URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Folketro og fabel

Hagebrukere har fra uminnelige tider forsøkt seg med forskellige former for magi for å få god avling og unngå sykdom og utøy på plantene. Iblant har den flytende grensen mellom fakta og fabel resultert i at overtroen ble forsterket av vellykkede resultater. I virkeligheten har det seg slik at de gode resultatene skyldtes naturlige sammenhenger som man i eldre tider ikke var klar over, og som på ingen måte var påvirket av trolldom eller heksekunster. Noe av dette praktiseres stadig, annet er for lengst avskrevet.

HÅNDVASK FØR PLANTING
vg01
De gamle romere holdt strengt på rituell håndvask før man plantet visse planter, en skikk som senere ble knyttet bare til treplanting. Hvis man forsømte håndvasken, ville planten – treet – få en dårlig start i livet, være mer utsatt for sykdom, og forbli ufruktbart.

PLANTING OPP-NED
vg01
Somme steder mente man at hvis man satte kimplanten av eple opp-ned i jorden, skulle man få epler uten kjernehus. Tilsvarende plantet man blomster opp-ned i håp om at de da skulle endre farge, form eller størrelse.

FØRSTEFRUKTEN FEIRES
vg01
Ennå er det flere steder fast skikk å feire den første frukten fra et ungt tre. Feiringen kan arte seg på forskjellige måter. Ofte er det slik at hvert familiemedlem måtte smake. Samme skikk knyttes til førstegrøden fra nybrottsland. Det har også vært vanlig at alle måtte smake på høstens avling for at den ikke skulle råtne.

PODING AV EGENSKAPER
vg01
På 1500-tallet trodde man at det gikk an å tilføre planter nye egenskaper ved poding. Ferskner ble podet på plommetrær – for når plommene var røde, måtte fersknene sikkert også bli det. Ved å pode en gren fra et tre som bar søt frukt, på et tre som bar bitter frukt, ventet man å få bittersøt frukt som resultat.
Videre boret man hull i epletrær, og helte inn vann som var tilsatt den ønskede farge, hvoretter hullene ble forseglet med voks. De gamle romere bløtla knoller i vin for å få purpurfarget frukt.

SNAKK MED PLANTENE
vg01
Forbløffende mange mennesker i vår moderne tid snakker med plantene sine, både inne og ute. I tidligere tider fant mennesker det såre naturlig å oppmuntre plantene sine med noen vennlige ord (eller å skjenne på dem hvis de nektet å vokse som de skulle). Moderne forskning har påvist at planter faktisk stimuleres av lyd, det være seg tale eller musikk. Dermed er det bevist at våre forfedre, såvel som de av oss som stadig følger samme praksis, var, og fremdeles er, mer vettuge enn mange ville tro.

PLANTER PÅ TUR
vg01
For å få planter til å blomstre dobbelt var det i sin tid vanlig å grave dem opp og trille dem omkring i hagen i trillebår. Dette ble gjort med regelmessige mellomrom inntil blomstring inntraff.

BREV TIL ROTTER OG MUS
vg01
Også skrivekunsten har vært tatt i bruk som middel til å befri hagen for rotter og mus. Skikken skal visstnok skrive seg fra det gamle Hellas hvor bønder la ut høflige små brev gi åkeren, der de tilbød musene et annet oppholdssted.

HALV BESKJÆRING
vg01
Selv i våre dager kvier enkelte hageeiere seg for kraftig beskjæring av busker og frukttrær. De sverger til tradisjonen som sier at halve busken er til fuglene. I tidligere tider nøyde man seg med å beskjære bare halve treet eller busken. Dette var å oppfatte som en «hyldest til sevjen» og en forsonende handling overfor treet eller busken – som rimeligvis forutsattes å sette lite pris på beskjæringen.

SPIKER I TRÆRNE
vg01
I både England og Amerika var det vanlig skikk å slå spiker inn i frukttrærne for å få større avling. Dermed skulle «late trær ta til vettet» – skjønt snarere var det vel for å hemme sevjegangen i treet. Iblant drev man inn spiker for å holde heksene unna frukthagen. En annen snurrig skikk var å piske frukttrær for at de skulle bære rikere – dette ble rituelt utført på langfredag.

REDSKAPSMAGI
vg01
At det betyr ulykke å legge fra seg en rive med tennene opp, er noe mange hageeiere smertelig har erfart – når de tråkket på den. Mindre innlysende er det at en rive med tennene opp også skulle medføre dårlig avling. Flere steder var man overbevist om at det var farlig å bære en spade inn i huset – det skarpe bladet kunne «kutte opp» helse og velstand. Svarte slaver i Sørstatene trodde at hvis man etterlot en hakke rett opp-og-ned ved arbeidsdagens slutt, fikk man ikke sove om natten.

SKJÆRTORSDAG
vg01
Skjærtorsdag var omfattet med en rekke arbeidsforbud med utgangspunkt i Kristi lidelseshistorie. Man måtte ikke spinne eller bruke noe som helst stikkeredskap. Øks måtte man heller ikke bruke, for det var på denne dagen korset ble laget.

GANGDAGENE
vg01
Hver vår bar de gamle germanere gudebildene sine ut på åkrene for at gudene skulle sikre grøden. Den katolske kirke overtok skikken. Med prest og helgenbilde i spissen toget folket omkring på markene og nedba Herrens velsignelse over jord og vekster. Eller bonden kunne selv føre huslyden omkring på gården. Gangdagene var de tre siste dagene før Kristi himmelfartsdag, samt den store gangdagen 25. april, og den lille gangdagen 1. mai. Skikken er kjent langt inn i nyere tid, og praktiseres fremdeles som «familietradisjon» på enkelte gårder.

PLANTING I MÅNESKINN
vg01
Det het seg at frukttrær som ble plantet i måneskinn, alltid ville bære godt. Tanken var at fullmånen varmet. Frukttrær som slo ut i blomst om natten, kunne følgelig ikke frostskades. Troen har sitt utspring i oldtiden. Rundt 36 f.Kr. skrev Varro: «Trær som er plantet i rekke får lik varme fra sol og måne på alle sider, slik at det dannes flere druer og oliven, og modningen skjer tidligere.»

DYRKING ETTER MÅNEFASENE
vg01
Alle frø av planter som bærer grøde over bakken – frukt og nøtter, bladvekster og urter – skulle såes ved tiltagende måne. Frø av planter som bærer grøde i jorden – røtter og knoller – skulle såes ved avtagende måne.

UKEDAGENES MAKT
vg01
Helt opp i vår tid har mange danske bønder kviet seg for å begynne et viktig arbeid på en mandag, den lunefulle månens dag. I såtiden kunne de gå ut lørdag kveld

eller søndag morgen og så et par never korn, for da var det i orden å gå i gang med såmaskinen på mandag. Tilsvarende om høsten – fikk man bare slått et ørlite stykke og bundet et par nek på lørdagen, var det greit nok å ta fatt på slåtten for alvor mandag morgen. Tirsdag, krigsguden Tyrs dag, var generelt ansett som en glimrende dag for begynnelse og aktivitet. Onsdag, derimot, var en dårlig dag. Den var ikke bare heksenes dag, men også underlagt Odin – stormens og uværets gud.

Dessuten ble Kristus forrådt på en onsdag. Torsdag var knyttet til tordenguden Tor – samfunnets beskytter. Det var visse typer arbeid man ikke måtte utføre på torsdag, særlig slikt som var knyttet til at noe dreiet rundt.

Derimot var dagen – eller natten – ideell til alle former for magi. Der hvor kirkens makt var stor, ble fredag betraktet som en dårlig dag for såing og planting – dagen ble forbundet med langfredag. Men fredag var også

kjærlighetsgudinnens dag – Dies Veneris, Venus’ dag, hos romerne, og Friggs eller Freyjas dag i Norden – og følgelig knyttet til fruktbarhet. Dermed var fredag den ideelle dagen å så eller høste på.
Lørdag var laugardag – vaskedag – da både kropp og sinn skulle renses, og alt arbeid avsluttes. For søndag, solens dag, var ikke arbeidsdag. Alt du plantet på søndag, var forutbestemt til å dø før tiden. Høstet du frukt om søndagen, skulle den straks «gå tilbake til treet».

PLANTING NORD-SYD
vg01
Det var ikke bare i måneskinn våre forfedre plantet og sådde. Stjernene – og da i særdeleshet Polarstjernen – hadde gunstig innvirkning på utsæden. Det gjaldt å så eller plante i denne lyssterke stjernens stråler – altså fra nord til syd. Dette hadde dessuten den praktiske side at plantene fikk like mye sol fra begge sider.

MODERNE FORSKNING
vg01
ved Jordbrukets forsøksstasjon i Alberta, Canada, har vist at røttene til korn og andre planter etter hvert retter seg inn etter en nord-syd-akse. Blir frøene sådd etter denne aksen, går spiringen betydelig raskere.

SEKSUALITET & FRUKTBARHET
vg01
I en rekke kulturer har menneskets seksualitet vært knyttet til jordens fruktbarhet. Både i Europa og Amerika har det derfor vært vanlig skikk å utføre rituelt samleie i åkeren for å fremme spiring og vekst.
Mange steder skulle utsæden helst tas hånd om av gravide kvinner. Tanken var at kvinnens åpenbare frodighet skulle smitte over på vekstene. Det het seg også at trær vokste bedre hvis de ble omfavnet av en gravid kvinne.

UTIDIG BLOMSTRING
vg01
«Alt har sin faste tid,» har både Bibelen og erfaringen lært. Derfor har folk til alle tider lagt varsler i ting som skjedde til uvanlige tider. Når kirsebærtreet blomstret om høsten, fryktet innvandrerne i Minnesota det verste. I England varslet det død når eple- eller pæretrær blomstret for annen gang samme år. Roser og fioler var omfattet med tilsvarende overtro.

GRØNNE FINGRE
vg01
Folk som har godt lag med planter, har «grønne fingre», sier vi. Tilsvarende uttrykk finnes på andre språk. Mange steder har det vært tradisjon at en som hadde spesielt «grønne fingre» ble utvalgt til å foreta den første såingen eller utplantingen på et jordstykke, før resten av arbeidsstokken fikk slippe til. Selv i dag er det vanlig oppfatning at enkelte har en spesiell begavelse, endog «magisk evne», når det gjelder å få ting til å gro. Den berømte amerikanske planteforedleren Luther Burbanks som utviklet og foredlet et utall plantesorter på prøvefeltene sine i California, sa en gang at plantenes viktigste næring var kjærlighet. Det er artig å merke seg at ved det store jordskjelvet i San Francisco i 1906, da store deler av byen ble lagt i ruiner, ble ikke så mye som en plante eller et glass i Burbanks drivhus skadet.

TROLLDOMSKRAFT OG KORS
vg01
For å beskytte avlingen mot hekser og folk som etter sigende hadde «det onde Øye», benyttet hagebrukerne seg av en blanding av hedenske og kristne symboler og ritualer. Små kors som var laget av grener fra bjerk og rogn – begge hedenske lykketrær – ble plassert i grønnsaksengene for å motvirke forbannelser og hekseri. Iblant gikk man med en hasselkjepp og trakk en sirkel rundt hele hagen for å beskytte den. Men skulle man oppnå full effekt, måtte kjeppen skjæres før soloppgang 1. mai – Valborgsmesse. Flere steder i Europa pløyet man et kors i åkeren så snart såing og planting var unnagjort om våren.

TIL MAKTENES PRIS
vg01
Mye av overtroen som knytter seg til planter og jordbruk, bygger på det sunne prinsipp, at vil du ha noe, må du gi noe. Du kunne grave ned en mynt i åkeren for å få rik avling, du kunne binde kornbånd med burot i som offergave til jorden, og la de siste bærene henge igjen på buskene for å tekkes Odin så vindene for varsomt med hagen. Og du ga selvfølgelig nissen grøt så han ikke skulle fare med fantestreker. I England var det vanlig skikk å skåle med frukttrærne – vanligvis 17. januar (Old Twelwth Night, eller Antonsmesse). Denne skikken er gjenopptatt blant eplefarmerne i Yakima, Washington og flere andre steder i USA. I Somerset i England har skikken vært holdt i hevd like til denne dag – man skåler for epletrærne, og «skjenker» det største epletreet ved å helle cider over stammen.

HELLIGE TRÆR
vg01
Hos de fleste folkeslag har visse tresorter, enkelttrær eller hele lunder vært tillagt spesielle egenskaper og dyrket som helligdom. Ifølge germansk tradisjon har eik, or og misteltein vært hellige, og hadde krav på offergaver i form av mat og drikke. I Norge har tuntreet – også kalt vettetre eller tussebjørk – spilt en sentral rolle i gårdens og huslydens liv. I tidligere tider sto det helst på en gammel gravhaug, der haugebonden eller rudkallen skulle være begravet. I nyere tid har tuntreet gjerne vært plantet på gårdstunet. Så lenge treet ikke ble skadet med skarp gjenstand, vernet det gård og folk. Det ble også ofret til treet til faste tider, som i julen. Mange mente at man kunne «lese» gårdens og bondens tilstand og fremtid i treet.

FØDSELSTRÆR
vg01
En skikk som har vært praktisert i en eller annen form over store deler av verden, har fått sin renessanse i vår tid. Ved et barns fødsel plantes et tre samme dag. Fra da av har barnet og treet samme fødselsdag – og ifølge tradisjonen, samme skjebne. I Sveits plantet man på 1800-tallet et pæretre for en pike, og et epletre for en gutt. I Israel plantet man et sedertre når en gutt ble født. Man mente at så lenge treet var sunt og vokste som det skulle, var det ikke noe iveien med barnet heller. Men kom det sykdom på treet, var det et tegn på at også barnet feilte noe.

DIN EGEN PLANTETOTEM
vg01
Indianerne i Amerika ser på verden som et nettverk av livsformer som påvirker og avhenger av hverandre. Som forbindelsesledd eller «kontakt» til dette nettverket – det som gjør det mulig for mennesker, dyr, planter og mineraler å kommunisere med hverandre, bruker de en totem. Ifølge indiansk tradisjon har vi alle en totemplante som bestemmes av når vi er født. En bit av denne planten, satt sammen med for eksempel papir, silkebånd, fiær og perler, kan plasseres i hagen som en totem. Da skal du, ved å konsentrere deg om denne totemen, få åndelig kontakt med alt som gror i hagen din.

Finn din egen plantetotem
vg01
21. mars til 19. april – løvetann
20. april til 20. mai – kløver
21. mai til 20. juni – kongslys
21. juni til 21. juli – nyperose
22. juli til 21. august – bringebær
22. august til 21. september – fiol
22. september til 22. oktober – bergflette
25. oktober til 22. november – tistel
23. november til 21. desember – misteltein
22. desember til 19. januar – bjørnebær
20. januar til 18. februar – bregne
19. februar til 20. mars – kjempe

PLANTER OG PLANETER
vg01
Gjennom tidene har de fleste planter vært knyttet til spesielle planeter og himmeltegn. For eksempel er bjerk og rose knyttet til Venus, brennesle og basilikum til Mars, anis og eik til Jupiter, dill og merian til Merkur, ringblomst og einer til solen, og fiol og valmue til Månen.

LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.