URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Døvnesle (Lamium album)

LOKALNAVN
Dauvnesle, dønesle, dynnesle, blindnesle

VITENSKAPELIG NAVN
Lamium album L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
En flerårig, håret urt som tilhører leppeblomstfamilien (Lamiaceae), har en krypende rot med gjentatte forgreninger. Den opprette, firkantete stengelen blir 20-40 cm høy. Den nektarrike, hvite leppeblomsten har en svak honningduft. Frukten er en spaltefrukt som deles i fire. Blomstringstid mai-oktober.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-oktober.

UTBREDELSE
Nokså vanlig ved veier, hus og gjerder over hele landet.

DYRKING
Dauvnesle kan plantes i hager, under trær og på andre flater. Formeringen foregår for det meste ved deling. Bakken må være fri for ugress. Planten sprer seg selv.

INNSAMLING
Den blomstrende urten eller bare de hvite blomsterkronene uten beger samles inn flere ganger i året. Det innsamlete materialet må ikke presses sammen. Under tørkingen skal det ligge utbredd i et tynt lag. Temperaturen må ikke overstige 35’C. Drogen må oppbevares tørt og i lukkede krukker. Hvis luftfuktighet slipper til kan blomstene lett bli brune og miste sin virkning.

DROGER/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba, Flores Lamii albi, dauvnesleurt, dauvnesleblomster. Drogene har en søtlig lukt og en svakt bitter smak.

VIRKESTOFFER
Garvestoffer, slim, eterisk olje, saponiner, cholin, biogene aminer (histamin, tyramin og metylamin), flavinglykosider (for eksempel isoqueritrin) og andre hittil lite undersøkte stoffer.

OMTALE AV DØVNESLE

Bruk
Som teinfusjon eller bestanddel i urteteer er dauvnesleurt blitt anvendt ved for eksempel sykdommer i åndedrettsorganene, ved menstruasjonsforstyrrelser, hvit utflod og vanskeligheter i overgangsalderen, forstyrrelser i testikkelen og hemorroider (også som badetilsetning). Man mener at dauvnesledroger er nervestyrkende, avføringsregulerende og virker stimulerende på stoffskifte. Utvortes kan de brukes som gurglevann. Avkoket fra en blanding av dauvnesle-, kratthumleblom-, timian- kung-, ryllik- og åkermåneurt, perikum-, gåseurt, -valurt og smalkjempeblader samt ringblomstblomster er blitt brukt utvortes som sårmiddel til omslag og vask ved sår som leges langsomt. I blanding med steinkløver, perikum og hestekastanjeblomster er dauvnesle blitt brukt ved åreknuter, innvones som te og utvortes til omslag eller badetilsetning.

Andre opplysninger
Beslektete planter med hvite, rosa eller gule blomster innsankes ikke. I eldre litteratur kalles dauvnesle Galiopsis eller Urtica mortua. Uttrekk fra roten ble tidligere brukt til gulfarging av hår.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.