Planter og planting

Tidligere tiders hagebrukere satt inne med et veld av kunnskap og teknikk. Mange av rådene er så enkle at de er blitt oversett – men de rommer generasjoners erfaring.

FLASKER TIL PURRE

Enten du sår purren selv eller kjøper ferdige planter, trenger de et hull å settes i når du planter dem ut. Mange erfarne hagebrukere har brukt halsen på en øl- eller vinflaske å stikke hull med.

FOLIE MOT KÅLFLUELARVER

Når du planter ut kål, kan du legge en strimmel aluminiumsfolie rundt rotstengelen. Da kommer ikke kålfluelarvene så lett til.

KLUMPROT PÅ KÅL

I plantehullet til kålplanten kan du legge en liten bit rabarbra (eller en møllkule) for å «narre» klumprot-soppen.

BARNÅLER TIL JORDBÆR

For å få ekstra fin smak på jordbærene, planter du dem i jord fra det øvre jordlaget rundt furu eller gran. Når plantene er i god vekst, tekker du jorden med barnåler. Jordbærene dine har aldri smakt bedre!

NESLE TIL SOLBÆR

Det beste stedet å plante solbær, er der det på forhånd vokser brennesle. Hvis ikke det lar seg gjøre, kan du plante nesle mellom solbærbuskene. Merarbeidet med å klippe ned neslen før solbærplukkingen, mer enn oppveies av at buskene holdes frie for sykdom, og at bærene blir ekstra fine.

BREGNER TIL FUCHSIA

Når du planter fuchsia – tåre – graver du hullet stort nok til å legge noen bregneblader rundt roten. Da får du raskt store, sterke planter som blomstrer fint.

LAVENDEL TIL KROKUS

Fuglene kan være leie til å plukke krokusblomster. Men setter du krokus i nærheten av lavendel, lar fuglene dem være i fred.

OLIVENSTENER TIL HVITLØK

Hvitløk vokser bedre og får kraftigere smak hvis du klemmer litt på kløftene før du planter dem. Setter du olivenstener rundt hver plante, stimuleres veksten.

URTER I VEKSELBRUK

Gamle urtekyndige fulgte strenge regler når de plantet urter. For eksempel plantet de aldri samme urt på samme sted to ganger etter hverandre. Og de erstattet alltid en «kjølig« urt med en «het».

PLANT OM ETTERMIDDAGEN

Den beste tiden å plante på er sen ettermiddag eller tidlig kveld. Da har solvarmen avtatt, men jorden er fremdeles lun. Og så har plantene den kjøligste tiden av døgnet å «slå seg til ro» i.

BANANER OG FETT TIL ROSENE

Bananskall er rike på magnesium, svovel, kalsium, fosfater, kisel og natrium – sporstoffer som planter trenger for å vokse seg sunne og sterke, og som ofte er mangelvare i hagejord. Legg skallene under et tynt jorddekke rundt rosebuskene, så blir blomstringen rik.

Litt smult eller annet animalsk fett er også et næringstilskudd rosene setter pris på. Legg en fettklump under roten når du planter nye roser. Det gir utrolige resultater. Og plasser persillebedet i nærheten av rosene, så får de sterkere duft. De gamle grekere sådde persille rundt og mellom rosene (og brukte persille – ikke laurbær – i seierskransene sine).

BLOMKÅL

STANGSELLERI

POTETER

TOMATER

PERSILLE

VANSKELIGE PLANTER

Enhver som har forsøkt å dyrke rhododendron i kalkholdig jord, vet hva en «vanskelig» plante er. Rhododendron tilhører lyngfamilien, og foretrekker – i likhet med sine slektninger – sur jord. Men er det kalk i grunnen, hjelper det ikke hvor mye torv og sur myrjord du øser på den. Den suger til seg kalken – og dør.
Den mest praktiske løsningen på dette og lignende problemer er å holde seg til planter som trives i den typen jord hagen din har å tilby. Men den pasjonerte hagebruker ser det ikke slik. Det blir en utfordring å få krevende planter til â trives. Og «umulige» planter kan bli en ren besettelse.
Ettersom det blir både dyrt og tidkrevende – og ofte bare en midlertidig løsning – å skifte ut jordsmonnet i et helt bed, er store blomsterpotter greie å ty til. En svær potte av leirgods fylles med ønsket type jord, og graves ned i hagen så bare kanten er over bakken. Med riktig gjødsling, vanning og stell forøvrig kan de «umulige» trives i årevis.

PLANTER SOM MÅ HOLDES PÅ PLASS

Noen vekster sprer seg bokstavelig talt som ugress. Har du et urtebed, vil du naturligvis gjerne ha peppermynte der, og gjerne litt pepperrot. Men lar du dem gro fritt, overtar de snart hele hagen. Sett grenser for dem fra første stund. Også her er store potter løsningen. Grav dem gjerne ned, så tørker ikke jorden ut så fort. Pepperroten er tørst og bør ikke bli tørr. Peppermynten tar ikke skade av å henge med hodet noen tørre dager – den tar seg fort opp igjen når den får vann.

LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.