URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Djevelklo (Harpagophytum procumbens)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Harpagophytum procumbens (Burch.) DC. Ex Meisn.

SYNONYMER
Uncaria procumbens Burch.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Sesamfamilien (Pedaliaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Hardfør plante i sesamfamilien (pedaliaceae), som har enkle purpurrøde blomster som ligner på revebjelle. 
Frukten, som vokser ved bakken, er forvedet og forsynt med lange haker. Hovedroten er en lang, knollformet pelerot med såkalt sekundære ammerøtter (siderøtter) som har form som peanøtter. Disse smaker svært surt, og er den medisinske delen av planten.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Ammerøttene.

INNHOLDSSTOFFER
Siden tidlig på 1900-tallet har djevlekloroten blitt grundig analysert, og spesielt i tyske laboratorier har den vært gjenstand for utallige undersøkelser. Det er oppdaget mer enn 40 aktive virkestoffer i denne roten, ett av dem er monoterpen-glykosider i iridoid-gruppen (glykoiridoid), harpagin, harpagid og procumbid.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Disse stoffene gjør at planten virker smertelindrende, betennelsesdempende og krampeløsende. Djevleklo er også sårhelende, og senker både kolesterol- og urinsyrenivået i blodet.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Indikasjonene er følgende:

  • Betennelsesdempende og antirevmatisk. Djevleklo anbefales spesielt mot revmatiske smerter i forbindelse med slitasjegikt (artrose). Kliniske undersøkelser har også vist svært gode resultater ved slitasjegikt i nakke, lendevirvelsøylen, hofter og knær. Etter 2-3 måneders behandling har bevegeligheten i leddene blitt betydelig bedre, og smertene har forsvunnet. Planten har vist seg å kunne hjelpe på alle typer leddgikt (1, 2).

I motsetning til mange betennelsesdempende medisiner, virker ikke djevleklo irriterende på fordøyelsessystemet. Den er totalt fri for bivirkninger når den tas i terapeutiske doser.
Djevleklo har antirevmatiske egenskaper ved både innvortes (1, 2) og utvortes bruk (1, 2).
Best effekt har den når man bruker den innvortes og utvortes samtidig (3).

  • Blodrensende. I forbindelse med stoffskiftet, fremmer denne planten utskillelsen av avfallsstoffer gjennom urinen, deriblant urinsyre. som er årsaken til urinsyregikt (podagra) og mange tilfeller av leddbetennelse (artritt) (1, 2).
  • Krampeløsende. Den har beroligende effekt på kramper eller tarmkolikk, irritabel tarm, galle og nyrekolikk (1, 2).
  • Kolesterolsenkende. Djevleklo senker kolesterolnivået i blodet og gjenoppretter elastisiteten i arterieveggene, noe som er viktig ved åreforkalkning (arteriosklerose) (1, 2).
  • Sårhelende. Brukt utvortes er den et ypperlig sårhelende middel, både på åpne sår og byller (3).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Urinveissykdommer (nyrer og urinblære). Sykdommer i fordøyelsessystemet (det totale). Sykdommer i arteriene. Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01

1. Uttrekk. Vanlig dose er 15 g (en spiseskje) rotpulver per halvliter vann. Trekkes i 1/2 – 1 time. Drikk 3-4 kopper daglig.

vg01
2. Kapsler. På grunn av den sure smaken, kan man også få kjøpt kapsler med rotpulver. Ta 3-4 per dag, eller som anbefalt på forpakningen.
 Det er anbefalt å ta uttrekk eller farmasøytiske preparater av dievleklo før måltider.

vg01

3. Kompresser eller omslag tuktet med uttrekk som til innvortes bruk, men helst litt mer konsentrert. Legges flere ganger direkte på det vonde hudområdet.


OMTALE AV DJEVELKLO
Kraftig antirevmatisk

«Herr Menhert! Husker du den alvorlig sårede soldaten som tyske leger sa at de ikke kunne hjelpe?» spurte den innfødte sin herre.
«Selvsagt husker jeg ham. Stakkars gutt, han døde ganske sikkert!»
«Nei, Menhert! Han ble helbredet av en urt som medisinmennene behandlet ham med!!
«Jasså? Den urten vil jeg gjerne vite mer om!»
Denne episoden utspant seg i Sør-Afrika, nær Kalahariørkenen, nord for Orange-elven. Det var i 1904, og de innfødtes motstand mot tysk kolonisering hadde nettopp startet. Menhert var en tysk nybygger som arbeidet iherdig på gården sin, og som hadde god kontakt med de innfødte.
«Jeg vil be medisinmennene om å vise meg denne urten som kan helbrede så alvorlige sårskader,» tenkte Menhert. «Jeg er sikker på den er ukjent i Europa.»
Men de innfødte medisinmennene ville ikke røpe hemmeligheten sin for ham, så nybyggeren dresserte en hund som kunne følge etter dem og lokalisere urten. Menhert samlet umiddelbart en del av planterøttene, som senere ble identifisert som Harpagophytum procumbens, og sendte røttene til Tyskland for analyse.
 Siden den gangen har urtens ry stadig vokst, og i dag er den en av de mest effektive midlene fytoterapien har i behandling av revmatiske lidelser.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.