URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Geitrams (Chamerion angustifolium)

LOKALNAVN
Annmørkje, bjønntortn, brureblomst, einmjølke, eldmerkje, fykopp, geitaragg, geitemjølk, geitsko, grisegras, illmilkje, jeitføykje, jeitsko, juletre, lublend, melkeblomst, mjølke, mjølkegras, rødblomst, sankthansblomst, sautortn, svinarod, svinmjølke og trollkjerringrokk

VITENSKAPELIG NAVN
Chamerion angustifolium

SYNONYMER
Chamaenerion angustifolium (L.) Scop.
Epilobium angustifolium L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Mjölkört
Dansk: Gederams
Islandsk: Sigurskúfur
Finsk: Maitohorsma
Samisk: Hår’bmá
Engelsk: Freweed
Tysk: Weidenröschen

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Chamaenerion betyr at planten ligner prydbusken oleander (Nerion oleander). Artsnavnet angustilfolium betyr smalbladet. Geita bryr seg mindre om geitrams på beite, så navnet har ikke noe med geit å gjøre.
 En melkelignende saft kommer ut når stengelen brytes. Det er bakgrunn for lokalnavn med mjølk. Geitrams er en pionerplante og etablerer seg derfor fort etter brann. Lokalnavn som eldmerkje og illmilkje kan komme av dette. I Sverige blir den kalt rallarros. Frøene spres gjerne med jernbanen, og planten trives bedre enn de fleste andre på jernbaneskråninger.
Blomsterstanden kan minne om en revehale, og et svensk navn er räverumpa.

FAMILIE
Mjølkefamilien (Onagraceae), også omtalt som Nattlysfamilien (Onagraceae)
(Enoteraceae)?

BOTANISK BESKRIVELSE
Hardfør urt i mjølkefamilien (enoteraceae), som blir 70-100 cm høy. Geitrams kan bli over 2 m høy. Den skyter lett rot, har et kraftig, veluviklet rotsystem, og annen vegetasjon har vanskelig for å trenge inn.
 Lysende rosa eller purpurrøde blomster med fire kronblad og fire begerblad. 
En plante kan produsere 80 000 frø, og den brer seg lett.

UTBREDELSE
Veiskjæringer og langs jernbanelinjer, i hogstfelt og skogbrannfelt, på røyser og bråter. Hele landet, i Jotunheimen til 1780 moh.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Tørkede blomster, blader og rot.

INNHOLDSSTOFFER
Hele planten inneholder tannin, pektin og slimstoff.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Hele planten inneholder tannin, pektin og slimstoff. Tannin gir den sammentrekkende (astringerende) virkning, og med pektin og slimstoff får den også mykgjørende egenskaper (demper betennelse i hud og slimhinner).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Diaré, mage-tarmkatarr (gastroenteritt), og vanligvis alle typer betennelser i fordøyelsesorganenes slimhinner. I tillegg til de sammentrekkende egenskapene, virker geitrams også betennelsesdempende. Den stanser diare og lindrer magesmertene som gjerne er forbundet med det (1).

Betennelse i munnslimhinnen (stomatitt), betennelse i tannkjøttet (gingivitt) og i svelget (faryngitt): Når den brukes til munnskylling og gurgling, virker den betennelsesdempende og behagelig avkjølende i munnen (2).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Munn- og tannsykdommer.
 Øre-, nese- og halssykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 50 g tørket rot, blomster og blader. Unngå friske blomster. Drikk 4-5 kopper daglig.

vg01
2. Munnskylling og gurgling. Med uttrekk som beskrevet ovenfor.

OMTALE AV GEITRAMS
Mot diaré og betennelser

Geitrames markerer seg på sitt beste når den står i flammende blomst langs vei og jernbane. Bladene er svært gode til te.

Denne vaktre planten, som vokser i Europa fra lavlandet til helt opp i fjellene, imponerer ikke bare med sine vakre farger, men er også ingrediens i mange urteteer hvor den da brukes som søtstoff. I Nord-Europa er den høyt verdsatt, og de unge skuddene brukes ofte i salater.

Folkemedisin
Geitrams har lange tradisjoner i folkemedisinen. Blomst og blad inneholder viktige stoffer som garvestoff, pektin, slim og flyktige oljer. I unge skudd og røtter er det vitamin C og stivelse.
 Planten ble særlig brukt for å kurere gikt. Blad og stilk ble tørket og kokt, ofte med rømme eller grøt, og lagt på de smertefulle stedene. Kokte blad egnet seg særlig som omslag på vonde rygger og knær. 
Slimet i geitrams var en viktig årsak til at uttrekk var godt til gurgling ved betennelser i munn og svelg. Garvestoffet i planten gjør at frø og frøull kunne brukes mot blødninger i sår, og at væske fra stilken var en god salve på sår og kviser. Dessuten var geitrams vanndrivende. 
Fra gammelt av har roten vært kjent for å hindre at årene i hjernen tilstoppes.

Tilskuddsfôr
Geitrams høstet før blomstring ble brukt som tilskuddsfôr særlig til gris, noe til ku og mindre til geit. Til kyrne ble det kokt låg med blålig farge.

Kapok
De lange, glinsende hvite frøhårene ble brukt til kapok. Kapok er stopp i puter, dyner og madrasser.

Frøhår til garn
I blanding med myrull eller bomull ble frøhårene spunnet til garn og lysveke.

Farging
Geitrams ble brukt til farging.
 Det tar tid før den dekorative bølgen av skinnende røde blomster når toppen av den langstrakte klasen. Utpå sommeren avløses «blomsterbølgen» av et vell av hvithårede frø.

GASTRONOMI
På 1700-tallet høres fra Telemark at Margen spises med Behag. Fra 1774 vet vi at geitramsens stengel og rot ble malt til mel, for å drøye brødmelet. Det ble sagt at dette melet holdt flatbrød godt sammen.
 Frisk rot av geitrams smaker noe bittert. Den må forvelles før den kokes eller stues. Ferske årsskudd kokes hele som asparges. Unge blad har en frisk og mild smak og gjør nytte som grønnsak. Bladene kan også hakkes og brukes i salat, suppe, stuing og ovnsretter.
 Te av bladene smaker bra. I Russland ble de brukt til å drøye og forfalske teen og ble kalt Ivan-te eller koporje-te. Importøren tilsatte den ekte kinesiske teen opptil 40 % geitramsblader og solgte den videre som kinesisk te. En gang ble svindel avslørt ved at en importør hadde solgt 17 tonn mer te enn han hadde kjøpt inn. Under siste verdenskrig blandet også vi geitrams i teen.
 Geitramsfrø har vært brukt som smakstilsetning i ulike matretter.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.