URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Februar

Både hvitgrønne snøklokker og smørgule vinterblomster kan, hvis januar har vært mild, titte opp av bakken nå som dagene sakte, men sikkert begynner å bli lysere og det forsiktig lakker mot vår. Inne i stuene våre er det imidlertid full blomsterfest. Her glitrer kameliaen i all sin prakt, og vasene fylles opp med vårlige tulipaner.

Februar er årets kaldeste måned rent statistisk sett. Lyset begynner sakte å komme tilbake, men vinterkulden vil likevel ikke helt slippe taket.
Februar var årets siste måned i den romerske kalenderen, men er med sine 28 dager årets andre og korteste måned i vår moderne kalender. Februar er oppkalt etter Februus, som var etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Er du heldig, kan du altså fra «underverdenen» se de første vårblomstene skyte opp i landets mildeste områder.

FORKULTIVERING
vg01
Noen frø skal sås innendørs nå i februar, med tanke på utplanting til våren. Den varmekjære artisjokken er blant vekstene som trenger lang tid på å utvikle seg, derfor skal den i jorda nå. Generelt er det slik at frø fra planter som egentlig trives best på litt sørlige breddegrader enn våre norske, bør i jorden så tidlig som mulig for å rekke å blomstre og eventuelt sette frukter ute i hagen i løpet av en kort norsk sommer.

FRØ AV STAUDER
vg01
Mange stauder skal sås tidlig, men for å spire må de vekkes ved å utsettes for kulde. Pottene med frø kan med fordel settes ut i snøen i noen uker (hvis det ikke er sprengkulde). Alternativt kan de settes i kjøleskapet hvor staudefrøene vekkes før de plasseres i en lys, sørvendt vinduskarm til spirene dukker opp og det blir såpass varmt at de kan fortsette voksesesongen ute.

TOMATER OG PAPRIKA
vg01
Hvis du har et vanlig kaldt drivhus, kan du med fordel forkultivere frø i vinduskarmen inne før du – så snart fargen for nattefrost i drivhuset er over – setter frøene ut i drivhuset for videre fremdriving. Har du en vinterhage, kan du også dyrke tomater, paprika, chili og andre litt mer eksotiske grønnsaker her.

SJEKK KNOLLENE
vg01
Se over knoller og løkvekster som står til vinteroppbevaring på et kjølig, men frostfritt sted. Står de for fuktig, kan det være fare for at knoller og løk råtner. De skal heller ikke stå for tørt, så vann dem hvis forholdene er ekstremt tørre. Fuktighet er generelt mer skadelig for knoller og løk til vinteroppbevaring enn tørke. Planter med bladverket intakt og som står inne til vinteroppbevaring, for eksempel Afrikas blå lilje, bør få mer vann i løpet av vintermånedene enn planter uten bladverk. Planter med bladverk bør også få noe dagslys.

ASKE
vg01
På denne tiden av året er det mange som fyrer med ved, og da blir det en del aske. Asken kan du strø med når det er glatte forhold, i stedet for å bruke sand, grus eller salt. Huk at asken fester seg til skosålene. Aske er, i motsetning til saltetm sunt for jorden fordi det er ren mineralgjødsel som tilføres jorden når snøen smelter. Aske kan av samme grunn med fordel tilføres i komposten.

BLÅREGN OG GULLREGN
vg01
Blåregn er ikke spesielt herdig i Norge, men det finnes sorter som kan klare seg i herdighetssone 3/4. Blåregn danner blomster ved basis i sideskuddene. For å få en rik blomstring beskjæres sideskuddene til 5 cm nå på senvinteren. Det er også smart å knipe sideskuddet over 2 til 3 øyne i juli-august for å fremme dannelsen av neste års blomserknopper. Et alternativ er mye mer herding og langt mindre krevende alternativ til blåregn, er den gullblomstrende gullregnen. Gullregn bør beskjæres minst mulig, og på gartneriet finner du hybrider som spesielt egner seg til portaler, gjerder osv. Husk bare på at gullregn er veldig gifitig. Har du små barn i hagen, bør du tenke gjennom dette før du planter.

KLATREPLANTER
vg01
Klatreplanter som for eksempel sentblomstrende klematis bør beskjæres på senvinteren for å forynge planten, men klatreplanter bør ikke beskjæres mer enn maksimalt 30 cm over jorden da de fleste klatreplanter ikke klarer å bryte på nytt helt fra grunnen av. Klatrehortensia beskjæres sjelden, men visne greiner bør fjernes sent på vinteren.

FELL TRÆR
vg01
Har du planer om å felle trær, kan dette med fordel gjøres nå som trærne er i hvilkemodus. Dessuten er greiner og kvister lettere å hpndtere uten løvverk på. Kutt gjerne trærne opp i mindre deler med det samme, så unngår du merarbeid til våren når du har nok av annet å holde på med ute i hagen.

BLOMSTRENDE KVISTER
vg01
Få en forsmak på våren ved å drive kvister i blomst. Så godt som alle tidlige vårblomstrende busker og trær som danner blomsterknoppene sine om sommeren, kan drives i blomst om vinteren. Sett kvistene i en vase med varmt vann, plasser vasen lyst, men ikke altfor varmt i begynnelsen. I løpet av en ukes tid blomstrer da busker som gullbusk, kirskebær, eple og ildkvede. Det er også en fordel å dusje greinene med en blomstersprøyte av og til for å unngå at det sarte blomsterknoppene tørker ut. Vakkert er det også med kvister fra trær. Bjørkekvister med sine lysegrønne musører og pyntet med fargesprakende fjær er en klassiker til fastelavn. Blåbærris er også velegnet til fremdriving på denne måten.

KVISTER SOM DUFTER
vg01
En rekke vårblomstrende busker dufter! Greiner fra tysbast, duftkrossved, gullrips og blodrips kan dermed sørge for dobbelt glede hvis de settes til driving innendørs i vann.

TELETØRKE
vg01
En solrik senvinter kombinert med tele i bakken gjør at mange nåleplanter samt vintergrønne busker som buksbom, rododendron, laurbærhegg osv. kan tørke ut og dø. For å unngå dette beskytter du plantene mot en påtrengende vintersol med strieduk eller tilsvarende.

KUNSTIG BELYSNING
vg01
Potteplantene sliter fortsatt, og februar er fortsatt en mørk måned til tross for at dagene gradvis blir lengre. Vanlige lyspærer gir minimal effekt på potteplantene. Sats på ordentlig plantebelysning i stedet. En potteplante trenger ca. 1000 lux i fem til tolv timer per døgn for å trives optimalt. I noen lampebutikker og i velassorterte hagesentre selger de lysmålere som kan hjelpe deg med å finne ut eksakt hvor mye lys potteplantene dine får.
Bor du i Nord-Norge, er god plantebelysning en smart investering for å gi litt grønnsvær innendørs – også når dagslyset er så godt som borte.

VÅRLØKER
vg01
De første vårløkene, som snøklokker, klosterklokker, scillia og vinterblomst, begynner å titte opp av bakken. Fjern eventuelt vinterdekke for å slippe ordentlig til, men vær oppmerksom på kuldeperioder. Etter en periode med mildvær som får løkene til å sette i gang, kan det komme en streng kuldeperiode. Da er det en fordel å dekke til vårløkene igjen for å beskytte dem så godt som mulig mot frost.

JULEROSER (PÅSKEKLOKKER)
vg01
Julerosene kalles påskeklokker i Danmark, og egentlig er det vel dekning for begge navnene. Er forvinteren mild, kan faktisk julerosen springe ut i blomst til jul også i Norge, men det vanligste er gjerne at blomstringen setter i gang i januar/februar. Deretter pågår den lenge og gjerne frem til påske. Derav navnet påskeklokker.
Julerosen er vakker, og du vil sikkert gjerne kutte av noen stilker og sette inn i en vase, men overgangen fra kaldt til varmt gjør at de taper seg fort innendørs. Oppbevar de avskårne julerosene så kjølig som mulig og sett dem gjerne ut på balkongen eller inn i kjøleskapet om natten.
Juleroser i potter, som er fine hos blomsterhandleren, hvor de gjerne plasseres ute på fortauet på dagtid, taper seg fort når de settes inn i stuevarmen. Her bør du følge samme metode som for avskårne juleroser.
Oppbevar dem kortest mulig tid inne i stuevarmen og oppbevar dem så kjølig som mulig om natten. Så snart det er mulig å grave i bakken, bør du plante julerosene dine ut i hagen.
Husk også at selv om julerosene er tøffe og takler kulde, tåler de ikke ubegrenset mengde kulde. I ekstremt kalde vintre, som jo opptrer med jevne mellomrom, bør du derfor beskytte de blomstrende julerosene så godt som mulig ved å dekke til med snø, legge over bobleplast, aviser, strieduk eller lignende.

STIKLINGER
vg01
Nå på senvinteren kan du i hagesentrene finne små stilkingsplanter av bloddråpe, eller fuksia, som den også kalles. La stiklingene få vokse seg større i vinduskarmen før du planter dem ut til våren. Du kan også ta stiklinger av egne potteplanter nå i februar. Noen stiklinger roter seg etter et par uker i et glass med vann, men det beste er nok å plassere stiklingene i fuktig sandbadet jord og sette pottene med stiklingene i den lyseste vinduskarmen du har. Da roter de seg fort og vokser seg snart større. Pass imidlertid på at stiklingene dine ikke tørker ut, og dusj dem gjerne jevnlig med rent vann fra en sprayflaske. En plastposte med noen luftehull i over potten festet med en gummistrikk sørger for jevnere fuktighet både til rotsystemet og til den grønne biten som står over jorden. De fleste stiklinger skal bestå av tre til fire bladknopper, men hos noen planter, for eksempel begonia og saintpaulia, er det tilstrekkelig med et blad og litt av bladskaftet for å dyrke frem en nye plante.

TREFLIS
vg01
Har du en maskin til å kutte opp kvister til treflis, kan du fint gjøre dette nå på vinteren. Spar treflisene i sekker, som du for eksempel strør ut over gangstier når det begynner å våres. Bark og kongler er annet naturlig dekke fra egen hage som fint egner seg til belegg i gangstier. Hvis du ikke foretrekker å bruke stein eller singel.

PODEKVIST
vg01
Det er på tide å ta podekvister nå. Disse skal være i fullstendig dvale når de podes inn i et egnet tre i april/mai. Kvistene oppbevares i en pose med fuktig mose som for eksempel får ligge i kjøleskapet frem til podingen skal finne sted. Du kan faktisk dyrke frem mange ulike typer frukt på ett og samme tre, takket være podeteknikken. Et tre som skal podes om, må skjæres tilbake.

POTT OM
vg01
Før vårsolen setter i gang potteplantene dine, kan du med fordel potte dem om til større potter. Hvis planten har stått lenge i potten og den har vært liten og trang, kan det ha oppstått rotsnurr. Da bør du lage et kutt i rotsystemet nederst i potten slik at jordtrådene kan frigjøre seg fra hverandre og få mulighet til å vokse videre utover. Glem ikke å tilføre litt vann og gjødsel når du har pottet om.

HØST INN
vg01
Jordskokkene tåler faktisk en del frost og kan fremdeles være fine og anvendelige i februar. Dyrker du jordskokker i hagen din, så grav litt rundt der hvor de er plantet, og se om du ikke kan få tak i noen knoller som du kan lage en varmende vintersuppe av.

PASS PÅ UNGDOMMEN
vg01
Unge frukttrær kan lett få sprekker i barken som følge av vekslingen mellom solvarme dager og iskalde netter. Sprekkene kan gjøre at skadedyr og sykdommer lettere slipper til når hagen våkner til liv igjen i april/mai. For å unngå sprekkdannelser kan du med fordel surre strieduk eller lignende rundt de unge trestammene. Sørg også for at eventuell gnagerbeskyttelse som ble satt rundt unge trestammer sent i høst, fremdeles sitter på. Nå på senvinteren er rådyr og gnagere sultne, og de kan derfor bite i stammer og dermed skade dem. Særlig stammene på unge frukttrær er utsatt for rådyr og gangere, og særlig hvis det er mye snø og trærne er det eneste spisbare som finnes.

ROTSKUDD AV SYRIN
vg01
Rotskudd av syring vil hurtig vokse opp til busker og gi samme slags blomster som morplanten. Det er best å ta opp rotskuddene og plante dem på det nye stedet tidlig om våren før knoppene er begynt å bryte frem. Slutten av februar eller begynnelsen av mars pleier å være ideelt langs kysten av Sør-Norge. Noe senere i innlandet i sør og i Nord-Norge.

VISSTE DU
vg01
Avskårne blomster bør ikke stå ved siden av fruktfatet.
Modning av all slags frukt fører nemlig til at det dannes etylen, og etylen sørger for at nedbrytingen i de avskårne blomstene skjer raskere. Nelliker er spesielt ømfintlige for etylengass.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Sør-Norge
vg01
Nå i februar er vinteren på sitt kaldeste i hele landet, men plutselige mildværsperioder kan forekomme. Særlig utfordrende kan det være med mildværsperioder som kommer i sammenheng med sterk vintersol. Pass på sarte skudd som plutselig dukker opp av bakken når snøen er borte i varme, sørvendte skråninger, og dekk til skuddene hvis det plutselig kommer en streng kuldeperiode igjen.
Husk også på at snøen luner, så ikke fjern snø som dekker til bedene i hagen din, for å hjelpe våren i gang. Det kan gjøre mer skade enn nytte på denne tiden av året!

Nord-Norge
vg01
Mørketiden er over i Nord-Norge og med dagslyset begynner det også å røre på seg ute i hagene. Dekk til med snø og løv for å unngå at løkene vekkes til live for tidlig hvis det plutselig kommer en mild og solrik periode. Snøfrie partier er spesielt utsatt.

FEBRUARTIPSET!
vg01Det kan være smart å sette ned vårløk i potter om høsten som du plasserer ute på balkongen. Disse kan du ta inn til driving nå i februar Sett imidlertid ikke vårløk til driving for varmt og lyst.
Da kan løvverket fremskyndes på bekostning av blomstringen.

Når løkene er drevet frem til blomstring, kan du lage et vakkert og vårlig stilleben av de ulike pottene og krukkene sammen med kvister som er drevet frem til blomstring i vaser med vann. Da føles det som om våren har kommet!

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.