URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Groblad (Plantago major)

LOKALNAVN
Gardsgras, griseblad, griseblekke, grisetunge, griseøyre, groblokke, grolapp, hønseblad, jonsokgras, kjempeblekke, lambetunge, lægeblokke, lækeblad, lækingsblekke, musehale, plåsterblad, skreppeblad, stølstauser, sårblad, tjørblad, tunsgras, tøsabikkjeblad, vegblokk og vægablad

VITENSKAPELIG NAVN
Plantago major L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Groblad
Dansk: Vejbred
Islansk: Græðisúra
Finsk: Piharatamo
Engelsk: Greater plantain
Tysk: Grosser Wegerich

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Plantago kommer av planta som betyr fotsåle. Artsnavnet major betyr større. Navnet groblad er knyttet til plantens velkjente evne til å helbrede sår og verk. Dette har vært kjent helt siden 100-tallet, gjennom den greske legen Dioskorides.

FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Plantaginaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Plante i kjempefamilien, som blir 10-60 cm høy.
 Alle tre artene har rotfeste i bladene. Disse er parallellnervet og smalner inn mot et felles feste. Lengden og størrelsen på bladene varierer for de ulike artene, det samme gjelder blomstene. 
En plante produserer opptil 20 000 frø. Frø av groblad har et slimlag ytterst i skallet som gjør at frøene kleber ved alt de kommer i berøring med.

UTBREDELSE
Groblad kom til Norden med de første steinalderbosetningene for 6000-7000 år siden. Vokser i det meste av landet utenom de aller nordligste fylkene. Men den er observert til Finnmark. Gårdsplasser, tun, veikanter, stier og mindre trafikerte gater. Ingen annen plante tåler så mye tråkk som groblad.

SAMLETID
Samletid i mai /juni før frøbæring.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Hele planten (blad, blomst og rot).

INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder slimstoffer, samt garvestoff og enzymene invertin og emusin. Saponin. Det bitre glykosidet aucubin. Tanninner. Pektin og kromogene glykosider (aukubin og katapol). GROBLAD inneholder også fenolsyrer, flavonoider, kolin og noskapin, en alkaloid. 
I frøene er det alkaloider. 
Aks inneholder kiselsyre og gult xantofyll.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Alle tre kjempe-artene virker mykgjørende, slimløsende, hoste- og halslindrende, sammentrekkende (astringerende), blodstillende (hemostatisk) og sårhelende, med betennelsesdempende og antiseptisk virkning.
GROBLAD inneholder også fenolsyrer, flavonoider, kolin og noskapin, en alkaloid med krampeløsende og hostelindrende virkning.
Kjempe-artene virker gjennom kombinasjonen av slimstoffer (mykgjørende og lindrende) og tanniner (oppstrammende, uttørkende og sammentrekkende). Dette gjør at kjempe-artene har en sterk betennelsesdempende effekt, noe som er svært bra for slimhinnene ved lidelser i luftveiene og fordøyelsessystemet.
Blad av blomstrende planter er innholdsrikt. Der finnes blant annet slim som virker avførende, samt garvestoff og enzymene invertin og emusin som alle heler sår. Saponin løser slim, og det bitre glykosidet aucubin har virkning mot blæresykdommer. I frøene er det alkaloider som virker vanndrivende.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Luftveislidelser. Akutt eller kronisk bronkitt, bronkial katarr, astma (1). Planten fortynner sekretene, er slimløsende, demper betennelse i bronkienes slimhinner og virker hostelindrende.
Kjempe har vært brukt som tilleggsbehandling ved lungetuberkulose. Blant kjempe-urtene virker groblad best mot hoste.
  • Munn- og halslidelser, brukt til gurgling og munnskylling. Kjempe anbefales ved betennelse i slimhinnen i munnen (stomatitt), betennelse i tannkjøttet (gingivitt), halsbetennelse (faryngitt), betennelse i mandlene (tonsillitt) og betennelse i strupen (laryngitt) (2). Virkestoffene i planten demper betennelse, kløe og irritasjon i halsen, og lindrer hosten ved kikhoste.
  • Fordøyelsesplager. Tykktarmbetennelse (kolitt), tarmgass, oppblåst mage på grunn av gass eller dårlig fordøyelse, forråtnelse i tarmen, diaré. dysenteri, kronisk forstoppelse med betennelse i tykktarmen (1).
  • Hemorroider. Sittebad og klyster med avkok av kjempe er svært effektivt mot betente hemorroider (2).
  • Lidelser i øynene. Øyebad med avkok av kjempe lindrer øyelidelser som betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) og betennelse i øyelokkranden (blefaritt) (2).
  • Åreknuter, blødninger eller betente sår, brannsår. I disse tilfellene kan du legge på kompresser med avkok av kjempe (2), eller blad av kjempe rett på såret, helst forvellet i kokende vann (3).
  • Insekt- og ormebitt. Dr. Leclerc oppdaget at røyskatten gned nesen mot kjempe-planter før den skulle slåss mot orm. Dette var for å beskytte seg mot giften.
    Er du blitt bitt av et insekt, en edderkopp, bie eller skorpion, kan du gni bittet kraftig med kjempeblad før du legger på omslag (3) eller kompress med kjempeblader (4).
    Er du bitt av orm, må bittet behandles raskt (et kutt ved bittet, forbinding, ormegift), deretter kan du legge på omslag eller kompress med kjempeblad.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Munn- og tannsykdommer. 
Magesykdommer.
 Anale og rektale sykdommer.
 Øyesykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Avkok med 20-30 g blader og/eller rot per liter vann, kokes i 3-5 minutter. Drikk 3-5 kopper daglig.

vg01

2. Samme avkok, men mer konsentrert (50-100 g per liter) til gurglevann, øyeskylling, hudkompresser, sittebad eller klyster.

vg01

3. Omslag med blader. Vask bladene og forvell dem i kokende vann i ett minutt for å sterilisere dem. Legg dem deretter på såret ved hjelp av et par sterile pinsetter. Fest dem med bandasje og skift 2-3 ganger daglig.

vg01
4. Grøtomslag med kokte eller moste blad.

OMTALE AV GROBLAD
Den botaniske kjempefamilien består av rundt 200 arter, der de beste ved fytoterapeutisk behandling er psyllium og alle tre kjempeartene (smalkjempe, groblad og dunkjempe), som har vært brukt som medisinurter siden antikken. Navnet Plantago kommer av at formen på bladene ligner fotavtrykk.

Kultur og tradisjon
Europeerne hadde tørkede planter av groblad til medisinsk bruk med seg til USA på 1800-tallet. Frøene fulgte med og klebet seg til alt de kom i berøring med som fottøy, redskaper og vognhjul. Dermed kunne en se hvor langt de hvite nybyggerne hadde nådd, og indianerne kalte planten «blekansiktenes fotavtrykk».
Barna slo kjemper eller svensker, også hos Henrik Wergeland (i8o8-1845). Da slo eller dro barna blomsterstilkene mot eller fra hverandre til den sterkeste stilken ødela den svakeste. En annen lek var å rive bladstilken i to på tvers og så telle hvor mange bladnerver som stakk ut av bruddstedet. Tallet indikerte hvor mange barn vedkommende skulle få.
Jonsoknatten kunne en legge groblad under hodeputen og ønske seg tre ting. Var plantene plukket med blomster som ikke var sprunget ut, og de sprang uti løpet av natten, ville ønskene gå i oppfyllelse.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er groblad symbol for enighet.

Folkemedisin
Frøene er klebrige, de fulgte i immigrantenes fottråkk, og indianerne kalte planten «blekansiktenes fotavtrykk». I mer enn 2000 år er groblad kjent bor å være et godt middel for å få sår til å gro.

Bryst – og sårmiddel
Få planter har gjennom tidene hatt så stor anvendelse som groblad. Den greske legen Dioskorides skrev i år 70 at groblad kunne rense og tørke fuktige og infiserte sår. I år 57 anbefalte den romerske historikeren Plinius saften av groblad mot ville dyr, særlig mot slangebitt og skorpionstikk. De romerske soldatene hadde groblad med i feltutrustningen til å forbinde sår og for å legge på såre og slitne føtter, herav navnet Plantago.

Ømme føtter
En tysk Hausmittelbuch fra 1681 anbefaler å smøre groblad på ømme føtter. Også hos oss var det kjent at noen blad under fotsålen ga lindring for trette og mødige føtter, Føddernes Mødighed at fordrive.

Vikingurt
Volsungasaga beretter at vikingene la groblad på sår og betennelser. Sårene grodde fortere, og planten fikk det norrøne navnet groblad. Kanniken i Roskilde, Henrik Harpestræng (ca. 1400), kalte planten læknisblad og anga en rekke muligheter for virkning. Den danske hofflegen Henrik Smith (1495-ca.1563) og professor i København, Simon Paulli (1603-1680), både gjentar disse og nevner flere bruksområder.
Friske blad ble lagt på sår, knuste blad i omslag på hevelser og for å stanse blødning ved småskader. Dette hjalp også ved forbrenninger og skulle lindre ved stikk av bier, mygg og veps. Ofte ble det stukket hull i bladene med en nål. Hullene skulle trekke sårverken bedre ut, og bladet feste seg bedre. Fremesiden leger, baksiden trekker: Først ble undersiden av bladet lagt med nervene mot huden for å dra ut materien og rense såret. Noen trakk nervene ut fordi de mente de var giftige. Etter noen dager ble oversiden av bladet lagt mot såret, og da ville det gro. Ville en unngå jord og andre forurensninger fra bladet, ble det dryppet saft på såret i stedet.

Groblad mot andre lidelser
Groblad ble brukt også mot en rekke andre lidelser som astma, blæreproblemer, bronkitt, diaré, epilepsi, luftveiskatarr, halsesyke, galle- og leversykdommer, magebesvær, spolorm, urinveisinfeksjoner, vattersott, ødem og øreverk. Groblad virket vanndrivende, renset blodet og styrket spyttdannelsen.
Te var et styrkemiddel, den hjalp mot hoste og skulle gurgles ved halsinfeksjoner. Ved hornhinnebetennelse ble øynene skylt med te. I Romeo og Julie av William Shakespeare (1564-1616) blir groblad anbefalt mot infeksjon i øyet.

– Rot knust i vann ble brukt mot feber på folk og fe.
– Det ble drukket avkok mot bitt av hund og huggorm.
– Avkok av frø skulle være et godt leggemiddel for hår.
– Groblad hengt i snor rundt halsen holdt lopper og lus vekk.

Avføringsmiddel
Frøene kan også brukes som et glimrende avføringsmiddel, særlig til små barn. Også ypperlig ved tarmkatarr og hemorroider. La frøene ligge i vann natten over og ta to teskjeer 1 time før hvert måltid.

GASTRONOMI
Bladene kan brukes i suppe og stuing, som salat eller spinat, kokt som kål eller til rulader og dolmádes på gresk vis.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.