukt i folkemedisinen som appetittvekker og som mildt sovemiddel. Det hjelper også på fordøyelsen, særlig etter feit og på andre måter tungt fordøyelig mat. Burot kokt i olje var godt for magen og hjertet, og burot lagt på brennevin ble drukket mot magebesvær, gikt og urinveisplager.

Den greske legen Dioskorides (1. århundre) anbefalte burot ved livmorsykdommer og for å drive ut etterbyrden ved fødsler. Planten ble lagt på den fødendes underliv like etter fødselen. Dette rådet finnes også i eldre nordiske legebøker. Uforsiktig bruk kan føre til abort. Fram til vår tid har burot blitt brukt på kyr etter kalvingen.

Avkok skulle hjelpe mot dårlig skjeggvekst; det ble smurt på hodet på forvirrede personer, og det skulle lege utslett hos barn. Kokt i øl hjalp burot mot kardialgi.
 Burot var et velbrukt middel mot diverse fotplager. 
Grøt kokt på blomster skulle være bra mot forstuinger og vann i knærne. Laugssvenner som vandret fra land til land etter arbeid, hadde planten i skoene mot gnagsår, derav det tyske navnet Beifuss. I tillegg skulle burot i skoen eller surret rundt foten, få all tretthet til å forsvinne.

– Burot brukes til moxa i kinesisk medisin. Tørkede blader og blomster blir presset sammen til en klump. Den legges på akupunkturpunktet, og nåler blir satt i punktet ved behandling.
– Planten inneholder insektmidlet thujon og ble derfor brukt som middel mot møll i klesskap.
– Burot ble hengt i taket for å døyve ubehagelig dunst.
– Cineol i planten har en kamferlignende lukt. Stoffet blir brukt i halspastiller og munnvann, mot astma og luftrørskatarr og ved reumatisme.
– Burot er svært riktblomstrende, den avgir mye pollen, og den kan sette 700 000 frø. Dette må allergikerne leve med, og de må regne med lidelsene når den blomstrer i juli-august.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er burot symbolet for glede.

Andre burotarter
I tropiske strøk i Amerika finnes flere arter og varianter som ligner vanlig burot, og som har de samme egenskapene, som Artemisia dracunculus Pursh. (estragon), som dyrkes i Nord-Amerika.

GASTRONOMI
Røttene ble pløyd opp om våren og ble malt opp til innblandingsmel i brød, eller gitt som nødfôr til kyrne.
 Burot er mer aromatisk og mindre bitter enn malurt og har vært brukt som krydder i feit mat som blodmat, pølser, svin og fisk. I Sør-Sverige var burot et oppfriskende krydder til fett flesk. Blomstertoppene er fine til stuffing i and og gås. Planten bør høstes før blomstring.

ADVARSEL!
Som malurt kan burot ha bivirkninger på nervesystemet når de anbefalte dosene blir sterkt overskredet, eller når den tas i mer enn ti dager.
 Burot kan være abortfremkallende, så gravide kvinner må ikke bruke den. Melken får en bitter smak, så ammende kvinner må heller ikke bruke denne urten.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.