URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Gulsøte (Gentiana lutea)

LOKALNAVN
Gul søterot

VITENSKAPELIG NAVN
Gentiana lutea L.

SYNONYMER
Swertia lutea Vest.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Søterotfamilien (Gentianaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
En flerårig fjellplante som tilhører søterotfamilien (Gentianaceae) og som har en lang, kraftig forgrenet rotstokk. Denne er gulbrun på utsiden og gulhvit inni. Den smaker bittert. Planten kan bli opptil 60 år gammel.
Den ene, opprette, glatte stengelen kan bli over l meter høy. Bladene er motsatt sittende og elliptiske (ovale). Blomstene er gullgule og vokser i klaser. Fruktene er en mangefrøet kapsel. Blomstringstid juni-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-august.

UTBREDELSE
Blir av og til dyrket i Norge. Viltvoksende i Mellom-Europas fjelltrakter.

DYRKING
Gul søterot trenger tung, dyp, kalkholdig og godt bearbeidet jord for å trives. Den trenger et skyggefullt voksested som ligger høyt over havet.
Såingen foregår med ferske frø (de mister spireevnen etter kort tid) i kasser om høsten. De sådde frøene dekkes over med jord og grener og er frosne om vinteren. Plantene kommer frem neste sommer. Deretter må de få nok lys og vannes godt. Om våren det andre året settes planten ut med en avstand på 60 cm mellom dem. Til å begynne med dannes en bladrosett ved bakken. Først etter flere år kommer blomsterstengelen fram.

INNSAMLING
Om høsten graver man opp rotstokker og røtter på planter som har blomstret. Materialet vaskes og tørkes hurtig ved 45-60’C. Røtter som skal brukes i matindustrien tørkes først senere ved naturlig varme på et skyggefullt og fuktig sted. Ved gjæring blir rotdrogen mer velluktende, men smaker mindre bittert.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Radix Gentianae, gentianarot, som også kan inneholde røtter fra enkelte andre søtearter. Drogen har en eiendommelig lukt og meget bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Roten hos gulsøte (Gentianarot) inneholder diverse bitterstoffglykosider, hvor de viktigste er gentiopikrin og amarogentin. Det siste er det bitreste stoffet man kjenner. Når man blander én del amarogentin med femti millioner deler løsningsvæske, vil den bitre smaken fortsatt merkes. Gulsøte
inneholder videre alkaloidet gentianin, garvestoffer, slim, tannin, pektin, sukkerstoffer (gentiobiose og gentianose), xanthonderivatet gentisin, eterisk olje og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

  • Styrker magen. Bitterstoffene i gulsøteroten øker sekresjonen hos fordøyelseskjertlene – også spyttkjertlene. Derfor øker de også appetitten (appetittstimulerende egenskaper), og bedrer fordøyelsen (peptiske eller fordøyelsesmessige egenskaper). Roten hos gulsøte anbefales spesielt ved kronisk magekatarr (gastritt) med mangel på magesaft (hypoklorhydri). Nedsunket mage (ptosis), slappe muskler i magen (atoni), fordøyelsesplager, oppkast, appetittmangel og i rekonvalesensfasen etter febersykdommer (1, 2, 3). Ifølge dr. Leclerc: «Styrkende men ikke irriterende.»
  • Choleretisk og cholagog. Den stimulerer gallesekresjonen i leveren og tømmingen til tolvfingertarmen, og anbefales ved leverbelastning og dysfunksjon i galleblæren (1, 2, 3).
  • Febernedsettende. Gulsøte har ikke sterke febernedsettende egenskaper, men den er spesielt effektiv ved malaria. Det er bevist at gulsøte kan bekjempe protozoa (encellede dyr) som forårsaker malaria, og som angriper de røde blodcellene. Den kan brukes sammen med kinin, og anbefales spesielt overfor kinin-resistent malaria (1, 2, 3).
  • Immunstimulerende. Den stimulerer kroppens immunforsvar, og det er påvist at gulsøteroten øker produksjonen av de hvite blodcellene (leukocyttene), og en positiv effekt ved lavt immunforsvar mot infeksjoner er sannsynlig.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Drogen er blitt brukt ved enkelte fordøyelsesforstyrrelser og som styrkemiddel. Velkjent er den mangesidige anvendelsen som krydder ved fremstillingen av bitterlikører og aperitiffer.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i lever og galleblære. Smittsomme sykdommer (antibiotisk behandling).

TILBEREDELSE OG BRUK
Innvortes bruk

vg01

1. Kaldt ekstrakt. Legg et stykke rot (på størrelse med en hasselnøtt, ca. 10 g) i en liter kaldt vann. La det trekke i fem timer. Drikk tre kopper daglig før måltider. Noen anisfrø kan tilsettes underveis for å dempe den bitre smaken, men søtstoff anbefales ikke.

vg01

2. Avkok med 10 g per liter vann. Kok i én time. Drikk en halv kopp før hvert måltid.

vg01

3. Pulver eller tørr ekstrakt. Anbefalt dose er 0,5-1 g før hvert måltid.


OMTALE AV GULSØTE
«Se for en rank og flott plante!» utbrøt en turist til vennen sin.
«Jammen! Det er jo gulsøte!» sa et medlem i reisefølget, som hadde litt basiskunnskap i botanikk. «Roten er svært verdifull på grunn av dens medisinske egenskaper.»
«La oss trekke den opp og ta den med hjem!»
«Nei!» sa botanikeren. «Du vil sikkert ikke tro det, men denne planten vokser så sakte at den bruker ti år på å blomstre, og den kan bli mer enn femti år. La den være i fred. Trenger vi den senere, vil den være her og kunne hjelpe oss.
 Kanskje vil den også leve lenger enn noen av oss!”
Denne atferden kan være et eksempel for alle som er glad i naturen. Noen grådige plantesamlere har brakt denne planten til randen av utryddelse. Det er en tragedie når den store roten, som kan bli opptil seks kilo, systematisk er samlet for å sette smak på alkoholholdige drikker.

Utmerket for fordøyelsen
Dioscorides, den store greske legen og botanikeren som levde i det første århundre, skrev i sin De Materia Medica: «Når roten fra gulsøte drikkes med vann, hjelper den mennesker med lever- og magelidelser». i dag, 20 hundreår senere, er observasjonen til denne greske læreren like aktuell, og gulsøte er en av de viktigste urtene mot dårlig appetitt og fordøyelsesplager.

GASTRONOMI
Likør av gulsøte
Den negative virkningen av alkohol opphever urtens medisinske virkning, så vi fraråder bruk av alkoholpreparater eller alkoholholdige drikker med gulsøte.

FORVEKSLINGSARTER
Gulsøte må ikke forveksles med nyserot (Veratrum album L. ), en giftig plante som vokser nær gulsøte. Forskjellen er at bladene hos nyserot sitter spredt (det vil si separat på stengelen), har hårete underside og hvite blomster med en svært ubehagelig lukt.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.