URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

August

Solsikkene gjør nye høydenoteringer, sommerfuglene danser på himmelen, rips og solbær saftes og syltes, og høstfloksen pynter seg til sensommerfest.
August har fått navnet sitt etter keiser Augustus. Ryktet forteller at Augustus økte antallet dager i august til 31 for å tilfredsstille sitt eget selvbilde fordi han nektet å navnsette en måned som var kortere enn juli, som har fått navnet sitt etter Julius Cæsar.
I august er det meste av fjellheimen vår snøfri, og august kan by på noen av sommerens varmeste dager. Dessuten er badevannet deilig behagelig etter å ha blitt varmet opp av solrike juli. Mot slutten av måneden merker du likevel at sommerkveldene har blitt mørkere.

JAS-BESKJÆRING
vg01
Juli, august og september er gode beskjæringsmåneder for de fleste busker og trær. I utsatte deler av landet og der hvor frosten kommer tidlig, er det imidlertid smart å ikke vente for lenge med beskjæringen. Vekstene, og spesielt de mest sarte variantene, skal nemlig gjenhente seg etter beskjæring i god tid før vinteren igjen setter inn.

BÆRFEST!
vg01
En rekke bær modner nå i august. Lag syltetøy av rips, solbær og stikkelsbær, og bringebærene er en fin erstatning for jordbærsesongen som begynner å avta (men som pågår for fullt i Nord-Norge). Er du veldig glad i jordbær, finnes det imidlertid nye sorter som modner senere enn de tradisjonelle julivariantene.
Jordbærene kan gjødsles når jordbærproduksjonen er over for denne gang.
Bringebærskuddene som har båret frukt, klippes bort nå i august. Det er nemlig de nye skuddene fra i sommer som kommer til å gi bringebær neste sommer.

FRYS NED BÆR
vg01
Bærene modner gjerne fort og brått nå i august, og spesielt hvis det kommer en godværsperiode, kan mye bli spisemodent på én gang.
Du trenger ikke å sylte og safte med det samme. Husk at de fleste bærsorter fint kan fryses ned. På den måten kan du lage saft og syltetøy av dem senere i sesongen.

REDUSER GJØDSLINGEN
vg01
Gjødslingen bør avta, og nitrogenholdig gjødsel bør ikke brukes nå. Det er nemlig viktig at vekstene får modne av til høsten setter inn.
Du kan imidlertid fortsette å gjødsle med gjødslingsmiddel som inneholder fosfor og kalium.

FLERE INSEKTER
vg01
Det blir færre bier i naturen og dermed også i hagene våre. En måte å få flere bier og andre viktige pollinerende insekter i hagen på er å plante vekster som biene setter ekstra stor pris på. Lavendel, isop og buddleja er tre eksempler, som dessuten blomstrer flott nå i august.

HØST LAVENDEL
vg01
Lavendelen kan du høste nå med tanke på å lage duftputer som du legger i klesskapet. Lavendelen holder nemlig møllen unna!
Tørket lavendel kan også brukes til å smaksette honning og bakervarer.
Nå kan du også ta stiklinger av lavendelplantene dine. Sett stiklingene i potter i en blanding av sand og torv. Sett dem gjerne i en kaldbenk slik at jorden holder bedre på fuktigheten. La lavendelstiklingene stå slik til neste sommer, for da har de rotet seg og er klare til å plantes ut.

HØST LØK OG HVITLØK
vg01
Nå kan du høste inn hvitløken du satte i fjor høst.
Vanlig gul løk, og eventuelt andre typer løk, er også innhøstingsklare nå i august.

SPISELIGE BLOMSTER
vg01
Det finnes en rekke blomster som kan spises og dermed pynte opp i salatbollen eller sette naturlig kulør på en kake. Lavendel, blomkarse, ringblomst, agurkurt, fiol, fuksia, stemorsblomst, daglilje, tagetes, gressløk og oregano er noen eksempler på blomster som er spiselige.

DILL OG PERSILLE
vg01
Hvis du har rikelig med dill og persille i kjøkkenhagen, er det smart å grovhakke dette og fryse det ned i små poser. Nedfryst dill og persille holder seg gjennom hele vinteren.

SVARTHYLL
vg01
Av svarthyllens blomster lager du saft i juni. Men du kan også safte og sylte de vitaminrike bærene, som modner fra slutten av august.
Rødhyllen bør du være mer forsiktig med. Deler av planten er nemlig giftige.

ASIATISKE BLADGRØNNSAKER
vg01
En rekke asiatiske grønnsaker, for eksempel Pak choy (stilkkål), sås med fordel nå som nettene begynner å bli mørkere, men som det fremdeles er behagelig varmt om dagen. Du kan også så nok en omgang av reddiker, spinat og rucola.
Vintersalat (også kalt feltsalat eller mâchesalat) kan også sås nå i august med tanke på innhøsting i høst og vinter. Denne salattypen tåler faktisk litt frost!

SOLSIKKER
vg01
Solsikkene strekker seg høyere og høyere oppover. Det gjør også en rekke andre høyreiste blomster. Husk å binde opp alle disse høytvoksende sommerblomstene. Et kraftig vindkast er alt som skal til for at blomstringen du har sett frem til gjennom hele sommeren, uteblir.
Et alternativ til solsikker er jordskokker, som i tillegg til å blomstre vakkert med sine gule blomsterkroner på lange stilker også byr på smaksrike knoller som du kan bruke i supper eller smaksette potetmosen med.
Knollene kan også høstes etter frost.
Skorsonerrot (svartrot) er en annen smakfull knoll som også kan høstes inn etter frost.

KRYDDERURTER
vg01
Krydderurtene bør høstes når det er tørt. En fin måte å tørke krydderurter på er å lage små buketter og henge dem opp ned på et tørt sted.

PLOMMER OG KIRSEBÆR
vg01
Steinfrukttrær, for eksempel plommer og kirsebær, skal beskjæres like etter innhøsting, men før frosten kommer. Det er viktig at du gjør dette i slutten av august eller i september og ikke til våren når disse trærne sevjer.

MYNTE
vg01
Mynten kan spre seg voldsomt dersom forholdene ligger til rette for det.
For å unngå at hele hagen invaderes av mynte, bør du plante mynten i plantekar som begrenser rotsystemets spredning.
Vil du gjerne dyrke mynte eller andre spredningsvillige planter i et bed, kan du rett og slett grave ned selve plantekaret som du har plantet roten i.

BLOMSTERLØK
vg01
Du bør alt nå vurdere hva slags blomsterløk som skal bestilles. Forsendelser som bestilles via Internettet, kan fort ta tid.

SAMLE INN FRØ
vg01
Alt nå bør du begynne å samle inn frø fra planter som er avblomstret.
Frøene kan du oppbevare i små lufttette bokser eller i en papirpose.
Kaffe- eller tefiltre er også ypperlige til frøoppbevaring.
Frø fra valmuer og andre planter med veldig små frø sparer du på ved forsiktig å ta av hele frøhuset og riste det over et kaffefilter eller lignende.
Du kan også riste frøhuset over et kaffefilter på selve voksestedet.

GRØNNGJØDSLING
vg01
Grønngjødsling betyr å bruke plantemasse som gjødsel, og er en velkjent økologisk måte å gjødsle på. Det finnes en rekke grønngjødselplanter som du kan så like etter å ha høstet inn fra kjøkkenhagen, og som du spar ned i jorden før de rekker å sette frø.
Alternativt grønngjødsler du, det vil si sår grønngjødselplanter, til våren, som du så spar ned før de rekker å sette frø.
En rekke belgvekster (lupiner, erter og bønner) samt ulike typer kløver egner seg spesielt godt til grønngjødsel. Honningurten er også en kjent grønngjødselplante som etablerer seg tett og raskt, har god konkurranseevne mot ugress, er lite kravstor til jord og også tåler noe frost.
Nedmolding av grønngjødsel om høsten bør foregå så sent som mulig for å unngå næringstap. På erosjonsutsatt jord kan de grønne gjødselplantene med fordel bli stående over vinteren.
Husk også at mange grønngjødselplanter er dekorative. En eng bestående av honningurt og blodkløver er for eksempel et vakkert syn med sine lilla (honningurtens) og vinrøde (blodkløverens) nyanser.

PIONER
vg01
Pionene skal gjødsles først etter blomstring, og i slutten av juli er de fleste pionene avblomstret. Ergo er slutten av juli og hele august en fin gjødseltid for denne vakre stauden.
Generelt liker pionene sandholdig jord med god drenering. De vil også gjerne ha litt kalk, så kalk gjerne jorden rundt pionene med naturlig skjellsand.
Pionene må ikke plantes for dypt, for ellers kan du risikere at det kun dukker opp bladverk og få, om noen, blomster. På kjølige voksesteder bør imidlertid planten settes dypere enn i mildere deler av landet. 2 til 5 cm i plantedybde er gjerne passe.
Pionen er ellers en hardfør plante som trives over store deler av Norge, men i Nord-Norge bør du satse på tidligblomstrende sorter slik at de rekker å slå ut i blomst før sesongen er over.

JORDLOPPER
vg01
Aske og fuktig jord beskytter mot jordlopper. Jordloppene foretrekker nemlig tørre jordforhold.

ROSER
vg01
Remonterende roser klipper du ned så snart rosene har visnet. Få gjerne med deg to til tre blader i tillegg til den visne rosen, så vil du snart få nye roser på rosebusken.
Éngangsblomstrende roser bør du derimot ikke fjerne etter blomstring. Da snyter du deg selv for vakre nyper til høsten.

VÅRBLOMSTRENDE STAUDER
vg01
Utpå sensommeren kan du dele opp de Vårblomstrende staudene. Du kan bruke spade eller hagegreip for å dele dem, eller du kan prøve å dra dem fra hverandre med hendene.
De fleste stauder setter pris på å bli delt hvert tredje eller fjerde år. De nye staudedelene kan du gi bort i gave eller plante på andre steder i hagen din.
Husk å tilføre litt god og velgjødslet jord samtidig som du planter dem om.

TUNGE FRUKTTRÆR
vg01
Noen år kan frukttrærne bære enormt mye frukt. Sørg for å støtte opp ekstra tunge greiner slik at greinene ikke knekker. Dessuten vil frukt skades etter å ha havnet i bakken.
Plommetrær og kirsebærtrær har greinverk som har spesielt lett for å knekke. Vær derfor ekstra påpasselige med denne typen frukttrær.
Plommer som faller til bakken, bør fjernes så fort som mulig, da de ellers har en lei tendens til å tiltrekke seg veps.

INNHØSTING
vg01
Kjøkkenhagen bugner nå i august, og det er på tide å høste inn. Spis det du orker, men du kan også fryse ned, tørke og sylte det meste. En tørkeovn kan være en smart investering og er en fin måte å tørke frukter og grønnsaker på. En god kokebok kan ellers gi mange tips om oppbevaring.

REPARER GRESSPLENEN
vg01
Hvis gressplenen i hagen har fått stygge flekker i løpet av sommeren, kan du nå reparere dem. Fjern det ødelagte partiet og jordlaget like under, fyll på med ny næringsrik jord slik at det ligger jevnt med den øvrige bakken, og strø over med gressfrø. Nå i august er nettene gjerne litt kjølige og fuktige. Dette begunstiger spiringsprosessen i forhold til om du skulle sådd gressfrø en måneds tid tidligere.

AMERIKANSKE BLÅBÆR
vg01
Mot slutten av august modner de amerikanske blåbærene. Amerikanske blåbær trives best i sur jord, og bladverket får også vakre høstfarger. Selve bærene er på størrelse med solbær, og buskene blir fra 0,5 til 1,5 meter høye.

SOMMEREPLER, PÆRER OG PLOMMER
vg01
Sommereplene er spisemodne i august. Plommene er også innhøstingsklare nå.
Pæretreet er generelt mindre hardført enn epletreet og krever også mer varme om sommeren enn det epletreet gjør. Kun tidlige og middels tidlige sorter kan nå full utvikling i Norge. I Norge dyrkes pærer så langt nord som til Nordland, men i nord bør pæretreet kun plantes i ekstra klimagunstige strøk. På grunn av relativt lang utviklingstid er pærene gjerne senere modne enn epler og plommer.

Kantareller
vg01
Årets første kantareller pleier å dukke opp i august, og til og med i juli dersom sommeren er veldig fuktig. Gå gjerne på soppjakt i egen hage, det kan faktisk dukke opp kantareller også der!

Tidløs
vg01
Tidløs, som også kalles naken jomfru, plantes nå. Den kan blomstre direkte fra løk som legges på en skål. La løken trekke vann i en halv times tid hver dag, men ikke lenger, for da kan løken råtne. Tidløsen liker nemlig egentlig tørre vokseforhold. Etter en tid vil blomsten vokse rett opp av løken, og etter blomstring kan du sette den ut i hagen. Tidløs er giftig.

VISSTE DU
vg01
Krokusen kan også blomstre om høsten.
Høstkrokusen settes ned i bakken nå i august i god og porøs hagejord.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Sør-Norge
vg01August er en flott sommermåned som likevel kan by på frostnetter i de mest utsatte strøkene mot slutten av måneden. Det kan være smart å ha fiberduk eller lignende i beredskap, og husk også â sjekke værmeldingen.
Husk å binde opp planter som har blitt høye. Frukttunge greiner kan også trenge støtte for ikke å knekke!

Nord-Norge
vg01De ytre kyststrøkene har langt mildere vintre enn det som er normalt for breddegraden, og den frostsikre perioden er lang. Lave sommertemperaturer setter imidlertid grenser for hva som kan dyrkes her.
De midtre fjordstrøkene i le for havtrekken har bedre sommerklima enn ytterst ute ved kysten og forholdsvis milde vintre. Det er nok i dette området at det nordnorske vekstklimaet er best, og på lune steder kan vekstklimaet være like godt som det vekstklimaet du finner flere steder i Sør-Norge.
I innlandet i nord er sommersesongen kort, men her kan du også oppleve høye sommertemperaturer. Varmekjære planter med kort blomstringsutvikling og som dessuten takler lave vintertemperaturer, er velegnet her.
Blomstringen er på sitt vakreste nå i store deler av Nord-Norge. Været i nord er imidlertid enda mer ustabilt enn i sør, og du bør derfor være oppmerksom på plutselige væromslag.
Det er også smart â sjekke hagen for å se hvor plantene trives best. I nord er kanskje mikroklimatiske forhold enda viktigere enn i sør. I én og samme hage kan det på grunn av solforhold, vindforhold osv. finnes flere herdighetssoner. Der plantene trives best, er det en fordel å fortsette med planting for å oppnå best mulig overlevelsesevne.
En skal heller ikke se seg blind på herdighetssonene. Det finnes eksempler på planter som i teorien ikke skulle klart seg på en hel del steder i Nord-Norge, og som likevel trives i beste velgående. Til og med i Finnmark dyrker man frem spisemodne jordbær, det er det ikke alle i Sør-Norge som er klar over!

August-tipset
vg01
August er en super måned å gjøre hagen flott på, og det på en rimelig måte. Nå starter nemlig salget på mange planteskoler, og de aller fleste planter kan plantes så lenge det er mulig å grave i bakken. Ja, mange planter bør egentlig plantes på sensommeren og om høsten. Planter som imidlertid er lite herdige i det området hvor du bor, er det smart å plante om våren slik at de får rotet seg ordentlig før kulden setter inn.
Du bør imidlertid investere noen kroner i litt god jord som du klapper rundt planterøttene når du setter vekster ned i bakken. God og næringsrik jord gjør plantene mer robuste. Dermed blir det også enklere for dem å takle vinteren.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.