URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Juni

Ceriserosa revebjeller ønsker surrende humler velkommen på pollenfest, kaprifolen sender ut små duftskyer til den som passerer forbi, pionene stråler med sine frynsete blomsterballer, og tulipanene synger på siste verset.
Juni er en deilig blomsterfest og sommersesongens første måned i Norge. Nå blomstrer det i de tusen hager. I de kystnære hagene i Sør-Norge er nok juni den måneden som byr på aller mest blomsterpakt. Juni kan likevel by på store værmessige kontraster. Kulderekorden er minus 12,2 grader på Fanaråken, mens varmerekorden fra 20. juni 1970 er pluss 35,6 grader i Nesbyen!
Juni er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno, som var gudenes dronning og ekteskapets gudinne. Det er vel heller ingen tvil om at juni også er hagemånedenes dronning med all sin blomsterprakt, som akselererer frem mot sankthans og årets lengste dag.

FORSOMMERBESKJÆRING
vg01
Busker som blomstrer tidlig om våren, som gullbusk, vårgyvel, ildkvede og blomstret ferdig. Da rekker det nemlig å vokse ut nye blomsterbærende skudd til neste vårblomstring.
Beskjær aldri tidlig vårblomstrende busker på senvinteren. Da klipper du jo bort blomsteranleggene!

DEL OPP STAUDER
vg01
Sensommer- og høstblomstrende stauder er det ideelt å dele opp nå. På den måten forstyrrer du blomstringen minst mulig.
Deling er en fin og økonomisk måte å skape nye planter på, og mange stauder blir faktisk mer vitale hvis de blir delt og plantet om med ca. Fire års mellomrom.
Når du planter om, bør du tilføre litt ny næringsrik jord. Tilfør også litt gjødsel og gjerne kompostert kugjødsel, som du kan kjøpe i sekker, 5 til 6 liter kompostert kugjødsel per kvadratmeter pleier å være tilstrekkelig.

SNØKLOKKER «IN THE GREEN»
vg01
Fremdeles synes bladverket hos snøklokker. Rakk du ikke å grave opp noen løker «in the green» i vår, kan du fremdeles gjøre det før bladverket visner ned mot slutten av måneden. En bunt snøklokkeløk med bladverk på og et fint snøre rundt «livet» er også en hyggelig vert- eller vertinne-gave til forsommerfesten. La bare ikke løkene ligge for lenge i solsteken, for da tørker de tandre snøklokkeløkene ut!

UT MED KNOLLENE
vg01
I juni pleier det å være trygt å sette georgineknoller og gladiolusløk direkte ned i jorden, men begge kan med fordel forkultiveres innendørs en måned eller to tidligere. Har du balkong eller terrasse, kan du også sette potter til forkultivering ut i mai og ta dem raskt inn hvis værmeldingen varsler en frostnatt eller to. På den måten får du georginer i blomst mye raskere enn hvis de settes direkte ned i bakken nå i juni.

DIREKTESÅ FRØ
vg01
Faren for nattefrost er liten i juni (men det kan forekomme i innlandet i Sør Norge og i Nord-Norge, sa vær på vakt!), så nå kan du direkteså de aller fleste frøsorter.
Noen frø vil imidlertid ha godt oppvarmet jord for å spire, og disse frøsortene bør du derfor kanskje vente med å så til sommerens første varmeperiode har varmet opp jorden tilstrekkelig. Les på frøpakken hva som gjelder for akkurat den typen frø du har kjøpt og vil så.
Unngå også å vanne det sådde med iskaldt vann fra hageslangen. Det gjør bare bakken unødvendig kald! Vann i stedet fra vann i kanner som har fått stå i solen og blitt naturlig oppvarmet.
En rekke frø spirer også av seg selv så snart det blir litt varmt i været.
Sjekk der hvor du dyrket for eksempel blomkarse og solsikker i fjor. Kanskje har frøene overvintret og det har vokst frem små spirer. Flytt eventuelt på disse spirene hvis du vil dyrke disse blomstene på andre steder i hagen denne sesongen.
Husk at noen frø er lysspirende, det vil si at de ikke må få jord over seg, for ellers vil de ikke spire. På baksiden av frøposen finner du normalt informasjon om dette. Derfor er det spesielt viktig å lese denne informasjonen når du planter frø.

UT MED SPIRENE
vg01
Nå er det å tide å plante ut spirer som har blitt dyrket frem i vinduskarmen eller i kalddrivhuset. Det er imidlertid smart å la spirene forsiktig få venne seg til utemiljøet. Flytt pottene ut på dagtid og sett dem sa inn igjen om kvelden, eller la vinduet få stå på gløtt døgnet rundt slik at de tandre spirene gradvis vennes til utetemperaturen.
Har du tenkt å plante spirene ut på et spesielt solrikt sted i hagen, bør du først sette pottene på et litt mer skyggefullt sted før du planter dem ned i jorden, slik at de først vennes til det sterke dagslyset og deretter det enda sterkere direkte sollyset.

GJØDSLING
vg01
I juni vokser og gror det. Tilfør derfor ekstra næring både i blomsterbed og kjøkkenhage. Nitrogenholdig gjødsel anbefales fortsatt, men mot slutten av måneden kan du begrense bruken av nitrogenholdig gjødsel.
Jord som er veldig sur, er ikke egnet til grønnsakdyrking. Før den kan brukes, må den grøftes opp, og for å få en bedre næringsbalanse og for at jordsmonnet skal kunne utnytte gjødselen maksimalt, må jorden kalkes.
Agurk, asparges, blomkål, gresskar, hodekål, løk, pepperrot, persillerot portulakk, purre, rabarbra, selleri, spinat og tomat bør ha 6 til 12 kg husdyrgjødsel eller 100 til 150 gram fullgjødsel per kvadratmeter.
Bønner, dill, erter, gulrot, kruspersille, kålrot, nepe, reddik og rødbete bør ha omtrent halvparten av dette.

GRESSPLEN OG GRESSKLIPP
vg01
Gressplenen vokser også og kan med fordel gjødsles. Gressklippet er fin gjødsel, les mer under Klipp plenen. Litt god jord eller sand strødd over gressplenen er også noe gressrøttene setter stor pris på.
Gressplenen vokser i rundt seks av årets måneder, men jo kaldere det er og jo tørrere jorden er, (de-sto langsommere foregår spiringen av frøet.
Gressfrøene sås direkte på jordoverflaten, men aller best spireresultat får du hvis frøet moldes lett ned. Ved ideelle vokseforhold vil plenen begynne å grønnes etter knappe 14 dager. Nysådd plen bør få vokse seg litt til slik at røttene får utviklet seg godt før du klipper plenen den første gangen.

KJØKKENHAGEN
vg01
Juni er en travel tid for deg som har kjøkkenhage. Nå skal du direkteså det meste, som dill, salat, gulrøtter, sukkererter, mangold osv.
For ikke å utarme jorden er det smart å drive vekstskifte. Dyrk derfor ikke på det det samme stedet år etter år. Vekstskifte medvirker også til at faren for sykdomsspredning reduseres.
Husk også at noen grønnsaker, for eksempel løk, holder unna skadedyr som normalt kan angripe andre grønnsaker. Det kan derfor være smart å sjekke hva du bør dyrke ved siden av hva.

SOMMERENS SØTESTE EVENTYR
vg01
Nå er det på tide å klargjøre jordbæråkeren. Fjern alt vissent, hakk i jorden og dekk gjerne til med jordbærplast slik at de kommende bærene ikke kommer til å ligge direkte på bakken og dermed blir unødvendig møkkete.
Gjødsling av jordbæråkeren bør du imidlertid vente med til etter innhøsting.

UGRESS
vg01
Kampen mot ugresset er i full gang. Planter du tett, vil ugress ha vanskelig for å finne jord hvor det kan slå rot. Det er også lurt å luke etter regnvær, for da har røttene lettere for å slippe taket. En liten rotdel kan bli til en ny plante, så prøv å få med alle rotdeler. Sørg også for å luke før ugresset rekker å frø seg, for ellers kan det fort bli mange flere ugressplanter i hagen din til neste år.
Ugress mellom brostein og heller og langsmed kanter kan du brenne bort ved hjelp av en ugressbrenner. Ugressbrenner er også effektivt i singel. Disse selges av de fleste hagesentre og planteskoler.
Rak også jevnlig i jorden i bed og kjøkkenhage slik at ugresset får problemer med å slå rot.
Du kan lage gjødselvann av ugresset på samme måte som du lager gjødselvann av brennesler. Fyll ugresset i en bøtte og hell over vann. La det stå i en drøy ukes tid og rør rundt under prosessen. Deretter kan du vanne blomstene i hagen din i blandingsforholdet 1 del gjødselvann og 9 deler vann.

PLANT NÅR DET ER OVERSKYET
vg01
Det er en fordel å plante når det er overskyet, fordi sterk, stekende sol stresser og brenner unge, spede blader. Hvis det er veldig solrikt, kan du også legge fiberduk over det du har plantet, som beskyttelse i noen dager.
Jorden skal være grundig bearbeidet, gjødslet og passe fuktig når du planter. Stikk fingeren i jorden og sjekk kvaliteten. Hvis det er for vått og kaldt, kan planten råtne. Sandholdig jord krever mer vann enn leirholdig jord. Regelen er ganske enkel: jo mer sand, desto større behov for manuell vanning, og motsatt: jo mer leire, desto mindre behov for manuell vanning.
Du bør også unngå å skjemme bort plantene dine. Vann ikke for ofte.
Det kan gi et overfladisk rotsystem og dårlige planter. Planter som må kjempe litt for vannet, blir ofte mer robuste og holdbare og tåler dermed også en støyt for eksempel i form av kraftig vind.

UTPLANTINGSTIDER
vg01
Planter dyrket frem i potter kan plantes ut om våren så snart det er mulig å grave i jorden.
Planter dyrket frem på friland plantes ut når de er i hvilemodus, det vil si tidlig om våren og/eller sent på høsten.
Sommerblomstrende knoller og løker settes i jorden så snart frostfaren er over, det vil si i slutten av mai eller i begynnelsen av juni.

PLANTEDYBDE
vg01
Foredlete roser skal plantes slik at de får podepunktet minst 10 cm under jordoverflaten.
Planter som har blitt dyrket frem i potte/krukke, skal plantes slik at rothalsen, det vil si der roten går over til stamme, havner på høyde med jordoverflaten. Altså på samme nivå som i potten/krukken.
Planter som er dyrket på friland, skal plantes slik at den øverste delen av rotsystemet havner noen centimeter under jordoverflaten.
Blomsterløk settes ned på en dybde som tilsvarer tre ganger løkens høyde.

DYRK I OPPHØYDE BED
vg01
Dyrking i opphøyde bed, som ofte lages av pallekarmer og med fiberduk i bunnen, blir mer og mer populært. I det opphøyde bedet får du en naturlig avgrensning som egner seg ypperlig som blomsterhage, staudehage og ikke minst kjøkkenhage. Fordelen med et opphøyd bed er at karmen kan fylles med jord som passer perfekt for det du har tenkt å dyrke. Hvis jorden er næringsfattig i den øvrige hagen din, trenger den derfor ikke være det i pallekarmen.
Et opphøyd bed har ofte god drenering fordi overflødig vann enkelt kan renne unna. Dette er noe de fleste planter setter pris på. I tillegg kan selve karmen absorbere varme, noe som gjør at jordtemperaturen gjerne blir høyere i jorden i det opphøyde bedet enn i den øvrige hagen. Dette gir raskere vokseresultat.

BÆRBUSKER
vg01
Nå kan du plante bærbusker, og generelt vil bærbusker vokse solrikt.
Unntaket er rips og solbær, som også kan trives i halvskygge. Bærbusker bør ha rundt 2 meter mellom seg i planteavstand.
Ripsbusken regnes som den minst kravstore av bærbuskene våre og dyrkes også i Finnmark og opp til 600 meter over havet i Sør-Norge. Solbær er også svært herdig, og enkelte sorter kan dyrkes i Finnmark.
Stikkelsbæret er litt mer sart, men likevel en robust busk som også vil fungere de fleste steder i Nord-Norge.
Selv om nevnte bærbusker er lite kravfulle, er tommelfingerregelen at jo bedre jordsmonnet er, desto større blir avlingen. Samme regel gjelder solen, jo mer sol bærbuskene får, desto større og bedre blir bæravlingen.

LEIRJORD OG SANDJORD
vg01
Leirjord kan være en utfordring. En måte å forbedre leirjord på er å lage en «lasagne» av leirjord, kugjødsel og kompostjord og spa det hele om noen ganger til det har blitt en ensartet masse. Du kan også med fordel tilføre litt sand og grus i jordsmonnet.
Sandjord kan du forbedre på samme måte, altså lage en «lasagne» av sandjord, kugjødsel og kompostjord og spa det om noen ganger. Det er også smart å tilføre torv, som holder bedre på fuktigheten. Steder med sandjord ligger gjerne i nærheten av sjøen. Tang og tare kan du også fint gjødsle med, men la gjerne tangen og taren få «salte av seg» i et års tid før du blander det ned i jorden, slik at saltinnholdet ikke blir unødvendig høyt.
Hvis du er usikker på hva slags jord du har i hagen din, kan du få tatt en jordanalyse av jordsmonnet.
Myrjord:
Myrjord er vannsyk og gjerne næringsfattig. Sørg for å grøfte jorden slik at grunnvannet senkes og røttene får mer luft. Tilfør så husdyrgjødsel og kompost for å gjøre jordsmonnet mer næringsrikt. Det er ofte også nødvendig å kalke myrjord.

TRÆR OG BUSKER I KRUKKER
vg01
Både busker og mindre trær kan dyrkes i krukker. Invester i en frostsikker krukke hvis du har tenkt at denne skal stå ute over vinteren. Tre, metall og plast pleier ikke å få sprekker om vinteren. Terrakotta kan slå sprekker hvis krukken ikke er skikkelig brent. Sjekk derfor at krukken er frostsikker, før du investerer i en kostbar terrakottakrukke.
Plantekaret bør være dobbelt så stort og bredt som jordklumpen treet eller busken vokser i ved anskaffelse. Plantekaret bør også være stabilt slik at det ikke velter i vinden. Da kan jo også hele planten knekke!
Det er viktig at plantekaret har dreneringshull slik at overflødig vann kan renne unna. Lengst ned i krukken kan du også med fordel legge potteskår eller lecakuler for å forbedre dreneringen. La det imidlertid være et ca. 5 cm tomrom fra jordoverflaten og opp til krukkekanten. Da blir det enklere å vanne.

BASILIKUM
vg01
Basilikum er godt, men det er en sart plante. Vent derfor til det er skikkelig varmt, før du setter krukker med basilikum ut eller planter den ned i kjøkkenhagen. Basilikum fryser faktisk hvis temperaturen går under 12 grader!

TOMATER OG AGURK
vg01
Tomaten er varmekjær. Tomater får problemer med å ta opp enkelte næringsstoffer hvis det er kaldere enn 13 til 14 grader. Vent derfor med å plante ut tomatplantene dine til sommeren har kommet skikkelig i gang.
Agurken er også varmekjær, og forkultivering er derfor smart. Forkultiveringstemperaturen den første tiden kan gjerne gå opp i 25 grader.

VARM OPP JORDEN
vg01
Hvis mai har vært kald og juni heller ikke starter altfor godt, kan du varme opp jorden, for eksempel kjøkkenhageområdet, ved å legge mørk duk eller svart plast over. Det mørke tiltrekker seg varme og gjør at jorden fortere blir oppvarmet.
Dyrking i pallekarmer gir også varmere jordforhold.

VISSENT BLADVERK
vg01
Klipp ikke bort bladverket på løkblomster som blomstret i vår, for tidlig og helst ikke før det er helt vissent. Løken trenger energien fra bladene for å klare å blomstre til neste vår igjen.
Har du mange løker, kan det være smart å plante stauder med stort bladverk ved siden av som kan dekke det visnende bladverket, for å unngå at helhetsinntrykket ser for vissent ut.

RODODENDRON
vg01
Beskjær rododendronen etter blomstringen, som pleier å være avsluttet i midten av juni. Rododendron danner villig nye skudd på gammel ved.
Vær også oppmerksom på gamle rododendrongreiner som har ligget nede mot bakken over tid. Det kan være at disse har rotet seg og dermed helt gratis har skaffet deg nye rododendronplanter som du kan plante ut på andre steder i hagen din.

POTETER OG GULRØTTER
vg01
Hypp jord opp rundt potet- og gulrotplantene dine så snart bladverket har blitt et par desimeter høyt.

GRESSLØK
vg01
Klipp av blomsterkronene på gressløken. På den måten har du gressløk hele sommeren. Gressløkplanten har også godt av å deles opp etter noen år på samme voksested.

VANN, VANN, VANN!
vg01
Plantene skal ha mer vann enn du tror, og spesielt hvis det er varmt og tørt. En stor busk eller et tre trenger rundt 20 liter vann ved en og samme vanning.

TYNN UT I REKKENE
vg01
Så snart spirene dukker opp, bør du tynne ut i rekkene. Blir det for trangt om plassen, blir resultatet skrantne blomster eller svake grønnsaker.

VISSTE DU
vg01
at fluene holder seg unna kjøkkenvinduet hvis du setter en potte med basilikum der.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Kyststrøkene av Sør-Norge
vg01
Sommeren er her for fullt. I juni blomstrer det meste, og faren for nattefrost er minimal. Utfordringene er heller for mye regnvær eller motsatt, for mye varme og tørke. Husk å vanne godt hvis forsommeren viser seg å bli tørr. Dette er jo den tiden på året hvor det virkelig vokser, og det er nettopp nå plantene dine trenger vann og også næring i form av ulike typer gjødsel som du tilsetter direkte i vannet eller blander ned i jorden.
Blir det for mye regnvær, får du dekke til det dyrkede så godt som det lar seg gjøre. Ser begynnelsen av juni ut til å bli spesielt våt, kan du vente en ukes tid med å plante ut. Både på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet kan det komme ekstreme nedbørsmengder i juni som kan rive bort røttene til små, tandre plantespirer.

Innlandet i Sør-Norge & Trøndelag
vg01
Faren for nattefrost er fremdeles til stede og særlig i den første halvdelen av måneden. Georgineknoller og gladiolusløk planter du derfor i krukker som du kan bære inn hvis det skulle bli fare for nattefrost. Det er imidlertid viktig at knollene og løkene kommer seg i jorden, for at de skal rekke å slå ut i blomst før høstens nattefrost igjen setter inn.
I den siste halvdelen av juni kan du plante det meste ut.

Nord-Norge
vg01
Når det begynner å grønnes langs kysten av Nordland, kan det fremdeles ligge store flak med snø lenger nord. Faren for nattefrost er til stede i hele landsdelen, men liten langsmed kysten av Nordland. Du bør imidlertid ikke direkteså, plante ut spirer eller sette ned knoller og løk i innlandsstrøk før mot slutten av måneden. For å være sikker på å oppnå blomstring i en ustabil nordnorsk sommer bør du forkultivere det meste.
Jo lenger nord du bor, desto mer langvarig blir forkultiveringsperioden.
Perioder med midnattssol kombinert med varme skal du også være oppmerksom på. Er det for varmt og plantene får for mye sollys over tid, kan det være en idé å dekke til med fiberduk.

JUNI-TIPSET!
vg01Når du anlegger et bed, bør du tenke nøye gjennom hvilke planter du har tenkt å dyrke i bedet. Jordsmonn, solforhold og herdighetssone bør spille inn ved valg av planter i hagen din.
Det er smart å satse på planter som blomstrer på ulike tider, slik at du harblomstring gjennom hele sesongen.

Høyreiste planter bør plantes bak mer lavvokste planter. Dette for at de høyreiste plantene ikke skal skygge for plantene lenger bak, men også for at du skal kunne se og nyte blomstringen til de mer lavvokste plantene.

En del blomstrende planter har godt av å bli plukket fordi de kjapt produserer nye blomsteranlegg. Er du glad i å ta inn buketter, er det en fordel å plante vekster som liker å bli plukket. Eksempler er erteblomster, blomkarse, stemorsblomster og remonterende roser.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.