URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Utøy og ugress

Når man hører folk snakke om hagen sin, låter det ofte mer som om det var en krigsskueplass de omtalte, enn et sted for ro og rekreasjon. De erklærer «krig mot sneglene», og «bekjemper» ugress. Stadig er det et eller annet utøy som «angriper» vekstene deres. Den moderne hagebrukers reaksjon er dessverre ofte å ty til kjemiske våpen. Tidligere tiders hagebrukere var mer avhengige av å holde sine private økosystemer i balanse, og utviklet adskillige metoder og knep til å løse problemer i hagen.

Mange planter og sopp er blitt brukt som middel mot utøy og skadedyr. Forskjellige vekster har hjulpet mot alt fra de minste, plagsomme insekter til giftige hoggormer og de største, truende rovdyr som ulv og bjørn. Ikke alle har virket like godt, men flere av dem er fremdeles aktuelle. Nedenfor følger en liste over aktuelle trusler og virksomme vekster.

SNEGLER
Et utall av snegler med og uten hus kan ødelegge et plantefelt over natten, så det er helt påkrevet å verne plantene mot dem. Det finnes flere måter å gjøre det på:

HINDER
vg01
Snegler beveger seg nødig på grov og skarp grunn. Legg et 15 cm bredt felt av skarp sand, eggeskall, kalk eller fin singel rundt området du vil beskytte. Eller omgi de unge plantene med shingel, strimler av grov takpapp eller lignende tynt materiale, og dekk dem med en grøt av sot og tykk olje.
Snegler skyr treaske, sot og salt. Et raust dryss av dette – eller noe av det – oppå jorden om kvelden, burde sikre bedet mot snegleinvasjon.

FELLER
vg01
Sneglene kan også lokkes vekk fra plantene du vil beskytte. Du kan tilby dem et mer tiltrekkende måltid – som en «sneglesalat» av unge salatblader, bønneskudd og lignende, dandert i en haug på bakken i nærheten av plantene. Neste morgen kan selskapet som har samlet seg, fjernes og uskadeliggjøres.
Et annet effektivt middel er å grave ned en halvfull flaske øl i bakken i nærheten av de truede plantene. I løpet av natten kommer snegler for å drikke ølet, ramler oppi, og drukner. .
Eller du kan plukke noen store rabarbrablader om kvelden, og legge dem opp-ned blant plantene. Utpå morgensiden søker sneglene ly under dem, og der kan du sanke dem sammen og kvitte deg med dem. Har du ikke rabarbra, kan andre store blader gjøre nytten.

VERNEPLANTER
vg01
Snegler misliker visse planter med sterk lukt, og unngår områder hvor disse vokser. Særlig effektiv er salvie (Salvia officinalis), og det samme gjelder praktsalvie (Salvia splendens). Prøv også med timian (Thymus) eller isop (Hyssopus officinalis).

HOGGORM
vg01
I folketroen ble det sagt at det var trygt å gå i ormegras. Der fantes det ikke hoggorm. En sisselrot før gjøken gol skulle også verne mot hoggorm. I folkemedisinen skulle malurt i brennevin hjelpe.

ULV OG REV
vg01
Ulvelav ble brukt i åte mot ulv og rev.

BJØRN
vg01
Kvann holdt nærgående bjørner på avstand.

UTØY

LUS
vg01
Lusegras hjalp, som navnet signaliserer, mot lus generelt. Krøtter ble vasket i avkok av lusegras. Mot vegglus ble også kvann brukt.

MYGG
vg01
Ryllik var en effektiv plante mot mygg. Kjuke egnet seg også godt.

HOLD FUGLER UNNA
Fugler kan være nyttige i en hage – de spiser insekter, snegler og annet skadekryp. Men fuglene gjør ugagn også, fordi de forsyner seg av nysådde frø og enkelte helt unge planter. For å skremme dem unna, er det flere ting du kan gjøre.

HØYRØDT FUGLESKREMSEL
vg01
Det gode, gammeldagse fugleskremslet blir langt mer effektivt hvis antrekket er rødt. Forskning har vist at rødt er den fargen fugler helst skyr, og at de vanligvis nødig nærmer seg større røde gjenstander i en hage.

SVART BOMULLSTRÅD I TRÆR & BUSKER
vg01
Dette er en gammel metode som egner seg særlig godt når det gjelder å holde fugler unna bærbusker og frukttrær hvor de kan gjøre stor skade på både knopp, blomst og frukt eller bær. Bind svart bomullstråd som et nettverk mellom grenene. Fugler har vanskelig for å bedømme avstanden mellom trådene, og kvier seg for å fly innimellom og risikere å bli sittende fast.

FJÆRPOTETER
vg01
Hvis du stikker fjær inn i en potet, får du et godt fugleskremsel. Heng poteten i snor, og fest den til en pinne som stikkes i bakken i bedet hvor du har sådd eller plantet.

URO SOM KLIRRER
vg01
En uro av små glassbiter (eller lokk fra hermetikkbokser) har god effekt i bærbusken. Bind sammen bitene med sterk snor, slik at de kolliderer når de henger fritt. Heng flere slike uroer blant buskene, slik at selv det svakeste vindpust skaper bevegelse og lyd – det jager fuglene vekk.

HOLD KATTER UNNA
vg01
To ting du ikke bør ha i hagen hvis du ønsker å holde katter unna, er et fuglebrett – av begripelige årsaker – og den aromatiske urten kattemynte (Nepeta) som katter elsker. Du kan også prøve følgende metode:
Jukseslanger: Klipp opp en gammel hageslange i 60 centimeters lengder og legg dem rundt omkring i hagen. Omstreifende katter vil tro at slangebitene er virkelige slanger, og holde seg unna.

HOLD HUNDER UNNA
vg01
Den ene planten hunder avskyr, er rute (Ruta graveolens). Plant rute i nærheten av porten og andre innganger til hagen, for å holde hunder unna.

HOLD MUS UNNA
vg01
Et gjerde av stikkende blader: Anbring noen blader av gulltorn, kristtorn eller en annen plante med stikkende blader, rundt bed som mus kan være fristet av. Da blir det verst for musene om de prøver seg.
Kattens badevann: En enkel, utspekulert og innlysende effektiv måte å skremme vekk mus på, er å vaske en katt, og helle vaskevannet over jorden eller plantene som skal vernes. Musene kjenner lukten av katt, og holder seg unna.
Planter som mus misliker: Mus avskyr lukten av svarthyll (Sambucus nigra), grønn-mynte (Mentha spicata), kamille (Chamaemelum nobile og Chamomilla recutita) og oleander (Nerium oleander). Plant en eller flere av disse i grønnsakbedene for å holde musene vekk.

HOLD ROTTER UNNA
vg01
Tjæretrukne filler: Rotter avskyr tjære, og stikker av bare de kjenner lukten.
Riv opp gamle filler i litt tykke strimler, og dynk dem grundig med tjære. Fordel strimlene mellom grønnsakene eller de nysådde sengene, så holder rottene seg unna.
Planter som rotter misliker: Rotter liker ikke lukten av vendelrot (Valeriana sambucifolia) og keiserkrone (Fritillaria imperialis). Dyrk disse hvis rotter er et problem i hagen.
Einstape over og under potetene i kjelleren holder rotter vekk.

AVGNAGDE TRÆR
vg01
Når ekorn, hare eller andre dyr har gnaget barken av et tre, gjelder det å hindre at treet pådrar seg sykdom og eventuelt dør. Renskjær barken rundt såret, og pass på at det ødelagte feltet er helt rent. Snitt løs en barkstrimmel fra et nyfelt tre. Strimmelen bør være noe bredere enn såret på det skadede treet. Legg den over såret, og stikk den innunder den eksisterende barken øverst og nederst. Surr strimmelen fast, og legg podevoks på hele området.

HOLD MAUR UNNA
vg01
Maur er stort sett nyttige, harmløse skapninger. Men ved masseinvasjon kan de bli plagsomme og ubehagelige. Det finnes flere metoder til å holde dem unna.
Planter som maur misliker: Hvis du stadig har maurinvasjon i frukttrærne, kan du ta noen lupinblomster, knuse dem, og gni saften rundt det nederste av stammene så tidlig som mulig. For å holde mauren i sjakk i resten av hagen, kan du så eller plante noen av de vekstene maur misliker – lavendel – (Lavendula), ringblomst (Calendula offícinalis), stor fløyelsblomst (Tagetes erecta), vanlig reinfann (Tanacetum vulgare), poleimynte (Mentha pulegium) og gressløk (Allium schoenoprasum).
Gjær: Alminnelig bakegjær er ganske dødelig for maur. Bland den med sukkerlake, og fordel blandingen på barkstykker som legges rundt trær eller andre steder hvor du ikke vil ha maur.
Kamfer: En teskje kamfer på eller rundt en maurbolig får snart hele kolonien til å fordufte. Naftalin og parafin har tilsvarende effekt.
Kalk og pepper: Av en eller annen grunn avskyr maur å bevege seg over kalk og pepper. Et raust dryss av det ene eller det andre rundt truede planter, holder dem unna. Bruk Cayennepepper hvis mulig.

HOLD BLADLUS UNNA
Det er påvist omkring 500 bladlusarter i Norge, og mange av dem er til stadig plage for hagebrukeren – og dels til stor glede for maur og bier, om det kan være noen trøst. For å hindre at de slår seg til og formerer seg i store mengder, er det flere metoder å ty til.

NESLEVANN
vg01
Fyll en bøtte med brennesle (Urtica dioica) og vann, og la den stå i fem dager. Bruk en del neslevann til fem deler vann, og sprøyt plantene med blandingen.

HVITLØK
vg01
Plant en hvitløkskløft eller to mellom rosebuskene. Du kan også lage uttrekk av knust hvitløk i vann, og sprøyte infiserte planter, så forsvinner utøyet raskt.

RABARBRASÅPE
vg01
Riv opp et kilo rabarbrablader og legg dem i en gryte med en liter vann. Kok dem en halv time, og sil av væsken. Rør ut en halv desiliter flytende grønnsåpe i en halv liter vann, og bland dette med rabarbravannet. Hell blandingen i sprutflaske, og dusj plantene for å forebygge bladlusangrep, eller for å fjerne bladlus. Om du ikke har rabarbrablader til disposisjon, er grønnsåpevann alene også ganske effektivt.

SKUMMET MELK PÅ PLOMMETRÆR
vg01
For å hindre bladlusangrep på unge plommetrær, kan du dusje dem med skummet melk på sprutflaske. Du kan godt dusje større trær også, men trenger vel da en sprøyte av mer profesjonell størrelse.

Planter som holder bladlus unna
vg01
Rundt foten av epletrær kan du plante blomkarse, så unngår du at bladlus angriper trærne. Andre planter som holder bladlus i sjakk, er isop, lavendel, salvie, timian, dill og bjerk. Disse kan med fordel plantes innimellom eller i nærheten av planter som er utsatt for bladlusangrep. For å holde bladlus unna salat er kjørvel (Anthriscus cerefolium) effektiv. Den kan plantes mellom salatsengene.

HOLD LARVER UNNA
vg01
Sommerfugler er vakre insekter, men avkommet av enkelte arter er ikke like tiltalende – særlig når de går løs på kålen. Det finnes flere metoder til å holde dem i sjakk.
Tekking med gress: Et tynt lag av nyklippet plengress fordelt rundt kålplanter, broccoli og andre av samme familie holder dem fri for kålmark. Ingen vet hvorfor dette virker, men det gjør det.
Surmelk: Lag en blanding av surmelk og litt sitronsaft eller eddik. Med en skje legger du litt av denne blandingen i midten av hver kålplante.
Planter som holder kålorm unna: Dyrk enten malurt (Artemisia absinthium) eller abrodd (Artemisia abrotanum) mellom kålplantene eller rundt kålstykket. Den kraftige lukten deres skremmer kålsommerfugler eller vandrende kålmark unna.

HOLD LOPPER UNNA
vg01
Planter som lopper skyr er blant andre pors (Myrica gale), kamille (Chamaemelum nobile), vinterstokkrose (Athaea) og rosekrage (Chrysanthemum coccineum) – sistnevnte en meget nyttig plante som er råstoff for en ekstrakt som er et effektivt generelt insektmiddel. Bregner skal også virke frastøtende på lopper.
Einstape, kråkefot, lusegras og malurt ble brukt i sengen mot lopper.

HOLD FLUER UNNA
vg01
Fluer er nyttige i den grad de tjener som mat for fugler. Men fluer som epleveps, kålflue, gulrotflue og selleriflue dreper planter. Unngå likevel å bruke gift på dem, for insektmidler kan også forgifte fuglene som spiser krypet. Prøv heller en av disse metodene.
Klebrig fluepapir: Heng remser av klebrig fluepapir i epletrærne for å fange opp epleveps.
Sperre av tjærepapp: Få tak i tjærepapp beregnet på tak. Klipp ut firkanter på 10 ganger 10 centimeter. Midt i hver firkant lager du et hull med 1 centimeter diameter. Når du planter ut kål og blomkål, trer du en tjærepapplapp rundt hver rot. Dette er det mest effektive midlet mot kålflue.
Parafin og kreosot: Gulrotfluer er avhengige av luktesansen for å finne frem til gulrøttene. Mellom gulrotsengene legger du strimer av sagflis eller høvelspon som er dynket i parafin eller kreosot, så får gulrotfluene problemer med å lukte seg frem.
Løk mellom gulrøttene: Planter du annenhver rad løk og gulrøtter, kan du lure gulrotfluene unna.
Hjemmelaget insektmiddel: Hold løkflue og kålbladveps i sjakk ved å dusje hver enkelt plante med en blanding av 1 dl parafin, 1 dl flytende grønnsåpe og 7 l vann.
Sot: Sot utrørt i vann er fint å dusje selleri med for å hindre angrep av selleriflue.
Et sotdryss på plenen om våren hindrer utvikling av de grådige larvene som med tiden skal bli til stankelben, og i mellomtiden kan gnage røtter, rothals og unge spirer av gress – særlig i kyststrøkene på Sør- og Vestlandet.
Planter som fluene skyr: Fløyelsblomst (Tagetes erecta og Tagetes patula) holder fluer unna, men enda mer effektiv er abrodd (Artemisia abrotanum) som med sin sterke lukt holder de fleste insekter på avstand. To andre planter som fluer skyr, er reinfann (Tanacetum vulgare) og brennesle (Urtica dioica). Begge vokser vilt og er nyttige å ha i en krok i hagen.
Dusj flueangrepne planter med uttrekk av malurt (Artemisia absinthium) eller rød fluesopp (Amanita muscaria).
Sett tomatplanter: i kjøkkenvinduet for å holde fluene unna. Og har du utedo, er det nyttig med et par tomatplanter der også.

HOLD MØLL UNNA
vg01
De fleste av de sterkt aromatiske urtene kan brukes til å holde møllen unna. Prøv med malurt, abrodd, rosmarin, salvie, lavendel og merian.
Lavendelposer: For å holde møll unna planter, kan du henge bomullsdotter dynket med lavendelolje, eller små stoffposer fylt med tørket lavendelblomst, på pinner som stikkes ned mellom plantene, eller på grener i utsatte trær eller busker.

Burot, kvann, malurt og ryllik ble brukt i klær og skap mot møll.

HOLD VEPS UNNA
vg01
Veps gjør stort sett mer nytte enn skade. Men de kan unektelig være en plage for mennesker. På plantevernsiden dreier det seg mest om å holde vepsen unna søt frukt – først og fremst druer. Det faktum at veps avskyr lukten av salmiakk, og på den annen side ikke kan stå for søtsaker, er utgangspunkt for rådene nedenfor.
Sukkervann-felle: Hvis vepsen er til for stor plage, kan du henge opp glass med sukkervann. Vepsen lar seg friste av den søte væsken, flyr ned i glasset, og drukner.
Nylonstrømpe-sperre: Druer som er nesten modne, kan trenge beskyttelse mot veps. Tre en nylonstrømpe over hver drueklase. Da må selv den mest innpåslitne veps gi opp.
Veps skyr salmiakk: Bland like deler vann og salmiakk, og fyll noen glass med blandingen. Heng glassene i snor eller ståltråd fra grener i frukttrær – og hvorfor ikke også under taket på verandaen.

LINDRING AV VEPSESTIKK
vg01
Sar (Satureja hortensis) er en nyttig urt å ha i hagen. Gnir du vepsestikk med sarblad, hjelper det fort.

BEHANDLING AV INSEKTBITT OG -STIKK
vg01
Smerten etter bitt eller stikk av insekter skyldes giftstoffer som hovedsakelig er en eller annen form for syre. Dermed er det nærliggende å nøytralisere med et alkali. Lett tilgjengelige alkaliske stoffer som vanligvis gir rask lindring når de påføres huden – naturligvis etter at eventuell brodd er fjernet – er blant andre salmiakk (fortynnet), såpe, husholdningssoda, løksaft, tobakkvann, treaske, tomatblad og potetgress. Også sprit i en eller annen form kan lindre svien.

GENERELLE INSEKTMIDLER
vg01
Laurbærblader: Knuste eller mosede laurbærblader (Laurus nobilis) i en skål kan settes i drivhus eller kaldbenk over natten. Ved gjæring avgir disse bladene en type glykosid. Dette er dødelig gift for de fleste insekter.
Hvitløksåpe: Fersk hvitløk knuses og blandes med sterkt grønnsåpevann. Dette er et effektivt sprøytemiddel mot en rekke plagsomme insekter i hagen. Insekter avskyr hvitløklukten, og er hjelpeløse i det klebrige såpebelegget.
Saltoppløsning eller lake: Sjøvann eller en sterk saltoppløsning kan være et effektiv sprøytemiddel mot insekter, men det må brukes flere ganger i uken for å være effektivt.
Utøy-oppløsning: I all sin motbydelighet har denne metoden lang tradisjon blant hagebrukere. Samle alt du finner av døde snegler, mark og insekter, og fyll et glass med fangsten. Hell over vann, og la innholdet råtne. Resultatet er den ufyseligste stinkbombe du kan tenke deg. Det reddsomme stoffet fortynnes med ti deler vann, og brukes som insektmiddel.
Rabarbra: Uttrekk av rabarbrablad i vann er et billig og effektivt insektmiddel. Bruk et kilo blad til fire liter vann. Resultatet er en giftig væske — og flasken eller karet du oppbevarer den i, bør merkes med giftsymbol. Middelet blir enda mer effektivt om du tilsetter flytende grønnsåpe.
Mel: Dryss mel på bladene, så unnlater de fleste insekter å sette seg der. Metoden er selvfølgelig lite anvendelig i fuktig vær.
Grønne poteter: Når poteter utsettes for lys, blir de grønne og utvikler giftstoffet solanin. Kok et halvt kilo grønne poteter i en gryte med vann. Hell av kokevaesken, avkjøl den, og bruk den som effektivt insektmiddel.
Malurt: ble brukt som strømiddel i stall og fjøs.

MIKRO-ORGANISMER
vg01
Sopp, mugg, rust, meldugg, skurv og et utall andre sykelige tilstander kan opptre i hagen. Det lar seg ikke gjøre å komme inn på dem alle her. Men noen generelle tiltak skal nevnes, samt et par mer spesielle metoder i tilknytning til plantesykdommer som er hyppig forekommende. Første betingelse for å unngå problemer i hagen er imidlertid å sørge for at jorden holdes i hevd, og at de forskjellige planteslag får sine spesielle behov imøtekommet. Det er også av stor betydning å gjennomføre en fornuftig tre til fire års skifteplan, og unngå å dyrke samme art på samme sted flere år på rad.
Løksaft: Legg et knippe løkblader (ikke selve løken) i en bøtte vann, og la dem trekke i fire dager. Sil av væsken, og gi plantene en raus dusj annenhver uke fra tidlig på våren og utover, for å forebygge meldugg. Angrepne planter kan dusjes med få dagers mellomrom.
Blomkarse: Fargeglad blomkarse som klatrer rundt stammene på frukttrær eller mellom grenene på bærbusker, forebygger melduggangrep. Infiserte planter kan dusjes med uttrekk av blomkarseblomster og -blad i vann.
Denaturert sprit: En dusj av denaturert sprit er et godt middel mot meldugg på alle medlemmer av kålfamilien (Brassica).
Kjerringrokk, bregne og svarthyll: Uttrekk av vanlig kjerringrokk (Equisetum arvense) i vann er et glimrende sprøytemiddel mot meldugg og strålesopp på roser. Legg 50 gram tørket kjerringrokk i en liter vann, og kok i en halv time. Væsken fortynnes med fire deler vann og omrøres grundig før dusjing. Blad av både bregne (Pteridium aquilinum) og svarthyll (Sambucus nigra) kan benyttes på samme måte.

UNNGÅ KLUMPROT
vg01
De forskjellige kålsortene er utsatt for klumprotangrep, en soppinfeksjon som både plantene og hagebrukeren står hjelpeløse overfor. Første bud er å bruke planter av egen avling eller dyrket i klumprotfri veksttorv. Pass på at jorden ikke er sur der kålen skal dyrkes, at den er humusrik og godt drenert. Vær nøye med å trekke opp kålstilkene etter hvert som du høster kålen, og brenn alle infiserte røtter. Videre kan du immunisere kålplantene mot klumprot før planting. Ta en bunt planter i hånden, og før dem frem og tilbake i en blanding av kalk, leire og sot før du setter dem ut. Blandingen skal ha konsistens omtrent som krem, og røttene skal være fullstendig dekket.

TOMATER OG «VISNESYKE»
vg01
For å hindre sykdom som får bladene på epletrær til å visne, kan du henge en vissen tomatplante i treet over vinteren. Alternativt kan du røykbehandle treet ved å brenne en tomatplante på bakken under det, slik at røyken stiger opp mellom grenene.

UGRESS
vg01
Ugress er for det meste markblomster som vokser på galt sted. Men det finnes en håndfull halsstarrige inntrengere som virkelig er ugress. Som regel er det nok å hakke, luke og tekke for å holde ugresset i sjakk, men iblant er det nødvendig å ty til andre midler også.
Ugress i gangveier: Er gangveien overgrodd? Da kan du prøve med en saltkur. Velg et tidspunkt da det ikke ventes regn på flere dager. Strø et tynt lag tørt salt over det hele, og la det ligge uten vanning til ugresset har gitt seg over. Alternativt kan du dryppe kokende saltoppløsning over ugresset, eller en oppløsning av en halv liter kreosot til fire liter vann. Grusganger kan behandles med en blanding av vann, salt, aske og tobakk – dette tar effektivt knekken på det meste av ugress.
Kveke i hagen: Er et jordstykke overgrodd med kveke, kan du rydde det ved å så nepe der. Da kveles kveken litt eller litt. En annen metode er å så enten lupiner eller tomater – begge tapper kveken for livskraft.

URTER SOM BLIR UGRESS
vg01
Frisk mynte er deilig å ha i hagen – men ikke over hele hagen. Mynte har rotutløpere som farer ut i alle retninger og raskt gjennomvever en hel kjøkkenhage hvis de får sjansen. Da tar de livet av det meste annet. Problemet lar seg imidlertid enkelt løse ved at mynten plantes i en romslig potte. Den kan godt graves ned så bare 3-5 cm av kanten er over bakken. Pass i alle fall på at den får vann. Det er forøvrig ingen katastrofe om du glemmer å vanne mynten noen dager – om den henger litt med hodet, tar den seg raskt opp igjen.
Pepperrot har også lett for å spre seg som ugress. Ettersom den stiller visse krav til jorddybde, bør den plasseres i et romslig kar som er minst 40 cm dypt. Men slipp den ikke løs i hagen – da blir du aldri kvitt den. Pepperrot bør holdes fuktig, og den er tørst!

NÅR DU HAR BRENT DEG PÅ BRENNESLE
vg01
eller en annen plante som gir fra seg giftig syre, kan smerten lindres ved å påføre huden noe alkalisk. Effektive midler er løksaft, tobakksvann, treaske, tomatblad eller potetgress. Også groblad (kjempe) gir lindring.

FORSIKTIG MED BJØRNEKJEKS
vg01
Flere bjørnekjeksarter kan ved berøring av blad og stengler gjøre huden lysømfintlig – med heftig utslett som resultat. Ikke minst hagebrukere i kamp med kjempebjørnkjeks eller tromsøpalme har erfart dette. Har du vært i nærkontakt med disse plantene, bør du skylle godt av, og holde berørte hudområder godt beskyttet mot sollys en stund fremover.

MOSE PÅ DRIVHUSGULVET
vg01
Bland like deler fin kullaske fra peis eller grill, og vanlig koksalt. Strø blandingen på de mosebefengte områdene, og stenk det hele med litt vann. La det stå i to-tre timer, og stenk med vann igjen. Når gulvet er tørt, feies det med stiv kost.

ALGER I DAMMEN
vg01
En ubevoktet dam kan raskt kveles av alger. En enkel måte å fjerne dem på, er å ta en vanlig bambusstang – av den typen du binder opp bønner på – og stikke den i vannet der algeveksten er sterkest. Rør og røsk med stangen på samme tid. Algene fester seg etter hvert til den som spaghetti til en gaffel. Fortsett å røre og røske til du har et passelig lass på stangen. Enklere, og vel så effektivt, er det å sette ender til å rydde dammen for alger og andre vekster. De gjør rent bord. Men du risikerer at de plukker med seg mer enn du setter pris på.

BRYSOMME STUBBER
vg01
Det kan være en både strevsom og tidkrevende jobb å få vekk en gjenstridig trerot. Her er en metode som kanskje krever litt mer tålmodighet, men til gjengjeld sparer deg for både fysisk anstrengelse og eventuell anskaffelse av traktor eller stubbebryter. Bor et halvt dusin hull, 2-3 cm i diameter, og 50 cm dype, fra toppen av stubben. Halvfyll hullene med salpeter, og fyll på med vann. Deretter lukkes hullene med trepropper som drives inn. Etter tre måneder bores proppene ut, og prosessen gjentas. Noen måneder senere fjernes proppene igjen, og nå fylles hullene med parafin. La parafinen trekke godt ned i stubben, og fyll på etter hvert. Til slutt tenner du på toppen av stubben, og ser den langsomt men sikkert gå opp i røyk.

TISTLER
vg01
er lettere å bli kvitt hvis man tar dem like før de er frømodne, enn om man forsøker tidlig på våren.

LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.