URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Gjeldkarve (Pimpinella saxifraga)

LOKALNAVN
Bikkjekarve, grisegras, hestekarve, hundekarve, karvesyster, skoganis, tannrot

VITENSKAPELIG NAVN
Pimpinella saxifraga L.

SYNONYMER
Pimpinella nigra Mill.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Bockrot, Backanis

Dansk: Almindelig Pimpinelle
Islandsk: Bakkablóm
Finsk: Tavallinen pukinjuuri
Engelsk: Burnet Saxifrage
Tysk: Bibernelle

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Pimpinella er fra middelalderen. Ordet betyr dobbelt finnet. Artsnavnet saxifraga kommer av saxum som betyr stein. Frango betyr som knuser.
 Det norske ordet gjeld kommer av å kastrere, tilsvarende som gjeldokse. Gjeld betyr også gold, unyttig, og viser til de karrige voksestedene. All den tid planten ligner på karve, er navnet blitt gjeldkarve. Lokalnavn med hund og bikkje antyder at planten er simpel. Gjeldkarve kalles også skoganis.

FAMILIE

Skjermplantefamilien (Apiáceae), tidligere [Umbelliferae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårige urter som tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae), har spoleformet, illeluktende rot. Den 20-60 cm høye stengelen hos gjeldkarve er opprett, rund, forgrenet, svakt furet og flekkvist håret. De hvite eller rødlige blomstene sitter i sammensatte skjermer. Blomsterskjermen hos gjeldkarve har likhetstrekk med karve. Blomstringstid juli-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE
Gjeldkarve er vanlig mellom steiner, på bakker og knauser nord til Troms. På Dovre til 1050 moh.

DYRKING
Gjeldkarve foretrekker kalkholdig jord. Formeringen foregår ved frøsåing eller deling.

INNSAMLlNG
Fra eldre planter samler man inn rotstokker med siderøtter om våren, fra yngre planter om høsten. Røttene renses for jordrester og vaskes hurtig slik at de ikke rekker å absorbere noe vann eller mister den eteriske oljen. Etterpå tørkes de ved høyst 35’C. Drogen oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Radix Pimpinellae, gjeldkarve. Drogen har krydderduft og smaken er skarp og bitende.

INNHOLDSSTOFFER
Gjeldkarve inneholder eterisk olje (hovedbestanddeler er laktoner og kumarin), det skarpt-smakende furokumarin, pimpinellin, garvestoffer, saponiner og andre stoffer.
Roten inneholder viktige stoffer som flyktig olje, kumarinet pimpinellin, saponin og garvestoff.

EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV GJELDKARVE
Roten har han en mangfoldig anvendelse, ifra å være et sikkert sårmiddel til å bli brukt som afrodisiakum. Pimpinelle-tinktur er et vanlig middel mot hoste og heshet.


Folkemedisin
Grekerne anbefalte gjeldkarve mot en rekke plager, og den greske legen Dioskorides (1. århundre) brukte den som vanndrivende middel.
Roten til gjeldkarve er blitt flittig brukt i folkemedisinen. Den inneholder viktige stoffer som flyktig olje, kumarinet pimpinellin, saponin og garvestoff. Garvestoffet gjør at den i lang tid har vært anbefalt som middel for sår som ikke vil gro.
Saponinet i roten løser slim og virker mot hoste og influensa. Avkok i øl ble derfor brukt til gurgling av halsen. På apoteket kan vi få kjøpt uttrekk av roten, såkalt Pimpinelle-tinktur mot hoste og heshet.
Uttrekk skulle også styrke magen, bedre fordøyelsen, virke mot diaré, være vanndrivende, øke melkeytelsen hos die-givende kvinner og virke mot urinveissykdommer. Roten ble også spist blant annet for å kurere tannpine, derav lokalnavnet tannrot.
Roten lukter geit, og i Sverige heter den bockrot. Dette kan forklare at gjeldkarve også har vært sett på som et afrodisiakum. Når gutten la et stykke av roten ubemerket i pikens lomme, skulle hun bli mer medgjørlig.
Planten har også vært brukt som abortmiddel.

Bruk
Gjeldkarve er blitt brukt mot hoste og influensa, videre ved fordøyelsesforstyrrelser, og da først og fremst mot diaré, og ved sykdommer i urinorganene.

Andre opplysninger
Hos sensible personer kan befatning med andre planter som inneholder furokumarin fremkalle hudsykdommer under innvirkning av sollys, såkalte fotodennatoser. Furokumarin finnes blant annet hos kvann (Angelica archangelica Hoffm.), bjønnkjeks (Heracleum L.), løpstikke (Levisticum Hill), pastinakk (Pastinaca L.), persille (Petroselinum Hillm.) og selleri (Apium L.).

GASTRONOMI
Gjeldkarve blir mye brukt på samme måte som anis (Pimpinella anisum), og derfor er den blitt kalt skoganis.
 Gjeldkarve kan også ha blitt forvekslet med pimpernell (Sanguisorba minor), men denne vokser ikke vilt Norge.
 Roten av pimpernell inneholder det bitre furokumarin som kan gi rødvin en ekstra snerpende smak.

ADVARSEL
Man må ikke forveksle gieldkarve med andre skjermplantearter. Drogen må ikke inneholde deler fra andre planter.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.