URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Fennikel (Foeniculum vulgare)

LOKALNAVN
Finkel

VITENSKAPELIG NAVN
Foeniculum vulgare P. Mill.

SYNONYMER
Anethum foeniculum L.

Foeniculum capillaceum Gilb.

Foeniculum dulce Mill.
Foeniculum foeniculum (L.) Karst.
Foeniculum officinale All.
Foeniculum panmoricum DC.
Foeniculum piperitum (Ucria) C. Presl.

Meum foeniculum Spreng.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Engelsk: Fennel
Dansk: Almindelig Fennikel
Tysk: Fenchel
Fransk: Fenouil commun
Nederlandsk: Venkel
Svensk: Fänkål
Finsk: Fenkoli, Saksankumina
Spansk: Hinojo

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiáceae), tidligere [Umbelliferae]

BOTANISK BESKRIVELSE
To- til flerårige, hardføre planter som tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae). Har en kjøttfull rot og en opptil 2 meter høy tykk blågrønn stengel. Bladene er trådflikete, med en typisk aroma. De gule blomstene danner en mangeblomstret, dobbeltskjerm, ytterst på stenglene.
Frukten er en avlang eller eggformet spaltefrukt. Blomstringstid juli-september. De nektarrike blomstene hos hagefinkelen er verdifull næring for bier.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE

DYRKING
Finkelen foretrekker lett, humusrik og litt fuktig, kalkholdig jord på et solrikt og vindbeskyttet sted. Frøene sås om våren på voksestedet, og sammen med andre grønnsaker. Plantene tildekkes om vinteren for å beskytte dem mot frost og mus.

INNSAMLING
Fruktene kan høstes to til tre ganger i året. Først skjærer man ganske enkelt av de velutviklete, modne skjermene og plukker fruktene ut av disse. Når resten av skjermene er modne skjærer man hele planten, binder den opp i nek, og tørker og tresker den. Man må ettertørke fruktene like etterpå ved moderat temperatur (35’C). Fruktene må beskyttes mot lys, fuktighet, insekter og mus og de oppbevares best i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Fructus Foeniculi, finkel. Frøene. Drogen har en aromatisk duft og smaker krydderaktg søtt.

INNHOLDSSTOFFER
Hele urten, og spesielt frøene, inneholder en eterisk olje rik på anetol, estragol og terpeniske hydrokarboner. Sukker, fet olje og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Finkel anvendes i medisinen, parfymeindustrien og til baking, likørfremstilling og som kjøkkenkrydder. Den inngår i teer som virker luftfordelene og avførende. Finkel anses også som et melkedrivende middel.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Demper tarmgass (karminativ). Fennikel demper tarmgass og stimulerer de peristaltiske bevegelsene i tarmen (1, 2). Den har også mildt avførende virkning.
  • Fordøyelsesfremmende. Letter tømming av magen og også fordøyelsen. Urten virker positivt ved oppblåst mage, langsom fordøyelse, luft i magen og raping (1, 2).
  • Slimløsende. Fennikel anbefales ved bronkial katarr og forkjølelse (1, 2).
  • Stimulerer melkeproduksjonen (galaktogen) hos ammende kvinner (1, 2).
  • Utvortes brukes fennikel til øyeskylling eller øyebad ved kronisk betennelse i bindehinnen (konjunktivitt) (3).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. Luftveissykdommer. Øyesykdommer. Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganene.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med en teskje frø til én kopp vann. Drikk 3-4 kopper daglig etter måltid. Ved forkjølelse søtes uttrekket med honning.

vg01
2. Eterisk olje. Vanlig dose er 1-3 dråper 2-3 ganger daglig.

vg01

3. Øyeskylling med samme uttrekk som brukt innvortes.


OMTALE AV FENNIKEL
Renser magen og øynene

I India sier en tradisjon at denne urten er «perlen blant afrodisiaka» fordi den var en av de magiske urtene som angivelig ga økt seksuell lyst. Men de viktigste egenskapene er forbundet med fordøyelsen og luftveissystemet.

Andre opplysninger
Hestekjørvel (Oenanthe aquatica L. Poir., syn. Phellandrium aquaticum L.) er beslektet med finkel. Den er en giftig plante som finnes i myrer. Den gir drogen Fructus Phellandrii (= Fructu Foeniculi aquatici), vannfinkel. Dette er en urindrivende, svettedrivende, febernedsettende og hosteløsende droge. Fruktene har ubehagelig lukt og en bitende, krydderaktig smak.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.