Hagebrukeren har alltid vært prisgitt elementene. Derfor var våre forfedre så intenst opptatt av været. Naturen selv er en fin værvarsler, og gir oss mange tegn på hva vi bar i vente, på godt og ondt. Ennå er det mange som retter seg etter disse gamle varslene, og tror vel så mye på dem som på meteorologien.
FROSTKAPPE TIL PLANTER
PLAST MOT FROST
BESKYTT ROSER MOT VÅRFROST
Ømtålige planter som lett får frostskade, trenger beskyttelse i en eller annen form for å overleve kuldeperioder. Hvis plantene ikke er for store, kan du kle på dem. Planter som ikke er over halvmeteren høye, kan få en kurv opp-ned over hodet til vern mot frosten. Til større planter kan du konstruere et bur av ståltråd, bambus eller grener med strie strukket rundt og surret fast. Sett burene over når det er varslet frost.
Hvis plantene overlever de første frostnettene om høsten, kan du ofte ha glede av dem i ukevis etterpå. Tre plastposer over de fineste blomstene, og legg et stykke plast over urtehagen – hold det på plass med stener eller pinner. Roser tåler noen netters kulde, men kryper temperaturen for langt ned, kan det være lurt med noen plastposer på de fineste, mest utsprungne.
Roser tar vanligvis ikke varig skade av vinterkulde. Men streng nattekulde på vårparten, når solen allerede har varmet en stund, kan gjøre mye skade. Hold rosene tildekket en stund utover våren så nye skudd ikke fryser.
DUSJ MOT FROST
GJØR PLANTENE MER FROSTSTERKE
BESKYTT ESPALIERPLANTER MOT FROST
Våren kan være lumsk, med varme dager og skarp frost før daggry. En fin dusj fra sprederen kan berge plantene gjennom de kritiske timene – jo finere forstøvet vann, desto bedre virkning.
Både kalium- og natriumforbindelser som finnes i organisk materiale, kan senke plantesaftens frysepunkt. Derfor kan plantenes motstandsdyktighet mot frost bygges opp med kompost, gjødsel og treaske. Du kan beskytte dem ytterligere ved å dusje bladverket med uttrekk av vendelrot om kvelden når det er nattefrost i vente.
Ofte benytter vi sydveggen til dyrking av varmekjære trær eller klatreplanter som er særlig ømfintlige for nattefrost om våren. Problemet kan enkelt løses ved å montere en gardinstang langs veggen over plantene, og henge opp strie eller annet materiale som «fortrekksgardin». Trekk for om kvelden, og trekk fra igjen om morgenen, så får plantene både nattevern og dagslys.
FYRING FOR FRUKTTRÆR
FROSTPLANTING
FOR SENT Å SETTE TULIPANLØK?
I fruktblomstringen kan nattefrost være ødeleggende. Er værvarselet truende, kan du fyre for trærne. Den pasjonerte hagebruker vil kanskje holde seg oppe hele natten og passe varmen, men det skulle ikke være nødvendig. Sett en fyrtønne eller forbrenningsovn midt mellom tre-fire frukttrær, fyr opp, og legg i godt med kull. Det brenner nok ut i nattens løp, men asken holder seg varm.
Vanligvis bør man unngå å plante om busker og trær i strenge kuldeperioder da jorden er lite gjestmild. Men det lar seg gjøre hvis plantene «vannes inn» med varmt vann istedenfor kaldt. Pussig nok tar ikke røttene skade av det.
Blant mindre strukturerte hageeiere forekommer det at blomsterløk blir liggende til etter at jorden har fått frostskorpe. Det ordnes greit med en vannkjele. Hell kokende vann på jorden så du får tint et passelig hull til løken, og sett den ned. Sannsynligvis blomstrer både tulipaner og påskeliljer friskt til utpå våren.
UNNGÅ FROSTSKADE PÅ FERSK BETONG
VINDSKJERMER
VANNING AV PLANTER MED DYPE RØTTER I TØRKE
Kommer frosten nokså kort etter at du har støpt utendørs, er det viktig å beskytte betongen mot kulden. Ferske betongheller kan dekkes med sekkestrie eller plast som du strør et lag sand eller jord over som isolasjon.
Trappetrinn og murer kan pakkes inn med halm, aviser eller annet isolerende materiale, med plast utenpå – eller, enkelt og moderne, isolasjonsmatter.
Salte vinder kan gjøre stor skade i hager langs kysten. De færreste planter, med unntak av nellik, trives i saltmettet luft. Enkleste løsning er å plante en vernehekk av eviggrønne trær eller busker. Men i eldre tider gikk kystbefolkningen et skritt videre, og satte opp vindskjermer av «kurvflettet» hasselkvist på vindsiden av hekken.
Problemet med å vanne planter med dype røtter i periode med sterk tørke, er at med mindre bakken gjennomvannes, vil røttene vokse mot overflaten og lett bli svidd. I verste fall kan dette føre til at planten dør. En enkel og meget effektiv måte å løse problemet på, er å sette ned et 60-50 centimeter langt 1-toms metall- eller plastrør i bakken ved siden av nyplantede busker eller trær. La et par fingerbredder av røret stikke opp over bakken. Når det kommer en skikkelig tørkeperiode, setter du ganske enkelt en trakt i røret og heller nedi en bøtte vann. Da havner det nede i rotsystemet, akkurat der det er behov for det.
SKYGGE FOR NYPLANTNING
TEKKING MED STEIN I TØRKE
Når du setter ut nye planter, klarer de seg mye bedre og vokser raskere hvis du sørger for at de står i skygge de første to-tre dagene. Du kan sette avskårne melkepapper, gamle blomsterpotter eller kremmerhus av avispapir over dem, eller legge over dem store blader som rabarbra eller bregne.
Lange tørkeperioder, særlig med sterk varme, kan føre til at planter skades alvorlig, endog dør. Under slike forhold må det stadig vanning til, men iblant ledsages tørken av vanningsrestriksjoner. Tekking av jorden hemmer fordampning, og stein er et glimrende tekkemateriale. Finner du ikke nok i hagen, kan du sanke på stranden (men vask av dem saltet før du tekker med dem). Legg steinene side om side i en ring rundt planten – gjerne flere ringer utenpå hverandre rundt større planter. Større busker, roser og unge trær kan godt omringes av flere lag stein for å få tettere tekke. Men når tørkeperioden er over, må steinene fjernes – ellers vil de raskt koloniseres av kryp og mikroorganismer som skal skade plantene.
LITTERATUR
– Schofield, Bernard: Gartnerens visdom. J.W Cappelen Forlag AS, 1992.
