URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Engsyre (Rumex acetosa)

LOKALNAVN
Herresiris, kusyre, lammesyre, siris, sura, sure, suregras, surkegras, sursyre, syreblad, syreblokke, syregras, syrka, syrke, syrlegg, syrestylk, syrstalk

VITENSKAPELIG NAVN

Rumex acetosa L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Ängssyra

Dansk: Almindellg syre
Islandsk: Túnsúra
Engelsk: Sorrel

Tysk: Grosser Ampfer

banner_bg_1

NAVN
Slektsnavnet Rumex er et gammelt latinsk navn på planten. Slekten Rumex heter syre fordi bladen smaker syrlig. Artsnavnet acetosa betyr syrlig og kommer av acetum, eddik. På dansk heter syre pileurt fordi de spisse bladflikene peker nedover.

FAMILIE
Slireknefamilien (Polygonaceae), også omtalt som Syrefamilien (Polygonaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Engsyre blir om lag 40 cm høy. En plante kan produsere mer enn 2000 frø og sprer seg lett. Blomstene er grønne og uanselige, og engsyre skiller seg ikke særlig ut fra den øvrige vegetasjonen.

UTBREDELSE
Fuktige enger og bakken. Hele landet, i Jotunheimen til 1880 moh.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene kan spises.

INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder vitamin A og C og dessuten mye oksalsyre.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Den var appetittvekkende og et godt vitamintilskudd, særlig mot skjørbuk.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV ENGSYRE

Folkemedisin
Engsyre er omtalt av den greske legen Dioskorides (1. århundre).
 Engsyre ble anbefalt mot engelsk syke hos barn, mot feber, ved sykdommer i blære, bryst, lever, mage og nyre, og den var blodstillende. Bladene ble gnidd inn i huden mot skabb eller lagt i omslag på øret mot sting, øresus og nedsatt hørsel. 
Et smykke av engsyre rundt halsen skulle helbrede struma.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er syre symbol for tålmodighet.

Annen bruk
– Flekker på lerret og sølvtøy ble fjernet med et sterkt uttrekk av engsyre.
– Planten har vært brukt til farging.
– Engsyre er godt likt av beitende kyr, mens snegler derimot skyr planten på grunn av oksalsyren.

GASTRONOMI
På 1600-tallet ble engsyre brukt svært mye som grønnsak. Oksalsyren gir den friske, syrlige smaken. I større mengder er oksalsyre giftig og kan gi nyrestein.
 Blir bladene forvellet, forsvinner det meste av oksalsyren og den syrlige smaken. Bladene passer bra til fisk. Samene kokte bladene og tilsatte reinmelk til juobmo, en seig masse. Den var en god sikringskost og ble oppbevart til supper og mat i vintermånedene.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.