URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Gjetertaske (Capsella bursa-pastoris)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Capsella bursa-pastoris (L.) Medik.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Korsblomstfamilien (Brassicaceae), tidligere [Cruciferae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Ett- til toårig, meget variabel plante som tilhører korsblomstfamilien (Brassicaceae), har spoleformet rot og en mangebladet rosett av mer eller mindre lansettformete blad nederst. Bladene danner en rosett nede ved bakken. Den hårete (hårene kan ofte bare ses med lupe) for det meste forgrenete stengelen blir 10-50 cm høy.
De uanselige små, hvite blomstene sitter i en klase.
Fruktene (frøene) er en trekantet skulpe/flate som inneholder mange frø, bla. den velkjente hyrdetasken. Frøene smaker litt salt.
Opptil tre generasjoner av gjetertaske kan opptre hvert år.

BLOMSTRINGSTID
Bomstringstid mai-oktober. Opptil tre generasjoner av gjetertaske kan opptre hvert år.

UTBREDELSE
Hele landet. Vanlig ugress på åker og åpen mark, og i hager. Gjetertaske er en av de mest utbredte ugressplanter. Den finnes praktisk talt overalt.

INNSAMLING
Beste samletid er om våren og om høsten.
Man samler inn den blomstrende planten (om mulig uten frukter) på tørre voksesteder. Det innsamlete materialet renses for skitne og skadete plantedeler og uønskete forurensninger (for eksempel gress). Drogen tørkes i skyggen ved naturlig varme, og uten å vendes.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Bursae pastoris (syn. Herba Sanguinariae), gjetertaskeurt. Hele planten. Stilk, blomst og belg.
Drogen har en ubehagelig lukt og en svakt bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Hele planten inneholder biogene aminer (bl.a. kolin, acetylkolin og tyramin).

EGENSKAPER OG VIRKNING
Gjetertaske inneholder biogene aminer som cholin, acetylcholin og tyramin, flavinglykosid (diosmin), garvestoffer, harpiks og andre foreløpig lite kjente stoffer. Frøene inneholder olje.

Hele planten inneholder biogene aminer (bl.a. kolin, acetylkolin og tyramin). Disse stoffene virker på det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet, som bidrar til sammentrekning av de minste arteriene, livmoren, tarmene og andre hulorganer.
Egenskapene er følgende:

  • BLODSTOPPENDE (hemostatisk). Virkestoffene i denne planten har sammentrekkende egenskaper på de små arteriene. I tillegg er gjetertaske rik på flavonoider av diosmin-typen (et virkestoff i flere farmasøytiske preparater), som styrker veggene i hårrørsårene (kapillarene) og bedrer blodgjennomstrømningen i venene.
  • VE-FORSTERKENDE (oksytokisk). Den bidrar til sammentrekning av livmoren og klemmer sammen blodårene som forårsaker blødninger her.
  • STYRKER FORDØYELSESSYSTEMET. Gjetertaske bidrar til bedring av tarmenes muskeltonus og peristaltiske bevegelser (som sørger for at avføringen føres videre i tarmen).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
På grunn av disse interesante terapeutiske egenskapene, er gjetertaske en verdsatt urt som er nyttig ved flere sykdommer, som dem vi nevner her:

  • BLØDNINGER I LIVMOREN (metrorrhagia el. metroragi). Dette er den viktigste anvendelsen, siden den stopper både kraftig menstruasjon hos tenåringer like etter første menstruasjon (menarke) og blødninger fra livmoren som kan oppstå i menopausen (1). Det vil si at gjetertaske er bra for både mor og datter. Men vi må gjøre oppmerksom på at det er viktig med en gynekologisk undersøkelse for å utelukke at blødninger i livmoren ikke skyldes tumor, anatomiske forstyrrelser eller andre årsaker.
  • NESEBLØDNING (epistaksis). I dette tilfellet kan man, i tillegg til å drikke uttrekk av planten i noen dager, bruke det utvortes. Metoden består i å lage en nesetampong med uttrekk (3). Den kan også brukes på skrammer og blødende sår (2).
  • SETTER I GANG FØDSELSVEER, ved svak muskulatur eller svekket livmor (1). Virkningen er den samme som hos ergotamin, en alkaloid ekstrahert fra rugkornet, men gjetertaske har færre bivirkninger.
  • TREG TARM (atoni). Gjetertaske er et godt middel i behandling av treg tarm etter feber- eller infeksjonssykdommer, men også ved tilbakevendende problemer med forstoppelse pá grunn av treghet i tarmen (1).
  • LAVT BLODTRYKK. Gjetertaske anbefales til personer som er plaget med lavt blodtrykk, spesielt tynne kvinner (1).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Blodsykdommer. 
Øre-, nese- og halssykdommer.
 Tarmsykdommer.
 Sykdommer i arteriene.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk



vg01

1. Uttrekk med 30-60 g urt per liter vann, trekkes i 10 minutter. Drikk 3-5 kopper daglig utenom måltider, eller i små slurker utover dagen. Ved uregelmessig menstruasjon tas uttrekket først en uke før forventet menstruasjon.

vg01
2. Kompresser fuktet i samme uttrekk som til innvortes bruk.

vg01
3. Gastampong, fuktet i samme uttrekk som over, spesielt til neseblødning.


OMTALE AV GJETERTASKE
Frøene hos denne planten ligner på taskene som gjeterne brukte, og det er også herfra navnet skriver seg. Den passer også til navnet «reiseveske» på andre måter, for så vidt man vet, er dette den mest utbredte. Den finnes både langs kysten og i 2000 meters høyde, i fjellområder samt i kalde klimaforhold i Mellom- og Nord-Europa og i tropiske strøk i Amerika og Asia.
Gjetertaske kommer opprinnelig fra Middelhavslandene, men frøenes evne til tilpasning under andre vekstforhold har gjort at den har fått stor utbredelse verden over.

Gjetertaske ble tidligere brukt mot indre blødninger, først og fremst ved kvinnesykdommer (rikelige og vedvarende menstruasjoner, livmorblødninger). Som kompletterende terapi ble den også brukt ved sykdommer i urinorganene, åreforkalkning og stoffskifteforstyrrelser. Utvortes kan den brukes til omslag ved eksem og andre hudutslett samt ved gnagesår.

Tradisjonell medisinsk anvendelse
Gjetertaske eller hyrdetaske, som den også kalles, er en gammel legeplante som er mest kjent for sin blodstillende effekt. En sammentrekkende plante, som også har en gunstig virkning på reumatisme og høyt blodtrykk.

Lindrer blødninger og normaliserer menstruasjonen
Mange mente at den blodstillende effekt som var tillagt planten (særlig ved sterke menstruasjonsblødninger, blødninger fra urinveier og neseblod) ikke var berettiget, da mange ikke fikk noen slik virkning av urten.
 I dag har nyere forskning vist at den blodstillende effekten kom fra en hvit sopp som angriper gjetertasken. Så hvis man samler planten med tanke på en slik virkning/bruk, så bør man se etter om den er angrepet av denne hvite soppen. (Som er alminnelig og vises lett.)

FORVEKSLINGSARTER
Det foreligger forvekslingsrisiko med andre arter, spesielt de som tilhører slekten Thlaspi L. (pengeurt).

ADVARSEL
Ved bruk av større mengder av drogen kan det oppstå forgiftning.
På fuktige voksesteder blir gjetertasken ofte angrepet av algesoppen Cystopus candidus (Pers.) O. Kunze, som danner et hvitt overtrekk på planten. Slike eksemplarer må ikke innsamles.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.