URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

April

Smørgule marianøkleblom byr adventslilla kubjeller opp til dans, og overvintrende sommerfugler tar årets første flytur for å nyte solen for aller siste gang før de bidrar til neste generasjon.
I april er klokken igjen stilt på sommertid, og lyset er tilbake. De stadig lengre dagene benytter vi til å jobbe flere timer ute i hagene våre. April har også fått navnet sitt etter det latinske ordet aperire eller aprilis, som betyr å sette i gang.
April er en lunefull måned som i Norge kan by på alt fra snøbyger til tosifrede plussgrader. Det gjør at april ett år kan være relativt grønn, mens den et annet år er mer brunaktíg med små fargepletter av vårblomster som begynner å dukke opp både her og der.
Sikkert er det i alle fall at i april er det vår for alvor. Nå går vi med stormskritt mot varmere og mer travle hagetider.

BESKJÆR ROSENE
vg01
«Når bjørkas løv er store som musører, skal man beskjære rosebuskene». Slik lyder et gammelt kjerringråd. Rosene skal beskjæres på skrå, og snittet skal vende samme vei som det øverste skuddet du snitter over.

BESKJÆR KLEMATISEN
vg01
Arter av klematis som blomstrer fra juli til september, skjæres tilbake i april. Klematis som blomstrer i april, mai og juni, skjæres tilbake like etter blomstringen. Da kan storblomstret klematis blomstre for andre gang på sensommeren.
All klematis kan beskjæres ned til 20 til 50 cm over jorden. Da får du en tett og frodig plante som blomstrer fra bunn til topp.
Alle klematissorter vil gjerne ha toppen i sol og roten i skygge. Planter du klematis på et sted med mye sol, er det derfor smart å plante en mindre plante i forkant som kan ta av for den sterkeste solen.

TREGVOKST PERSILLE
vg01
Persillen vokser langsomt hvis du dyrker den frem fra frø. Du kan kjøpe persille på rot som du setter direkte ut i kjøkkenhagen (persille tåler faktisk et par minusgrader), og sår du persille som frø, kan du med fordel forkultivere den inne i potter som du setter i vinduskarmen nå, og som du så planter ut om noen uker.

KULDEHERDIGE URTER
vg01
Mange krydderurter takler noen minusgrader. Både rosmarin, timian og persille kan settes ut så lenge det er plussgrader om dagen og ikke for mange minusgrader om natten.

KULDEHERDIGE VÅRLØKER
vg01I butikkene kan du kjøpe blomstrende vårløker. Løkene som ble satt ut forrige høst, blomstrer først om noen uker. Mange av de blomstrende løkene fra blomsterhandleren kan faktisk stå ute nå, og både snøklokker, klosterklokker, ulike typer narsisser, perleblomst, våriris, svibler osv. Kan plantes sammen i grupper som pynter opp i hagen.
Det er lurt å plante vårløkene i krukker som kan bæres inn i et drivhus, en bod eller i en gang hvis det plutselig skulle komme et kraftig fall i temperaturen. Det er spesielt nattetemperaturen du bør være oppmerksom på. Temperaturforskjellen mellom dag og natt kan være stor og spesielt i innlandet i Sør-Norge.
Husk også på at planter, det være seg løker eller stauder, som har stått inne i butikkens varme, må vennes gradvis til det barskere utelivet.

SØTE, MEN TØFFE RANUNKLER
vg01
Ranunklene ser så tandre ut med sine florlette blomsterblader, men disse tåler faktisk ørlite frost. De kan derfor plantes ut i hagen nå i de mildere delene av landet.

BARSKE STEMØDRE
vg01
I store deler av Europa er stemorsblomsten faktisk en vinterblomst som pynter opp i blomsterbed og offentlige parker i den mørke årstiden. Stemorsblomsten takler nemlig noen minusgrader. Det er kanskje derfor vi nordmenn har trykket stemorsblomsten til vårt bryst som vårblomst nummer én. I det ustabile norske vårklimaet kan nemlig stemorsblomsten klare seg selv om det plutselig blir nattefrost i noen netter. Stemorsblomster fra forrige sommer kan også ha frøet seg. Sjekk der stemorsblomstene sto i fjor, kanskje har det dukket opp små spirer som kan bli til nye planter?

OM KULDEN SETTER INN
vg01
Skulle det plutselig bli kaldt, kan du legge fiberduk, et pledd eller et håndkle over det som er nyplantet, og som du er spesielt redd for. Særlig blomsterhoder og blomsterknopper kan skades av plutselig og kraftig nattefrost, men fiberduk kan altså redde de sarte blomsterkronene hvis uhellet skulle være ute.

LUFT UT I DRIVHUSET
vg01
Selv om det er et kjølig drag i luften nå om våren, kan det bli ekstremt varmt inne i drivhuset når solen står på. Det er derfor viktig å lufte godt ut på varme og spesielt solrike vårdager.
Kalde frostnetter kan imidlertid også gjøre stor skade hvis du har begynt å så inne i drivhuset. Sett derfor inn en vifteovn hvis det er fare for nattefrost. Du kan også legge fiberduk over det sådde inne i drivhuset for å unngå tidlige frostskader.
Planter som forkultiveres i vinduskarmen, kan også få det for varmt når aprilsolen baker. Skjerm dem mot den sterkeste solen og sørg for at spirene får rikelig med væske. Vent med å plante noe ut i hagen til frostfaren er helt over. Du kan også vurdere å flytte på det sådde til et mindre solrikt og østvendt vindu.

«IN THE GREEN»
vg01
Løk av snøklokker og også løk av vinterblomst har en tendens til å tørke ut når de henger i poser i butikkene om høsten. Det beste er derfor å plante disse løkvekstene «in the green». Del opp tuer med løk når de er avblomstret og du fremdeles vet hvor de vokser, og plant løken med bladene på ut på nye steder i hagen. På den måten vil du stadig få nye felter med snøklokker og vinterblomster. Det er også hyggelig å gi bort en bunt løk «in the green» som en vert- eller vertinnegave.

PLANT MADONNALØK
vg01
Den vakre madonnaliljen er lite herdig i Norge. Løk settes derfor aller helst i april/mai. Hvis det er mildt der du bor, kan det være at løken overvintrer og sørger for vakker blomstring i mange år fremover.
Annen lite herdig liljeløk settes også nå om våren. Mer herdig liljeløk settes helst om høsten samtidig som annen blomsterløk settes ned i bakken.

PASS PÅ POTTEPLANTENE
vg01
De lysere dagene gjør at potteplantene vokser så det knaker. Husk at de også trenger ekstra mye vann og næring i denne tilvekstperioden.
Potteplanter som ikke vil ha for mye direkte sollys, for eksempel myrt, som du har plassert i et sørvendt vindu i de mørkeste månedene for å gi dem mest mulig dagslys, flytter du til et øst- eller nordvendt vindu hvis solen i det sørvendte vinduet ditt er veldig direkte og sterk.
Hvis du lar de etter hvert avblomstrete julerosene få frø av seg på stedet, kan det snart etableres nye småplanter. Denne naturtro måten er faktisk også den beste måten å så julerosefrø på. Julerosefrø har nemlig kort holdbarhet, og kjøpte frø har derfor gjerne dårlig spireevne.

LAVENDEL
vg01
Noen mener at man skal beskjære lavendelen, andre ikke. Skal du beskjære, kan du imidlertid gjøre det nå i april. Husk at noen kvister lavendel gir god duft til peisilden inne i stua eller i vårbålet ute i hagen!

ENGLEBLOMST
vg01
Vann engletrompet og andre vekster du har hatt inne til vinteroppbevaring, med lunkent vann en uke før du beskjærer og eventuelt planter dem om.

SJEKK HERDIGHETEN
vg01
Det er fort gjort å ta av når du besøker gartneriet på vårparten og har lyst til å gjøre hagen vårfin. Ikke glem at ulike vekster har ulike behov. Noen vil stå i sur jord, mens andre trives best i kalkrik jord. Sjekk derfor hva slags jord du har i hagen, før du kjøper inn, slik at du velger planter som passer til jordtypen i hagen din. Hvis du er usikker på hva slags jord du har i hagen din, kan du få tatt en jordanalyse av jordsmonnet.
Herdighetssonen på stedet der du bor, bør også avgjøre plantevalget.
Hvis hagen din ligger innenfor herdighetssone H5, er det dumt å kjøpe en dyr plante som kun trives opp til for eksempel herdighetssone H3. Mest sannsynlig kommer planten til å dø i løpet av vinteren.

UGRESS
vg01
Årets første ugress begynner å dukke opp nå. Fjern ugresset så tidlig som mulig for å unngå spredning. Sjekk også at ny plantejord som du tilfører hagen, ikke inneholder ugressrøtter. Særlig de svært invaderende artene kveke og skvallerkål sprer seg lett på denne måten.
Hageredskapene skal nå settes i arbeid igjen. Kanskje er det på tide å slipe slitte kniver, eller kanskje bør du investere i noen nye hageredskaper? Plenklipperen bør også ses over, luftfilter bør byttes ut og oljen kanskje skiftes.

PLANT FRØ
vg01
I de mildeste og mest kystnære strøkene av landet vårt, hvor frostfaren nå er minimal, kan du begynne å direkteså. Men husk at mange frø trenger varme for å spire og derfor først bør sås ut når bakken er ordentlig oppvarmet. Dette gjelder særlig for en del grønnsakfrø. For eksempel bør bønnefrø ha en bakketemperatur på minst 10 til 12 grader før de settes ned i jorden ute, og melonfrø bør ha nesten 20 grader for å spire. Sår du slike frø ut for tidlig, blir de skadet og kanskje helt ødelagt så de ikke spirer i det hele tatt.

TA STIKLINGER AV BUSKER
vg01
Nå kan du ta stiklinger av prydbusker, for eksempel gullbusk, liguster og kornell. Skjær omtrent 30 cm lange stiklinger fra tykke greiner og kapp dem ganske langt nede, like under et bladfeste. Stikk ca. en tredjedel av stiklingen ned i sandblandet og fuktig jord, og du har fine småplanter med rot til sommeren.

SKRU NED TEMPERATUREN
vg01
Spirene i vinduskarmen bør ha det kjølig for ikke å bli for lange og skranglete og dermed ha dårlig utplantingskvalitet.

RÅDYR PÅ BESØK
vg01
Rådyrene er sultne etter en lang og næringsfattig vinter, og nå dukker det opp fristende grønne skudd både her og der. Det kan bety færre blomster i hagen. Ordentlig tette gjerder er nok den beste måten å holde rådyrene unna hagen din på. Et fugleskremsel kan også være effektivt.
En blanding av 1 dl ammoniakk og 0,5 kg blodmel utrørt i 10 liter vann skal også kunne holde rådyrene unna. Dypp små biter av svamper, tøyrøster eller oasis i blandingen og sett bitene på blomsterpinner som du plasserer rundt omkring i blomsterbedene.
Spesielt utsatte planter og bed kan du også kle inn med netting. Bruk gjerne en litt kraftigere type netting enn hønsenetting, da hønsenettingen er såpass myk at rådyrene likevel slipper til.

GRAVENDE DYR PÅ BESØK
vg01
Det finnes faktisk ikke muldvarp i Norge (takk og lov, bør hagefolket si i alle fall). Det er jordrottene, som også kalles vånd i store deler av landet, som graver opp de små jordhaugene mange finner i hagene om våren.
Jordrottene kan også gjøre stor skade på røtter, spesielt røtter til frukt-trær, og de spiser også tulipanløk samt gulrøtter og poteter. Jordrotten forekommer i store deler av landet, men er mindre vanlig i Nord-Norge.
Råtten fisk lagt i jordrottenes inngangsparti skal visstnok være et gammelt kjerringråd for å holde jordrottene unna. Så spørs det om du selv holder ut lukten, da …

PLUKK INN EN BUKETT ELLER TRE
vg01
Gå ut i hagen og forsyn deg av årets første vårblomster. En liten vårlig bukett på frokostbordet forsterker følelsen av vår. Eller hvorfor ikke plassere en liten bukett ved vasken på badet som kan ønske deg god vårmorgen?

ET TEPPE AV VÅRBLOMSTER
vg01
Drømmer du om et teppe av vårblomster i hagen din, bør du ikke fjerne frøkapslene på de avblomstrete vårløkene dine. La løkene få frø av seg, og etter hvert vil hagen din dekkes av blomstrende tepper utpå vårparten.
Du kan selvsagt også dyrke frem løk fra frø, men det tar lang tid.
Tulipanløk tar opptil 7 år fra frøet er sådd, og til løken blomstrer i hagen.
Vent også så lenge som mulig med å klippe plenen hvis du har mye blomsterløk som blomstrer i den. Dette for at løken skal få næring tilbake fra det visnende bladverket.

SJEKK BLOMSTRINGEN
vg01
Finn ut hva som blomstrer og ikke blomstrer av alle vårløkene du satte i fjor høst. Der hvor blomstringen er som best, bør du fortsette å sette løk ned til høsten.
Husk også at vårløkene du planter, har ulike behov både når det gjelder jordsmonn og solforhold. Les alltid grundig på pakken før du setter ned løk om høsten!

GJØDSLE KJØKKENHAGEN
vg01
Kjøkkenhagen kan med fordel gjødsles noen uker før såing. 3 kg godt brent heste- eller kugjødsel samt et par desiliter benmel per kvadratmeter jord er god grunngjødsel som kan få ligge og virke litt før du for alvor planter ut om noen uker. Spa og hakk gjødselen godt ned i jorden. Har du ikke tilgang på heste- eller kugjødsel, kan du også bruke annen type dyregjødsel. Kunstgjødsel er også et alternativ, men stadig flere foretrekker å bruke naturlig gjødsel fremfor kunstig produsert gjødsel for å oppnå en mest mulig økologisk grønnsakproduksjon.

GJØDSLE VANNPLANTER
vg01
Vannplanter har generelt ganske tynn overhud på organer som ligger nede i vannet. De tar opp næring direkte gjennom denne overhuden, og rotsystemet spiller derfor mindre rolle. Hvis du har mange vannplanter, bør du altså gi dem næringsrike vannforhold.

ALTERNATIV TIL GRESSPLEN
vg01
Krypende stauder som danner et kort og tett dekke, og også eføy som brer seg naturlig utover når den ikke har mulighet til å klatre oppover, er alternativer til gressplen. Dette er imidlertid ikke ideelt hvis du skal tråkke mye på plenen. Gressplenen er desidert mest slitesterk.

MOSE
vg01
Mose er et tegn på at jordsmonnet er næringsfattig. Mer gjødsel vil derfor gradvis fjerne mosen i plenen din. Jernvitriol er også et effektivt middel for å få bukt med moseplagen.

VISSTE DU
vg01
Narsissene, som omfatter både påske- og pinseliljene, inneholder et giftstoff som gjør at rådyrene ikke spiser dem. Er du plaget av rådyr, skal du derfor ikke plante tulipaner, som rådyr elsker, men heller satse på narsisser. De fleste smågnagere, for eksempel jordrottene, unngår også narsissløkene. Og finnes det noen vakrere enn solgule påskeliljer som lyser opp en gråbrun aprilhage?

NORD, SØR, ØST OG VEST

Nord-Norge
vg01
I Nord-Norge kan du fortsatt beskjære eple- og pæretrær, men vent noen uker med å beskjære rosene. Generelt kan en si at det du gjør ute i hagen nå i april i Sør-Norge, gjør du en måned senere, det vil si i mai, i Nord-Norge. Jo lenger nord i landet du bor, desto senere bør du sette i gang med våronna.
Solrike og milde vårdager kan likevel by på frostrike netter.

Innlandet i Sør-Norge
vg01
Til tross for at dagene er lyse og kanskje også milde, kan snøen fremdeles ligge tykk mange steder. Hjelp snøsmeltingen på vei ved å fjerne snøpartier nærmest husveggen slik at vårløkene kan slippe frem og opp i lyset.
Finnes det noe vakrere enn blomstrende vårløk innrammet av snø?
Vær spesielt oppmerksom på nattefrosten. Lyse, varme aprildager kan by på veldig kalde netter. Pass derfor på at varmen på dagtid ikke setter i gang plantene dine for tidlig. Er dagene solrike, bør du dekke til med fiberduk eller lignende. Skudd som skyter fart på grunn av høye dagtemperaturer, kan bli ødelagt av nattefrosten.

Kyststrøkene av Sør-Norge
vg01
April kan allerede være grønn mot slutten av måneden langsmed kysten vår, men våren er lunefull også her. Selv om det kanskje ikke kommer snø som legger seg på bakken, og faren for kraftig nattefrost er liten, kan plutselige haglskurer gjøre stor skade hvis du planter ut for tidlig. Fiberduk eller lignende kan beskytte mot dette. For sikkerhets skyld bør du om kvelden og natten alltid legge fiberduk over en tidlig grønnsaksavling.

APRILTIPSET!
vg01April er en av de viktigste månedene i hageåret. De forberedelsene du gjør nå, blir du rikelig belønnet for senere i sommer. Spesielt viktig er det å gå etter ugresset som nå begynner å dukke opp av bakken. Jo før du kan bli kvitt dette, desto bedre.
Får du ugresset unna nå, slipper du å bekymre deg så mye om lukingen når våren og sommeren blir varmere. Da er det jo bedre å kunne slappe av i en hagestol med en god bok eller en sommerlig drink?
Mange hageeiere mener at det er en fordel å plante så tett som mulig i bed og andre beplantninger for at ugresset ikke skal slippe så godt til.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.