URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Innhøsting og lagring

I vår moderne tid da vi kan kjøpe frukt, grønnsaker og blomster i butikkene året rundt, er sesong blitt et meningsløst ord hva mat angår. Våre forfedre var avhengige av å følge naturens rytme og innrette seg etter den. Og de satte sin stolthet i å ta vare på grøden.

FORLENG INNHØSTINGEN
Mens hagen er på det mest produktive, kan det være vanskelig å få brukt alt i tide. Men det finnes måter å forlenge vekstsesongen på.

AGURK
vg01
Skjær løs agurkene fra planten før de er fullt utviklet. Deretter kan du enten plassere stilkene i 2-3 cm vann, eller grave dem ned i en kasse med sand.

ERTER OG BØNNER
vg01
Hvis du høster belgene etter hvert som de blir modne, forlenger du plantenes produktive periode med minst femti prosent.

NEPER
vg01
Når du har tatt opp røttene, kapper du toppen av dem som ikke skal brukes umiddelbart. Deretter legger du dem i fuktig jord, så holder de seg fine i flere uker.

HODEKÅL
vg01
Skjær bare av selve hodet, og la de lavere bladene stå. Utover høsten får du da en tilleggsavling av unge skudd som både er møre og fri for snegler.

BLOMKÅL
vg01
Hvis den begynner å «skyte ut» småhoder, kan du ta opp plantene og jordslå dem inntil en nordvegg. Vann dem grundig. Slik vil de normalt kunne holde seg fine i opptil tre uker. En annen måte er å brette de ytre bladene over blomkålhodet og binde dem fast. Også på denne måten holder hodene seg fine lenger.

TOMATER
vg01
Så snart tomatene begynner å få farge, plukker du inn noen, og legger dem tørt og mørkt i et skap til langsom modning. Resten av avlingen får modne på naturlig vis til forbruk. Hvis du legger friske nesleblader rundt hver tomat, tåler de enda lengre lagring. Nesleblader har egenskaper som både forlenger modne tomaters lagringstid, og gjør det lettere å ettermodne grønne tomater.

VINTERLAGRING AV GRØNNSAKER
Grønnsaker som skal vinterlagres, skal i alminnelighet høstes på sensommeren eller tidlig på høsten. De fleste holder seg best ved en temperatur like over 0°C. Enkelte vekster lagres best i jorden. Direkte frost tåler de færreste, men det finnes noen som kan bli stående på vokseplassen utover vinteren, litt avhengig av lokale klimatiske forhold. Ved innendørs lagring er temperatur og luftfuktighet avgjørende. Ettersom kjelleren i moderne boliger ofte er for varm til grønnsaklagring, og langt fra alle har kjølerom, kan det i mange tilfeller være gunstig å ty til tradisjonell oppbevaring utendørs.

LAGRING I KULE
vg01
De fleste røtter kan lagres i kule. Velg da en lun krok i hagen, godt unna overhengende grener. Grav en rund grop omtrent 20 cm dyp og 1 m i diameter, og fyll den drøyt halvveis med halm.

Fjern alt det grønne fra røttene – riv det omhyggelig av; unngå generelt å bruke kniv – og la rotspissen sitte på. Legg røttene i ringer med spissen innover. Dekk dem med siktet aske, og legg en nyladning oppå, men i litt mindre sirkel. Fortsett på samme måte til haugen har form omtrent som en igloo. Dekk den med et tykt lag halm – anslagsvis halvannen håndsbredde – og legg et omtrent like tykt lagt siktet, fuktig jord rundt. La en halmtust stikke opp øverst for å sikre ventilasjon. For å hindre at det trekker vann inn i kulen, kan du spa en dreneringsgrøft rundt.

BLOMKÅL
vg01
I stort sett frostfrie strøk – som på sørvestlandet – burde det være mulig å vinterlagre de seneste høstsortene utendørs på engelsk vis. Senhøstes spas hele planten opp med planteskje, og legges over mot nord. Fjern jord på
nordsiden, og grav jorden over stilken på sydenden.

GULRØTTER
vg01
Høstes for vinterlagring i slutten av september. Det gjør ikke noe om riset fryser, men få opp røttene før det blir frostskorpe på jorden. Ellers blir det frostsprekker i toppen av roten, og dermed slipper råten til. Gulrotgresset fjernes omhyggelig uten å ‘skade roten. Lagres i plastfôret kasse, eller lagvis i sand i egnet beholder. Gulrot skrumper fort i tørr luft. Kan også lagres utendørs i kule. Lagringstemperatur så nær 0°C som mulig.

HODEKÅL
vg01
Høst vinterkålen med 1 cm lang stilk. La den beholde et par løse grønne blad hvis disse er friske, men fjern eventuelle misfargede eller skadede blader. Legg kålen i luftige sekker – tråd- eller papirsekker, ikke plast – eller i
«hengekøye» spent oppunder taket. Lagringstemperatur så nær 0°C som mulig. Kål holder seg dårlig hvis den lagres sammen med epler.

JORDSKOKKER
vg01
Knollene må høstes før det går tele i bakken. De mindre knollene kan graves ned i jord på et bestemt sted, for å tas opp og brukes til setteknoller om våren. De større kan lagres som andre rotvekster, eller de kan graves ned i jorden og dekkes med halm eller lignende så de ligger frostfritt, for så å hentes inn etter behov. Kinesiske jordskokker tåler innelagring dårligere og misfarges lett, men er på den annen side også mer utsatt for å skades av frost. Det beste er å lagre dem i jorden, men dekke dem ekstra godt til.

HVITLØK
vg01
Når bladene begynner å visne i august, er det høstetid. La dem tørke i solen, men under tak. Etter en ukes tørking bindes de sammen til «flette».

KÅLROT
vg01
I plastforet kasse i temperatur nær 0°C holder kålrot seg godt innendørs. Den kan ellers lagres i kule. I mildere strøk kan den bli stående i jorden utover vinteren og høstes etter behov.

LØK
vg01
Løken «trekkes» når bladene er falt eller senere, og kan først legges ved voksestedet til bakketørk. Senere bør den legges på rist eller utstrakt nett – i solen, men under tak. Den tradisjonelle lagringsmåten er å binde den til «rep», men den kan også lagres i nettingsekk. Løk lagres tørt, og holder seg vanligvis dårlig i kjeller sammen med andre grønnsaker.

UNNGÅ AT LØKEN SPIRER
vg01
Under lagring har løken lett for å begynne å spire. Dette kan du hindre ved å holde rotenden over en flamme i noen få sekunder. Sjokket skader ikke løken på annen måte enn at den holder videre vekst i sjakk.
«Løgsaft kogt med Kandis er udmærket mod Snue og Hoste.» RAADGIVER Fon DE TUSIND HJEM (1899)

PEPPERROT
vg01
Vri toppen av pepperrøttene og lagre dem kjølig i siktet aske eller fuktig sand.

POTETER
vg01
Poteter som skal lagres, må være helt friske og uskadede. Selv da er det viktig å kontrollere potetene fra tid til annen, og ta ut eventuelle dårlige. Den ideelle måten å lagre poteter på innendørs, er å ha dem i grunne kasser – som gjerne kan stables oppå hverandre. Pass på at det ikke kommer lys til – da blir potetene grønne og bør ikke spises (alt grønt på poteter inneholder giften solanin).
Lagringstemperatur bør være 4-6 ° C. Ved lavere temperatur blir potetene søte på smak og vasne ved koking. Ved høyere temperatur gror eller råtner de. Poteter kan lagres i kule, men vær da nøye med isoleringen så temperaturen ikke blir for lav.
«Fruktene på potet ble kalt slyngepler. Barna satte dem på en spiss hasselkjjepp og slynget dem av gårde.» Barnelek fra Lyngdal

POTETVANN TIL HELLENE
vg01
Lyse gangheller blir lett mørke og skitne. Hold dem rene ved å helle over dem vannet du har kokt poteter i.

PURRE
vg01
I mildere strøk kan purre klare seg ute vinteren igjennom. En sikrere måte i kaldere strøk er å spa den opp, og plante den tett i en oppspadd grøft – dekkmateriale legges klart langs grøften, men legges ikke over for en enkelt frostnatts skyld. Ved lengre mildværsperioder må eventuelt dekkmateriale av igjen. Da kan du høste inn frisk purre til utpå våren – bare pass på å ta den før den går i stokk. Innendørs kan purre lagres kjølig i kasse med sand, og holde seg en måned eller mer.

RØDBETER
vg01
I god kjeller kan rødbeter lagres i plastfôret kasse eller plastdunk, eventuelt i sand, lagvis med sand mellom lagene – stående med roten ned. Eller de kan lagres utendørs i kule. Rødbeter er ikke avhengig av fullt så lav lagringstemperatur som mange andre røtter.

SELLERIROT (KNOLLSELLERI)
vg01
Sellerien kan høstes inn med en bladdusk og noe av røttene i behold, og plantes i våt veksttorv i kjeller med temperatur så nær 0°C som mulig. Eller du kan skjære av røttene og fjerne det grønne – riv det helst av så knollene ikke skades – og lagre dem som andre røtter, for eksempel i plastfôret kasse. Sellerigrønt har kraftig smak og kan tørkes som krydder, eventuelt klippes opp – gjerne sammen med persillerotgress og urter – og fryses i småpakker til friskt grønt dryss på supper og annet.

SJALOTTLØK
vg01
Høstes og tørkes som annen løk. Kan lagres på brett eller opphengt i bunter, tørt og kjølig.

SIKORI (JULESALAT)
vg01
Høstes i oktober. Spa da opp røttene. Bladene skjæres av rett over kronen – bare pass på ikke å skade selve kronen. Plant røttene tett i 15 cm dype kasser. Vann godt, og hvelv en annen kasse over så røttene står mørkt. Lagrer du kassene ved omkring 0°C, kan du sette en og en til driving i et varmere rom (ved 10°C får du frem nye salathoder på fire uker), og holde deg med frisk sikorisalat vinteren igjennom. Gjør på samme måte med løvetannrøtter, men driv dem ved litt høyere temperatur – du får høsteferdige blader på to uker ved 16°C. Også løvetann må lagres og drives i mørke for ikke å bli besk.

STANGSELLERI
vg01
Når frosten kommer, kan hele stangselleribedet dekkes med halm og plastfolie. Dermed kan du hente inn frisk stangselleri senhøstes og et stykke utover vinteren.

TOMATER
vg01
Grønne tomater bør tas inn før utetemperaturen blir under 10°C om høsten. De kan pakkes i silkepapir, avispapir eller flanell, og oppbevares mørkt ved temperatur over 12°C til de blir modne.

LAGRING AV FRUKT
Frukt som skal lagres, må være frisk og uskadet. Unngå å fjerne stilkene, for de etterlater sår hvor det kan sette inn råte. Ikke plukk frukt for lagring mens den er våt av dugg eller regn.

EPLER
vg01
Plukk eplene like før de er fullmodne, og før frosten setter inn. Pass på ikke å få med «nedfallsfrukt» som kan huse mark. Høst eplene om ettermiddagen. Håndter dem varsomt. La dem ligge tørt og kjølig i hauger et par uker. Deretter pakkes eplene ett og ett i silkepapir, og legges i lave kasser eller på hyller – i ett lag, og slik at de ikke ligger inntil hverandre. En kjølig, mørk, godt ventilert kjeller er ypperlig. Gulvet kan med fordel dusjes med vann nå og da for at luften ikke skal bli for tørr, for da skrumper eplene. Se over frukten iblant, og fjern dårlige eksemplarer.

PÆRER
vg01
Bare de seneste sortene egner seg for lagring. Lagre dem på samme måte som epler.

FÅ AVSKÅRNE BLOMSTER TIL Å STÅ LENGER
Avskårne blomster står i alminnelighet lenger hvis du tilsetter vannet en nype salt. Legger du nyskårne blomster i en balje med vann en times tid før du setter dem i vase, forsterkes duften. Generelt bør blomster stå kaldt om natten for å holde seg pene lenge.
Skjærer du blomster i solskinn, bør de få stå i vann i skyggen en stund før de arrangeres i vase. En rekke blomster er ellers tjent med litt individuell behandling.

BLOMSTER MED TREAKTIG STILK
vg01
Rose, vivendel (kaprifolium), syrin og andre blomster med treaktig stilk holder seg lenger hvis stilken snittes og barken fjernes nederst. Skjær litt mer av stilken hver dag, og skift vann hyppig.

ASTERS
vg01
Før du setter asters i vase, lar du dem stå i sukkervann – en teskje sukker til en liter vann – et par timer.

AZALEA
vg01
Svi av det nederste av stilkene før du setter dem i vann.

ERTEBLOMSTER
vg01
Prøv å få plukket inn blomstene så tidlig at de ennå har morgendugg på seg. Da beholder de fargen lenger enn om de plukkes i full sol.

FIOLER
vg01
Legg fiolene opp-ned i vann i noen minutter.

FORGLEMMEGEI
vg01
Hold stilkene i kokende vann i noen sekunder før du setter dem i kaldt vann.

FREESIA
vg01
Tilsett noen dråper alkohol i en halv liter vann. La blomstene stå i denne blandingen i tre timer før du setter dem i friskt vann i vase.

GARDENIA
vg01
Legg blomstene i en eske og dusj dem grundig med vann. Sett esken i kjøleskap et par timer før du setter blomstene i vase.

GEORGINER
vg01
Skrap den nederste delen av stilkene, og sett straks blomstene i varmt vann (så varmt som hendene tåler). Når de har trukket en stund, settes de mørkt i noen timer før de får komme inn på bordet.

GLADIOLUS
vg01
Skjær blomstene sent på ettermiddagen. Gladiolus som skal tas inn, bør ha bare en eller to utsprungne blomster på stilken. La dem «godgjøre» seg i solen i tyve minutter, så blomstrer de lenger når de står i vann.

HORTENSIA
vg01
Knus stilkene og sett blomstene i en gryte med eddik til de skifter farge. Deretter arrangeres blomstene i vase med kaldt vann.

IRIS
vg01
La stilkene trekke i kokende vann i tre minutter, og sett dem deretter i isvann i to timer.

KAMELIA
vg01
La kamelia stå i lettsaltet vann en time. Sett dem deretter i friskt vann i vase.

KIRSEBÆRBLOMSTER
vg01
Ikke klipp eller skjær grenene, men brekk dem av og dypp dem i kokende vann. Deretter arrangerer du dem i vase med kaldt vann.

KRYSANTEMUM
vg01
Nederste del av stilken svies av over åpen flamme mens blomstene er nyskårne. Settes deretter i vann.

LILJER
vg01
Hold blomstene opp-ned og la kaldt vann fra springen strømme overdem et minutt. Sett dem deretter i vase med kaldt vann langt oppover stilkene.

LILJEKONVALL
vg01
La stilkene stå i kokende vann i to minutter. Sett dem deretter i kaldt vann i to timer før de settes i vase. (Ikke la vann etter liljekonvall bli stående tilgjengelig for barn – det kan være dødelig giftig å drikke.)

NELLIKER
vg01
Knus nederste del av stilkene. Sett blomstene i sitronbrus, så står de lenge.

PEONER
vg01
Ta inn peoner like før blomstene åpner seg. Sett dem straks i kaldt vann.

PINSELILJER (NARSISSER)
vg01
Klem forsiktig ut saften fra stilkene, og sett blomstene i kaldt vann i to timer. Sett dem deretter i vase.

PÅSKELILJER
vg01
Sett påskeliljer i to-tre centimeter vann, og la dem stå i kjøleskap et par timer. Ikke gi dem for mye vann – det liker de ikke. Hvis du vil sette andre blomster i samme vase, må du skifte vann. Påskeliljer utskiller et slim som kan tette snittflaten hos de andre blomstene.

RIDDERSPORE
vg01
Behandles som asters.

ROSER
vg01
Sett stilkene i kokende vann i tre minutter. Deretter settes blomstene i kaldt vann med en nype salt. Eller du kan sette rosene direkte i varmt vann med ørlite sukker og eddik oppi. Roser bør stå kaldt om natten – gjerne i kjøleskap, men ikke sammen med epler. Generelt misliker disse fornemme blomstene både trekk og sterke lukter.

SØTE (GENTIANA)
vg01
Knus eller svi endene på stilkene, og legg deretter blomstene i vann – både stilker og kronblader skal være helt under – i to timer.

TULIPANER
vg01
Sett stilkene i kokende vann et minutt før blomstene settes i vase. Eller slå et papir om tulipanene, og la dem trekke i kaldt vann et par timer før du setter dem i vase. Litt potetmel i vannet gjør at blomstene beholder «tulipanformen » og stilkene holder seg rake. Nyskårne tulipaner kan pakkes inn og oppbevares tørt og kjølig i flere dager før de settes i vann.

VALMUER
vg01
Plukk valmuer noen timer før de åpner seg, fortrinnsvis sent kvelden før du skal pynte med dem. Svi nederste ende av stilkene før du setter dem i vase.

NÅR BLOMSTER HENGER MED HODET
vg01
Avskårne blomster kan ofte bli pjuskete på varme dager, eller etter å ha ligget litt for lenge uten vann. Salicylsyre pleier å hjelpe. Først setter du blomstene i kokende vann, og lar dem stå kaldt og mørkt til vannet er avkjølt. Kutt deretter endene av stilkene, og sett dem i friskt vann med to tabletter Dispril, Globoid e.l.

BLOMSTER KAN TØRKES I SAND
vg01
Hele planter, blomster, til og med små blomstrende grener, kan få «evig liv» på denne måten. Bruk en krukke av stengods, stor nok til at hele planten eller plantedelen får plass uten å berøre sidene. Sett planten midt i krukken. Helt tørr sjøsand drysses forsiktig rundt den til hele planten er dekket. Sett den fulle krukken i varm ovn to til tre timer. Planten kan deretter oppbevares i potten i månedsvis, og være like pen når du tar den frem.

LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.