URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Frø og såing

En godt planlagt kjøkkenhage på omtrent 100 kvadratmeter kan ifølge fagfolk gi for eksempel 50 kg hodekål, 15 kg blomkål, 50 kg purre, 20 kg løk, 60 kg gulerøtter, 20 kg selleri, 50 kg kålrot, 12 kg bønner, 10 kg erter og 50 kg rødbeter. (Det norske hageselskap)

SÅ VED TILTAGENDE MÅNE
vg01
Den universelle regel er at du alltid sår ved den tiltagende måne, og aldri ved avtagende. Tanken er at spiring og vekst skal dra nytte av de sykliske månekreftene. Også månens vandring gjennom dyrekretsen er verd å merke seg. Slik kan man sikre plantene sunn vekst.

TEGNENE I DYREKRETSEN
VÆREN – 21. mars til 20. april: Et ledende ildtegn. Avling som skal ha sterke stengler og grener, bør sås under dette tegnet. Druer er et godt eksempel.
TYREN – 21. april til 21. mai: Er fast jordtegn. Den beste tiden til å så rotvekster.
TVILLINGENE – 22. mai til 21.juni: Et goldt tegn. En god tid til å så melon.
KREPSEN – 22.juni til 22.juli: Et ledende vanntegn. Den mest produktive tiden for såing og poding.
LØVEN – 23. juli til 23. august: Et goldt tegn. Ingen god tid for såing av noe slag.
JOMFRUEN – 24. august til 23. september: Et goldt tegn. Ingen god tid for såing, men en god blomstringstid.
VEKTEN – 24. september til 23. oktober: Et ledende lufttegn. Ideell tid for løk og blomsterfrø, men lite egnet for frukt.
SKORPIONEN – 24. oktober til 22. november: Et fast vanntegn. Nest beste såtid, særlig for mais, gresskar og squash.
SKYTTEN – 23. november til 21. desember: Et mannlig tegn. Ugunstig tid å så noe som helst på.
STEINBUKKEN – 22. desember til 20. januar: Et ledende jordtegn. Generelt god tid for såing og planting av alt som skal utvikle mye røtter og grener.
VANNMANNEN – 21. januar til 19. februar: Et mannlig lufttegn. Generelt ugunstig tid for såing, men fin å legge ut løk i.
FISKENE – 20. februar til 20. mars: Et ledende vanntegn. Gunstig tid for såing av alle slag. Planter som er sådd i denne tiden, tåler tørke særlig godt.

NÅR FUGL TAR FRØ
vg01
Det er i utgangspunktet slett ikke dumt å la fuglene få sin andel av nysådde frø. Men har man lite frø, eller er frøene fra en sjelden plante og hvert enkelt av dem dermed dyrebart, finnes det et gammelt råd å ty til: Lag et uttrekk av hvete- eller byggkorn i vin (kok opp blandingen og la den trekke i ti minutter), og sil av. Bland uttrekket med 30-50 gram nyseryllik (Achillea ptarmica). Avkjøl blandingen, og vann rundt de nysådde feltet med den. Da holder fugler seg unna.

MINDRE FRISTENDE FRØ
vg01
Et engelsk råd fra 1500-tallet går ut på at frøene kan legges i saft av takløk eller svartsennepsplanter en stund før de skal sås, for da vil fugler, maur, mus og andre frørøvere holde seg unna.

TIENDE TIL SMÅFUGLENE
vg01
Det er både ufornuftig og urealistisk å vente 100% spiring av alle frøene man sår. I gamle tider ble det ansett som moralsk riktig å være raus med utsæden så fuglene kunne forsyne seg. Ifølge tradisjonen skulle anslagsvis en fjerdedel være fuglens kvote. En annen skikk var å gi «tiende» til fuglene. Hver tiende rad som ble sådd til, skulle avsettes til naturen – her unnlot man å harve eller rake jord over frøene. Naivt å tro at skulle hjelpe, kanskje, men i våre dager har dette med stort hell vært forsøkt av og hagebrukere og bønder som driver organisk jordbruk.

MUSESIKRE FRØ
vg01
Både fugler og mus kan være urimelig grådige i en nysådd hage. For å bremse grådigheten, kan man fukte frøene med litt parafin før såing.

«LUKTEFLASKER» I BEDENE
vg01
For å hindre katter – og mange andre dyr – roter til nysådde bed, kan du grave ned småflasker så de står i jord til halsen her og der i bedet. Hell noen skjeer illeluktende væske i hver flaske – for eksempel salmiakk. Da holder kattene seg unna.

JORDBRUKERENS ALBUETEST
vg01
På samme måte som foreldre undersøker temperaturen på spedbarnets badevann med albuen, kan du teste jordtemperaturen før du sår. Er jorden for kald, vil ikke frøene spire. Men kjennes jorden lun når du hviler albuen mot den, kan du så den til.

MODNE FRØENE I GJØDSELVANN
vg01
Dette er en prima metode til å få frø til å spire og gro raskere. Trekk “te” av en halv bøtte gjødsel og en halv bøtte lunkent vann. La den stå varmt et døgn. Sil av vannet og tynn det ut til det får farge som forholdsvis tynn te. Legg frøene i bløt i dette brygget natten over før du sår.

KULDEBEHANDLING AV FRØ
vg01
Noen frø spirer raskere etter en periode med kuldebehandling. Særlig effektivt er dette når det gjelder hardføre sorter – også forskjellige trær og buskvekster – som har frø med hardt skall. Legg frøene i grunne kar eller brett, og dekk dem med et sandlag. Sett brettene utendørs mens det ennå er vinter, og så frøene på vanlig måte når våren kommer. Hvis det ikke har vært frost i denne perioden, kan frøene kuldebehandles i fryseboksen  kjøleskapet, eller i fryseren. Ta ut frøene et par ganger i uken så de utsettes for vekslende temperaturer omtrent som i naturen.

NÅR DU SÅR ØRSMÅ FRØ
vg01
Noen frø – gulrot og valmue, for eksempel – er så ørsmå at det er vanskelig å så dem jevnt. Du kan løse problemet ved å legge frøene i en konvolutt, lime den igjen, og klippe et lite hull i det ene hjørnet. Deretter kan du drysse frøene jevnt og presist ved å banke lett på konvolutten. Alternativt kan du blande frøene med en neve fin sand, og drysse blandingen jevnt i furene.

DU KAN SÅ MED KREMSPRØYTEN
vg01
Hvis ørsmå frø skal såes i passende mengde med passende avstand, har du et problem. Det løser du ved å røre sammen melklister eller tapetklister til passende konsistens, og deretter røre inn frøene. Hell blandingen i en kremsprøyte med tynn tut, og klem ut frøblandingen der du vil ha den.

VALSING AV NYSÅDDE FRØ
vg01
I våre dager ser man det sjelden, men tidligere var hagebrukere hellig overbevist om at metoden forbedret spiringen. Etter såing kunne jorden klappes til med baksiden av spaden, eller valses. Så strødde man på et tynt dekke av jord, for å klappe eller valse over igjen.

VANNING MED VARMT VANN
vg01
De fleste nysådde frø vil spire raskere hvis de umiddelbart etter såing blir vannet med en fin dusj av varmt vann fra sprøytekanne. Ved senere vanning må man da bruke lunktent vann – aldri kaldt vann rett fra springen. Spiring og vekst blir da påtagelig bedre.

VANNPRØVEN FOR FRØ
vg01
Denne måten å skille gode fra dårlige frø på, er ikke hensiktsmessig når frøene er bittesmå. Men når det gjelder bønner, erter og andre frø av tilsvarende størrelse, gir den en god pekepinn. Fyll et grunt kar med vann, og dryss frøene oppi. Skak litt på karet. Friske frø synker, mens de mindre gode flyter.

FRØLAGRING I SAND
vg01
Noen frø, særlig kjøttfulle frø fra trær og busker, holder seg ikke så lenge i vanlige frøpakker. I noen tilfeller kan frøene bli så harde at de kan bruke ett til to år på å spire. For å holde slike frø mer spirevillige, kan du lagre dem i sand til du skal bruke dem.

VELG HVORDAN BLOMSTENE SKAL DUFTE
vg01
Dette kan høres som usannsynlig trylleri, men prøv selv – det virker faktisk. Kjøp frø fra yndlingsblomsten din, men velg en varietet uten egen duft. Legg frøene i bløt i parfymert vann natten over – rosevann er velegnet – og tørk dem i solen etterpå. Så kan du så dem på vanlig måte. Når blomstene springer ut, har de samme duft som det vannet frøene ble bløtlagt i.

SÅ BYGG NÅR SLÅPETORNEN BLOMSTRER
vg01
For å finne ut når det er best å så bygg, kan du holde øye med slåpetornen. Når den står i full blomst, skal byggen i jorden.

GULROT MED MØLLKULER
vg01
Før du sår gulrøtter, knuser du en neve møllkuler (naftalin eller kamfer) som drysses på jorden og rakes lett nedi. Dette gir beskyttelse mot gulrotflue.

SÅ GULROT VED ST. HANS
vg01
Hvis du sår gulrot sent – nærmere bestemt rundt St. Hans – er den mindre utsatt for gulrotfluenangrep.

MØLLKULER FOR POTET OGSÅ
vg01
Når du setter poteter, legger du en møllkule ved siden av hver potet før du dekker til med jord. Dette holder snegler og annet kryp fra å spise settepoteten. Vær ikke redd for at det skal smake naftalin av nypotetene!

POTETENE SKAL I JORDEN
vg01
Når du har hørt gjøken gale, sier skottene. Andre steder har skjærtorsdag tradisjonelt vært betraktet som rette tidspunkt.

ERTEBLOMSTER SKYR ASK
vg01
Når du binder opp blomstererter, skal du ifølge tradisjonen ikke bruke staur av ask, for da faller plantene sammen ved berøring.

FREDAG ER SÅDAG
vg01
Riktignok heter det seg at man aldri skal begynne et arbeid på fredag, «thi det faar da altid en daarlig udgang.» Men som sådag skal fredagen være spesielt god.

SÅ BØNNER I HÅR
vg01
Bønner trenger næringsrik jord for å gi god avling. Legg derfor hår i furene før du sår bønnene. Hår inneholder en rekke verdifulle mineraler og sporstoffer – enten du skaffer deg oppsop fra en frisersalong, eller tar håret fra en gammel krøllhårsmadrass eller en kassert pels.

SÅ BØNNER I AVISPAPIR
vg01
Prydbønner er tørste planter, og vokser best hvis de står i jord som holder seg kjølig og fuktig. Dette oppnår du billig og effektivt ved å legge avispapir sammen med gjødsel og kompost i furene før du sår bønnene. Papiret trekker til seg fuktighet og holder på den, selv når jorden omkring er forholdsvis tørr.

SANK FRØ AV EGEN AVLING
vg01
Det er blitt stadig dyrere å kjøpe frø i pakker. Våre forfedre kjøpte lite frø, for de sanket frø av egen avling fra år til år. Det er en både hyggelig og lønnsom måte å gjøre det på. Frø av alle slag skal vanligvis lagres i papirposer og oppbevares tørt ved jevn temperatur. De kan med fordel henges i for eksempel en kurv oppunder taket, så kommer ikke mus og rotter til. Vær nøye med å ta frø fra sunne, sterke, fullmodne planter. Men planten skal bare være moden – ikke råtten – ellers kan det gå ut over spiredyktigheten.
De fleste grønnsakfrø tåler to års lagring. Kål, reddik og nepe er vanligvis like spirevillige etter fem år. Agurk- og melonfrø kan lagres i ti år og enda lenger.

LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.