Stell og foredling av planter krever hagebrukerens fulle oppmerksomhet. Med øynene konstant åpne for sykdom og utøy, og hendene fullt opptatt med luking, gjødsling, oppbinding og beskjæring, kan man la sinnet få hvile i hagen.
UNNGÅ STOKKRENNING
Lar du fullvokst salat stå i bedet, er stokkrenning ikke til å unngå. Da blir den raskt ubrukbar. Så hvis du ikke rekker å spise den i tide, kan du gi den et sjokk så den hemmes i veksten. Spa den opp, la den ligge i skyggen en times tid, og plant den igjen. Da blir salaten nødt til å venne seg til rette i jorden igjen før den kan vokse videre, og det tar noen dager.
GJØDSLE PRYDBØNNENE
Prydbønner kan gis en sluttspurt som garanterer kjempeavling. Når bladene begynner å visne og falle av, fjerner du hvert eneste blad. Fyll en bøtte eller to med gjødsel, tilsett vann og rør godt til blandingen blir flytende. La den stå i to-tre dager. Hell så den flytende gjødselen rundt bønnerøttene.
BØNNER VIL HA EN VARM SENG
I kald jord råtner bønnefrøene før de rekke å spire. Derfor er det ikke tilrådelig å så bønner før jordtemperaturen er rundt 10°C. Med andre ord, vent med bønnesåingen til i juni – og velg en dag da langtidsvarselet er gunstig. Eller så inne i potter i mai.
BØNNER PÅ SOLSIKKESTENGLER
Solsikken med sin lange, opprette stilk er sterk nok til at prydbønner kan klatre på den. Så solsikker tidlig så de er bortimot halvmeteren før du sår bønnene – to til tre rundt hver solsikke. Innen bønnene begynner å klatre, er solsikkene høye og sterke nok til å gi dem støtte. Et sjarmerende og dekorativt innslag i hagen!
PREMIEKÅL
Øl er lite kjent som plantenæring, men har bemerkelsesverdig virkning på medlemmer av familien Brassica. Særlig hodekål er takknemlig for en ølskvett med jevne mellomrom, men prøv det på de andre grønnsakene dine også, og se hvordan de vokser. (De har neppe noe å innvende mot hjemmebrygget.)
FIN FARGE PÅ TOMATENE
For å få tomater til å utvikle fin, dyp rødfarge kan du lage en blanding av like deler treaske og brent jord, og drysse dette rundt plantene – et kilo på kvadratmeteren er passelig mengde.
GRØNNSAKER PÅ ESPALIER
Enkelte grønnsaksorter stortrives hvis de får et espalier å klatre i. Særlig agurk og tomat liker denne metoden. Agurkplanten har en naturlig tilbøyelighet til å klatre, og det frodige bladverket kommer virkelig til sin rett mot et espalier. Det samme gjelder en rekke tomatsorter. Plantene bærer rikere, og tomatene blir eksepsjonelt store og velsmakende.
FEILFRIE GULRØTTER
Til gulrotdyrking er dyp sandjord best. Tyngre jord må smuldres godt og blandes med rikelige mengder kalk og torv i full spadedybde. Vil du ha rette, velformede røtter, er det viktig at jorden er fri for hindringer. Kimroten på gulrot gror rett nedover til den møter motstand. Det heter seg at fersk husdyrgjødsel tiltrekker gulrotfluer, så annen næring er nok å foretrekke. Dessuten er det viktig at jorden drenerer godt. Gulrot liker ikke å være «våt på bena», men tåler til gjengjeld ganske mye tørke.
AGURKER MED PERFEKT FIGUR
Vil du ha agurker med gode utsikter til å vinne skjønnhetskonkurranse, går det an å hjelpe naturen litt. Skaff deg noen biter klart plastrør med diameter og lengde som en velvoksen agurk. I den ene enden stikker eller borer du et hull på hver side. Tre en bit sterk hyssing eller snøre gjennom hullene, og heng et rør under hver lovende agurk. Da gror agurken ned i røret, og vokser seg rett og vakker.
DU KAN DYRKE SIGNERT FRUKT
Dette er et påfunn som imponerer de fleste. Du kan prøve med epler, pærer eller plommer. Klipp ut initialene dine, et bumerke eller en annen form i papir – størrelsen betinges av hva slags frukt du dyrker. Når frukten er utvokst, men fremdeles grønn, limer du utklippet på den siden som vender mot solen. Når frukten er moden og klar til å spises, fjerner du utklippet og serverer signert frukt av egen avling.
RØDBETER UTEN SKURV
Hvis du får skurv – skorpeaktige flekker – på rødbetene, har det som oftest sammenheng med at jorden er for lett og kalkrik. Derfor bør du være forsiktig med kalkingen der du skal så rødbeter.
RØDBETBLADER TIL SALAT
Antikkens grekere og romere dyrket også rødbeter – men de spiste ikke roten. Det var bladene de var interessert i. Rødbetblader gir fin salat, og skal ifølge tradisjonen virke mageregulerende.
RØTTER I DESSERTEN
I Norge strekker vi oss til å lage gulrotkake. Ved Elizabeth I’s hoff var gulrotgresset høyt verdsatt som pynt – på bordet og i håret – mens roten mest ble brukt som medisin og søtsak. I asiatisk kjøkken er både gulrot og rødbete vanlige ingredienser i søte dessertpuddinger.
TEROSER MED STERKERE DUFT
Mange av terosene – både de gammeldagse sortene og moderne hybrider – dufter bokstavelig talt som krydret te. Du kan forsterke duften hvis du gjør deg til vane å tømme restene fra tekannen – te, teblader og teposer – rundt rosene. Ikke bare får blomstene sterkere duft, men rosene blir generelt finere også.
RHODODENDRON LIKER TE
Rester av kald te og teblader (også poser) gjør godt for rhododendron, azalea og kamelia også.
GJØR ROSA HORTENSIA BLÅ
Både rosa og hvit hortensia kan enkelt forvandles til blå. Alt som skal til, er å grave ned noen rustne spiker i blomsterjorden. Hvis du ikke har rustne spiker for hånden, legger du noen vanlige spiker – ikke galvaniserte – på en tallerken og dusjer dem med vann. Hold dem fuktige til de har utviklet et dekkende rustlag. Deretter stikker du dem i jorden rundt røttene til hortensiaen.
GJØR SPIKER RUSTFRIE
Vanligvis bruker vi galvaniserte spiker til gjerder og andre utendørs snekkerier. Vanlige spiker ruster så fort. Men du kan gjøre dem også rustfrie. Bland en halvliter linolje med 60 gram grafittpulver og rist godt. Varm spikrene over åpen ild til de bli rødglødende, og legg dem så i linoljeblandingen. Hell av overflødig væske (og ta vare på den til neste gang), og la spikrene tørke.
SOT TIL LØK
Et sotdryss på jorden rundt løkplantene i vekstsesongen gjør løken ekstra fin. Bare pass på at soten ikke kommer i direkte kontakt med løkbladene eller selve løken.
TREASKE TIL LILJER
Liljer er vakre blomster som krever personlig oppmerksomhet for å blomstre som vakrest. Litt treaske oppå jorden rundt røttene gjør underverker.
ØL TIL BLOMSTER
Som flytende plantenæring er øl helt prima – særlig til høyvokste planter. Vinterstokkrose, ridderspore og solsikke har godt utbytte av ukentlig ølservering.
MELK TIL POTTEPLANTER
Som daglig næringstilskudd har potteplantene godt av litt melk. Gjør deg til vane å skylle ut av melkepappene, og vanne plantene dine med skyllevannet.
SMÅSTEIN I PLANTESKÅLEN
Mange potteplanter trenger konstant fuktighet for å trives. Dette kan det være vanskelig å få til innendørs, særlig om vinteren da luften i huset ofte blir svært tørr. Problemet kan løses ved å sette blomsterpottene på et lag grus i en lav skål eller plantekasse som så fylles med vann til det såvidt dekker grusen. Da har plantene det akkurat passe fuktig.
DAMPBAD TIL ALPEFIOLER
Alpefioler må alltid vannes nedenfra. Hell aldri vann i selve blomsterpotten, for da råtner knollene. De trenger å ha det fuktig for å holde seg friske. Et dampbad annenhver uke er rene helsekuren. Hell kokende vann over grusen i skålen eller plantekassen (se foregående side) så dampen får stige opp mellom bladene. Pussig nok tar røttene ikke det minste skade av slik behandling, og planten i sin helhet har veldig godt av den.
NOEN PLANTER LIKER Å BADE
Stueplanter med tykke, kjøttfulle blader, som gummiplante (Ficus elastica), bajonettplante (Sanseviera trifasciata – også kalt «svigermors tunge») og monstera (Monstera deliciosa) har veldig godt av et skikkelig bad i ny og ne. Du fyller ganske enkelt en balje eller et badekar med lunkent vann (kroppstemperatur) og tilsetter litt grønnsåpe. Legg den ene hånden over potten for å holde jorden på plass, og snu planten så å si opp-ned så bladverket holdes neddykket et minutt eller to. Dette virker oppkvikkende på plantene, og bidrar dessuten til å holde hvitfly og annet utøy unna.
SAMLE REGNVANN
Planter kan vannes med vann rett fra springen, men de later til å foretrekke regnvann. Samle regnvannet i en tønne under takrennen eller i store, vide kar, og la det stå i solvarmen et par dager før du vanner med det.
BLØTERE VANN MED SODA
Er vannet hardt, kan du tilsette omtrent en spiseskje vanlig husholdningssoda til 25 liter, så blir det bløtere.
VANNING MED VARMT VANN
Det heter seg at planter aldri bør vannes med kaldt vann, for da får de sjokk. Varmt vann kan gjøre underverker for drivhusplanter som agurk, paprika og tomater, og kan brukes til å få frilandsplanter til å vokse raskere og frodigere.
LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.
