URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Januar

vg01Isroser og snøkrystaller erstatter nå grønne svær og blomster. Snøen legger seg som et teppe over bakken og markerer at hagesesongen har tatt en pause for denne gang. Januar er Vintermåneden med stor V i Norge, ja, i resten av Europa for den saks skyld. Sågar på den franske riviera kan snøen lave nedi januar. Januar er oppkalt etter Janus, den romerske guden for all begynnelse. Guden har fått sitt navn etter det latinske ordet for dør: ianua.

For hageentusiaster kan man også si at januar er døråpneren til det nye hageåret. Det finnes faktisk ting å gjøre og være oppmerksom på ute i hagene våre selv i en vintermåned som januar. Hagesesongen har med andre ord startet forsiktig – selv om snøen ligger tykk!

RIST AV SNØEN
vg01
Når snøen laver ned, kan den lett bli for tung å bære for greinene til busker og trær. Husk derfor å riste av snøen fra greiner til busker og trær du er spesielt redd for. Ellers kan greiner knekke, greinverket kan ta skade, og du kan dermed gå glipp av verdifull blomstring til våren. Spesielt er det viktig å være oppmerksom på våt snø, som gjerne er ekstra tung. Fjern den umiddelbart, for når den våte snøen fryser igjen og blir til skare, blir det mye vanskeligere å bli kvitt den.

PASS PÅ DRIVHUSET
vg01
Drivhuset bør du holde et øye med hvis det skulle bli for mye snø. For mye snø på drivhuset kan få taket til å gi etter. I tillegg vil snøen skape unødvendig mye skygge for lyskrevende planter i drivhuset.

VANN, SELV NÅR DET ER VINTER
vg01
Planter til innendørs overvintring, det være seg pelargonium i kjelleren eller fikentre i garasjen, er i hvilemodus nå, men trenger likevel en skvett vann i ny og ne. Vanningsbehovet er større jo lysere og varmere rommet er som plantene overvintrer i.
Vær også oppmerksom på temperaturen. Planter til overvintring må ikke ha det for varmt. Ideelt sett bør overvintringstemperaturen være på tre til 4 plussgrader og opp til maksimalt 10 til 12 plussgrader. Du kan få et oliventre til å overvintre i stuetemperatur, men da er det viktig at det står så lyst som overhodet mulig, at det ikke står nær en varmekilde, og at planten får rikelig med vann.
Jo varmere planten står, desto mer dagslys og vann krever den fordi varmen og lyset gjør at hvilemodusen reduseres. Så snart vårvarmen kommer, flytter du oliventreet ditt (eller andre tilsvarende middelhavsvekster) ut i hagen eller på terrassen. Oliventreet takler faktisk, i likhet med laurbærtreet, noen få minusgrader over en kortere periode, mens sitrusvekstene ikke takler frost overhodet og derfor først kan settes ut når frostfaren garantert er over!

SKISSER OG TEGN OPP HAGEN
vg01
Når snøen legger seg på bakken, er det en perfekt tid å drømme seg bort og planlegge hvordan hagen skal struktureres til våren. Gå ut i snøen en fin vinterdag og tegn opp med en kvist eller med beina hvor du vil ha bedene, plante de nye rosebuskene eller så årets frø som skal bli til den nye kjøkkenhagen. Betrakt så «illustrasjonen» fra vinduet i noen dager og tenk deg hvordan det hele kan bli. Etter et lag med nysnø kan du gjøre om på skissen din. Det er smart å gjøre dette forarbeidet nå. Når plantene først er satt ned i jorden, er det ofte vanskeligere å gjøre forandringer.
Januar er forresten også en egnet periode for å sitte foran peisen med en god kopp te og skissere opp hagen!

GANGSTIER I HAGEN
vg01
Der hvor mennesker tråkker seg frem og tilbake i snøen, er det gjerne naturlig å gå. Dette er noe du bør notere deg og tenke på når du så skal anlegge gangstier i hagen til våren eller sommeren.

DEKORATIVT OGSÅ OM VINTEREN
vg01
Det finnes en rekke hageplanter som også har en dekorativ verdi omvinteren. Mange trær har spesielt vakker bark som gjerne markerer seg i kong Vinters rike, et godt eksempel er neverkirsebær. Kornell finnes også i flere varianter og med ulike nyanser av rødt, grønt og gult greinverk som danner en fin kontrast mot den hvite snøen. Hvorfor ikke lage en dørkrans av fargerike kornellgreiner?
Planter med vakre frøkapsler kan også være dekorative i vinterhagen. For eksempel artisjokk, kardon og tistelaktige vekster er svært dekorative med litt puddersnø på.
Mange sorter prydgress er også vakre gjennom hele vinteren og ser flotte ut selv når de dekorative frøstandene og blomsteraksene («vippene») er tørket.

VINTERGRØNT
vg01
Det finnes en rekke Vintergrønne vekster som sørger for grønnsvær i hagen gjennom hele året. Problemet er at de fleste av disse, bortsett fra gran, furu og einer, har vanskelig for å overleve vinteren i herdighetssone 3/4 og høyere. Sone 4 finnes i utgangspunktet i innlandet østafjells, i deler av Trøndelag og i deler av Nord-Norge, men det finnes gode eksempler på lokal variasjon. Blant annet kan eføy overvintre i Bodø, som har et relativt mildt kystklima.
Gravmyrt, myske, eføy, buksbom, bambus, tuja, barlind, kristtorn er vintergrønne planter som kan pryde opp i hagen din og skape eviggrønn stemning.

VINTERVAKKERT
vg01
Å bygge en snømann i hagen er en hyggelig aktivitet du kan gjøre sammen med barna. Dessuten er snømannen dekorativ når det er lite annet som pynter opp. Snøengler, snølykter osv. er andre elementer som kan skape et hyggelig hagemiljø når snøen ligger tykk.
Skal du ha gjester, kan en allé av snølykter, fakler eller lyslykter som leder frem til inngangspartiet, være vakkert.

BYGG ISSLOTT
vg01
Bygg et vakkert slott i snøen, eller kanskje en borg eller en kopi av huset du bor i, hvis du synes det er morsomt. Når snøbygget er reist, dusjer du det med en dusjflaske med vann for å oppnå ekstra holdbarhet og en «isete» følelse.

LAG ISLYKT
vg01
Har du noe vakkert høstløv liggende, eller har du mulighet til å spandere på deg noen blomster fra blomsterhandleren, kan du lage en dekorativ islykt som kan holde seg i månedsvis hvis temperaturen holder seg under 0 grader over lengre tid.
Slik gjør du:
Fyll en form (for eksempel en vaskebøtte) tre fjerdedels full med vann. Legg en mindre form med noe tungt (for eksempel en stein) oppi formen.
Vannet vil nå legge seg rundt den mindre formen. Fyll vannet med blader, kongler eller blomster og få det til å blande seg litt. Sett formen ut i hagen (hvis det er minusgrader ute) eller plasser den i fryseboksen i godt og vel ett døgn (hvis det er plussgrader ute). Islykten er dekorativ med te-lys som kan lyse opp i vintermørket, men den er også dekorativ på dagtid med blomsterprakten som glitrer gjennom isen.

MAT FUGLENE
vg01
Glem ikke å mate fuglene. Når snøen legger seg eller frosten fryser bakken til hard is, er det vanskelig for fuglene å finne noe å spise.
Meiseboller er populære hos fuglene (og kanskje særlig blant meisene) og gir dem også nyttig fettstoff. Det er enkelt å lage slike meiseboller selv. Hvis du er heldig, kan du få både den elegante sidensvansen, den fargerike stillitsen eller kanskje en av spettene våre på besøk.
Trær med bær, for eksempel rognebær, kan også ristes for snø slik at fuglene kan få lettere tilgang til dem.

DRØM DEG BORT I FRØKATALOGENE
vg01
Årets frøkataloger kommer nå – både fra inn- og utland. Det er som regel frøkatalogene fra utlandet som dukker opp først, og det er praktisk siden det ofte er disse det er mest komplisert å bestille fra, og som har lengst leveringstid.

PLANT FRØ
vg01
Det er for tidlig å plante de fleste frø allerede nå. Men visse frøsorter, som artisjokk, kardon, kjempeverbena, chili, aubergine og pelargoniaer, har ekstra lang spiretid og må sås tidlig i sesongen for å rekke å bli store nok til det er utplantingstid.
Tidlig frøsåing, når dagslyset er så dårlig som nå, er imidlertid vanskelig uten ordentlig vekstbelysning. Vekstbelysning er rimeligere å anskaffe enn man kanskje tror. Dette kan være en smart investering for å få mest ut av frøsådden og ikke minst for å unngå skrantne, ranglete planter, som gjerne blir resultatet av for lite dagslys og for varmt oppvekstmiljø.

POTTEPLANTER
vg01
I mange vinduskarmer ser gjerne potteplantene litt skrantne ut på denne tiden av året. De aller fleste potteplantene er i en slags form for hvilemodus nå, så vann sparsomt og unngå å tilsette noe særlig gjødsel. Har du mulighet til å tilføre Vekstbelysning, vil du imidlertid fort se at potteplantene våkner til liv igjen.
Husk også å få potteplantene godt pakket inn i flere lag avispapir når du kjøper planter hos blomsterhandleren. Veien hjem fra butikken kan kjapt ta livet av planten hvis gradestokken ligger langt under 0 grader.
Potteplanter som gjerne blomstrer i januar, er begonia, praktbrowallia, karpatklokke, sjasmin, syrinprimula (stueprimula), kusymre, ranunkel og saintpaulia.

TA VARE PÅ JULENS LØKER
vg01
Løk av svibler/hyasinter, narsisser, juletulipaner osv. kan være verd å spare på for utplanting senere i sesongen. Er du heldig, får du løkene til å vokse og blomstre i hagen din etterfølgende sommer. Noen mener at det er best å oppbevare løkene i jorden i pottene, mens andre mener at løken bør tas ut av pottene og oppbevares tørt og mørkt.
Små planter som er vanlige som juledekorasjon eller inngår i blomstergrupper, for eksempel kristtorn, einer og kjeglegran, er også verd å prøve å ta vare på for utplanting til våren når frosten har sluppet taket. Best oppbevaring for disse frem til utplanting er på et så kjølig sted som mulig, men pass på slik at rotklumpen i den vesle potten ikke fryser til is. Da kan planten fort dø! Kjøper du juletre på rot i potte/krukke, kan dette også spares for utplanting til våren.

VÅRTEGN
vg01
I de mildere delene av landet vårt, det vil spesielt si kyststrøkene i sør-vest, kan trollhasselen med sine små, gule og rufsete blomsterhoder blomstre nå. Det samme gjelder den velduftende vårkrossveden. Snøklokker og vinterblomst kan også titte opp av bakken hvis måneden har vært spesielt mild, men det hører definitivt til sjeldenhetene – også i denne delen av landet. Julerosen kan derimot blomstre nå midt i vintermørket, men hovedsakelig i de aller mildeste områdene.

DET FARLIGE SALTET
vg01
Salt er effektivt på glattisen, men det er ikke særlig bra for jorden og planterøttene. Bruk derfor primært grov sand på snø og is ute i hageområdet.

vg01
GRØNT PÅ 1, 2, 3
Savner du å se at det spirer og gror? Dyrk frem en liten avling i kjøkkenvinduet. Karse trenger ikke engang jord for å vokse. Legg bare et par lag husholdningspapir eller bomull i en skål, vann og dryss over frø. Det spirer i løpet av få dager. Spirene er dekorative og smaker godt på en skive ost eller lignende. Sennepsfrø og reddikspirer kan dyrkes på samme måte.

vg01
KLØR DET I FINGRENE?
Mange vil gjerne gjøre noe aktivt ute i hagen hele året. Hvis du virkelig klør etter å komme i gang, kan du tynne uti trekroner og busker av det mer robuste slaget. Mer sarte busker bør imidlertid først beskjæres om noen måneder da de kan ta alvorlig skade av for tidlig beskjæring kombinert med kraftig kulde.
En annen ting som er fint å gjøre i vintermåneden januar, er å rydde i boder og uthus. «Stille før stormen-perioden» i hageåret er en fin tid for denne typen kjedelig, men likevel så viktig arbeid!

vg01
VINTERHERLIGHET
Tørre voksesteder om vinteren kan være alfa og omega for overvintringen og kan faktisk gjøre at en plante overvintrer lettere i en hage i herdighetssone 1 enn i herdighetssone 2 eller 3. Sørg derfor for et veldrenert jordsmonn til de mest sarte plantene i hagen din. Mange planter som har dårlig vinterherdighet, bukker nemlig under når rotklumpen fryser til is på grunn av mye fuktighet i bakken.
Hvis januar viser seg å bli veldig fuktig, kan du også sette et stort syltetøyglass eller noen annet gjennomsiktig over planter som ikke skal ha for mye fuktighet.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Kyststrøkene i Vest
vg01
Kysten langsmed Vestlandet og spesielt langsmed Sør-Vestlandet er de mildeste delene av landet vårt. Storbyer som Stavanger og Bergen har faktisk ingen meteorologisk vinter, det vil si at det ikke finnes noen måneder hvor gjennomsnittstemperaturen ligger under 0 grader! Dette gjør at våren gjerne kommer relativt tidlig til disse milde delene av landet vårt, men vinteren er lunefull på denne tiden av året: Etter en mildværsperiode kan det brått bli kaldt og tosifrede minusgrader i en periode – også i denne landsdelen. Barfrost er egentlig noe av det skumleste som finnes, for mens snøen legger en beskyttende dyne rundt plantene på Østlandet, finnes det kanskje ingen slik beskyttende dyne i kyststrøkene når det blir kaldt. I slike tilfeller er det spesielt viktig å være oppmerksom på tildekkingen. Legg på godt med tørt løv eller tørt granbar eller tilfør eventuelt ekstra jord hvis det brått blir veldig kaldt etter en mildværsperiode og det ikke finnes noen snø som kan beskytte plantene mot sprengkulden.

Sør- og Østlandet
vg01
Vær spesielt oppmerksom på store snømengder som kan knekke greinverket, og husk på å fjerne tung snø fra drivhustak, redskapsboder osv.
Blir det veldig kaldt over lengre tid, kan det være smart å tilføre ekstra vinterdekke rundt litt mer sarte planter. Bobleplast eller fiberduk kan du kjapt surre rundt greinverket til planter som du vet har dårlig vinterherdighet i det området hvor du bor.

Nord-Norge
vg01
Deler av Nord-Norge er mildere enn mange kanskje tror. Også kyststrøkene i Nord-Norge kan oppleve mildværsperioder i januar som etterfølges av sprengkulde. Samme måte å forholde seg til værskiftningene på gjelder derfor her som beskrevet for kyststrøkene i vest.

JANUARTIPSET!
vg01Det finnes fremdeles håp for blomsterløk som du måtte ha liggende fra i høst. Fyll noen krukker med jord, gjerne sandholdig jord, og plant løkene på vanlig måte. Vann, og sett krukkene i litt kjølig romtemperatur i et par uker.
Deretter settes pottene ned i den betydelig kjøligere kjellerboden i to-tre uker før krukkene settes utpå balkong eller terrasse for å få oppleve vinter før spirene og deretter blomsterkronene dukker opp til våren.
På den måten har du gitt løken i krukkene både en følelse av sensommer, høst og vinter og fått løkene til å tro at de har fulgt den naturlige syklusen, selv om du har jukset litt.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.