URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Gåsemure (Potentilla anserina)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Potentilla anserina L.

SYNONYMER
Argentina anserina (L.) Rydb.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Gåsemure er en flerårig plante som tilhører rosefamilien (Rosaceae). Den har et forgrenet rotsystem. De utløperaktige, krypende stenglene setter røtter ved leddene, og fra dem kommer det, etterpå opp bladrosetter som er mangefinnete blad med småfliker på midtnerven. Bladene er hvitt silkehårete på undersiden. Blomstene er langskaftete og gule. Blomstringstid juni-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-august.

UTBREDELSE
Vanlig ved veier, på bakker og havstrand og fuktige enger og beitemark over hele landet.

INNSAMLING
Kort før blomstringen samler man inn hele planten, eventuelt bare bladene, eller bladene og blomstene. Materialet renses for forurensninger, bres ut i et tynt sjikt og tørkes ved høyst 40’C. Tørkingen tar kort tid. Plantedelene må ikke vendes.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Anserinae, gåsemure.

INNHOLD
Garvestoffer, bitterstoffer, slim, harpiks, voks, flavonfargestoffer og andre stoffer.

OMTALE AV GÅSEMURE

Bruk
Gåsemure er blitt brukt blant annet ved diaré, mage- og tarmkramper, for mye magesyre samt ved smertefull og rikelig menstruasjon. Utvortes kan drogen inngå i tilberedning av gurglevann, til omslag og vask av sår, ved hudbetennelser, kviser o.l. Den er også brukt utvortes mot hevelser og sår.

Andre opplysninger
Den beslektede tepperoten (Potentilla erecta L. Ränschel, syn. Potentilla tormentilla Necker, Tormentilla erecta L.) gir den luktløse, men snerpende rotdrogen Rhizoma Tormentilla (tepperot), som er blitt brukt som blodstansende middel, ved diaré og til penslinger ved slimhinnesykdommer i munnhulen. Tepperot har en 20-40 cm lang stengel med håndflikete blad og firetallige, gullgule blomster. Den vokser på næringsfattig grunn i skog og har en kraftig, spoleformet rotstokk som er rødbrun, og som blir rød ved gjennomskjæring.

GASTRONOMI
Den friske urten kan anvendes som en velsmakende viltgrønnsak.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.