URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Einstape (Pteridium aquilinum)

LOKALNAVN
Blom, engstape, einstabb, innstabbe, kjag, lok, ormegras, ormekjag, ormeslåk, ørmkjag, ørnegras mfl.

VITENSKAPELIG NAVN
Pteridium aquilinum (L.) Kuhn

SYNONYMER
Eupteris aquilina (L.) Newman

Pteris aquilina L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Örnbräken
Dansk: Ørnebregne
Finsk: Sanajalka

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Pteridium kommer av pteron, som betyr vinge, og ptere, som betyr bregne. Artsnavnet aquilinum kommer fra aquila, som betyr ørn. Når en skjærer over stilken med en skarp kniv, skal en heraldisk dobbeltørn etter sigende komme til syne. Figuren er dannet av ledningsvevet. 
Det norske navnet kommer fra angelsaksisk ânstape. Det betyr ensom vandrer, av ordet stappan, skride eller gå, som også i step på engelsk. Einstape betyr en plante som vokser for seg selv, og vi kjenner ordet igjen i einstaking og einstøing, en ensom person.

FAMILIE
Einstapefamilien (Dennstaedtiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Den kan bli meterhøy. Einstape danner ofte tette bestander og skygger ut konkurrentene.

UTBREDELSE
Helst på tørre, magre utmarker, i lysninger, skogkanter og på hogstfelt. Vanlig i lavlandet, i Vinje til 830 moh. Fra Nordland til Balsfjord er einstape mer sjelden.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
INNHOLDSSTOFFER
EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV EINSTAPE
Einstape er en iøynefallende plante, særlig i gule og oransje høstfarger. Den var også nyttig reservekost i uår.

Reservekost
Einstape var reservekost i uår. Unge skudd ble kokt og brukt som grønnsaker, og rotstokken ble malt i brødmelet for å drøye det.

Taktekking
I Skottland ble einstape brukt til taktekking.

Folkemedisin
I folkemedisinen hjalp einstape mot gikt.

Folketro
I folketroen ble den strødd i senger og i stall og fjøs mot lus og lopper. I hager skulle lukten av einstape holde markmus borte vinterstid, og en trodde at hoggormen holdt til under planten.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.