URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Mai

På torg og hos blomsterhandlere selges det buketter med duftende liljekonvaller i hagene farger tulipanene bedene gule, rosa, lilla og røde, og mot slutten av måneden er Hardanger verdens vakreste sted, takket være den romantiske fruktblomstringen.
Mai er vårens frodigste måned, og selv om det ikke er grønt i hele landet, er dagene lyse og lette. «Kom mai du skjønne milde…» synges det i 17. mai-toget mens syrinene blomstrer og hestekastanjene står grønne langs Bygdøy allé samtidig som 17. mai-toget i Vadsø trosser snøstormen av yr vårglede.
Mai er trolig oppkalt etter guden Maius eller gudinnen Maia, og guddommelig vakker er mai med sin sarte blomsterflor og sin yndige grønnfarge som gradvis sprer seg nordover langs norskekysten.

SE OVER PLENEN
vg01
Så snart bakken har tørket opp, kan du fikse eventuelle vinterskader i plenen. Grav opp brune flekker, fjern det aller øverste jordlaget og fyll på med ny jord slik at det ligger på nivå med det øvrige bakkenivået. Fyll så på med gressfrø i det åpne partiet. Hold området så fuktig som mulig for raskere frøspiring.
Småfuglene spiser gjerne gressfrø, og det kan selvsagt være et problem. Ved å dekke området du har sådd, med fiberduk, hindrer du ikke bare fuglene i å spise opp frøene, men varmeøkningen som fiberduken bidrar med, gjør også at frøene spirer enda fortere. Så snart gresspirene dukker opp, fjerner du duken.

SMÅFUGLENE
vg01
Småfuglene er effektive insektspisere. Sett gjerne fuglekasser opp i ulike høyder. Noen fuglearter liker å bo høyt oppe i trekronene, mens andre foretrekker en lavere høyde. Pass bare på at kassene ikke kommer så lavt at katter og andre dyr som spiser egg og småfugler, slipper til.
Det er også viktig at du tilpasser inngangens størrelse til de fuglene du vil ha boende. Rødstrupen vil ha det minste hullet, drøyt 15 mm. Blåmeis, fluesnapper, rødstjert og kjøttmeis vil ha knappe 25 mm, mens gråspurv, stær, svartmeis og toppmeis vil ha knappe 30 mm. Lager du egne fuglekasser, er det dessuten viktig å lage horisontale hakk på innsiden av veggen der hullet er, for ellers risikerer du at fugleungene ikke klarer å komme seg ut når de er store nok til å lære å fly.

POTET OG GULROT
vg01
I landets mildere deler kan du sette poteter nå, men generelt sagt skal poteter settes når jorden er ca. 10 grader varm. En idé når du planter poteter tidlig, er å plante dem under en avis og stikke hull i avisen der bladverket kan titte opp. Avisen formulder, samtidig som den luner.
Vær forsiktig med potetgroene når du planter, slik at de ikke skades under planting.
Gulrot trives best i sandholdig jord, og plantene skal vannes lite før de er om lag 45 dager gamle. Da blir røttene lengst og best på smak.

TUNNEL AV FIBERDUK
vg01
En tunnel av fiberduk kan beskytte grønnsakplantene mot Skadelig gulrotflue og skadelige kålsommerfugllarver. Det er viktig at tunnelen er tett slik at småkrypene overhodet ikke slipper inn i tunnelen. I tillegg Vil tunnelen sørge for lunere dyrkingsforhold, noe som gjør at grønnsakene vokser raskere.
Har du ikke mulighet til å lage en tunnel, vil også fiberduk lagt over ror eksempel kålplanter redusere angrepet av fluer og sommerfugler.

FUGLEBAD
vg01
Mange har et fuglebad i hagen. Nå er det på tide å rense dette ror gammelt løv og lignende og fylle på med nytt, friskt vann. Ikke bare er fuglebadet et sted hvor småfuglene kan bade, de vil også finne drikke her.

HAGEDAMMEN
vg01
I hagedammen er det på tide å sette i gang pumper og filtre. Husk også å rense dammen for løv og annet bøss. Drømmer du om vannliljer, kan du
plante disse nå i mai. Andre vannplanter bør du imidlertid vente med til det er litt varmere i været og ergo også i vannet.

VANNING
vg01
Våren er faktisk meteorologisk sett en ganske tørr periode. Våren kan være tørr selv om den ikke er spesielt varm. Det er derfor Viktig at du husker å vanne dersom det ikke har falt nedbør på en god stund.
Har du plantet ut forkultiverte planter eller direktesådd frø, bør du ikke vanne med iskaldt vann fra hageslangen. Den brå temperaturforandringen kan sette en stopper for utviklingen hos plantene. Vann med vannkanne med svakt lunkent vann i stedet. Det forbedrer spireprosessen.

BORT MED VINTERDEKKET
vg01
I store deler av landet kan du nå fjerne vinterdekket. Vær forsiktig, slik at du ikke skader skuddene som har begynt å dukke opp under.

LUK ETTER REGNVÆR
vg01
I mai dukker ugresset opp for alvor. Hvis du luker ugresset etter regnvær så slipper røttene lettere fra bakken.

LØVETANN
vg01
Den forhatte løvetannen blomstrer nå i mai og har et rotsystem som borer seg dypt ned i jorden. På hagesenteret finnes det et eget løvetannjern som går dypt ned og hjelper til med å få opp hele rotsystemet. Hvis en liten rotbit blir liggende igjen, kan denne fort danne en ny plante.
Pass også på å fjerne blomsterkronene før de frør seg. Frø fra en enkel løvetann i blomst kan bli til flere titalls nye løvetannplanter.
Som plaster på såret kan det jo være en trøst å vite at løvetannblader kan spises. Bruk dem i en salat tidlig på våren, for da smaker de aller verst.

NYTTIGE BRENNESLER
vg01
De små, sarte skuddene til brenneslene smaker godt i en suppe og er dessuten fulle av nyttige næringsstoffer. Bruk imidlertid hansker når du høster inn, så du ikke brenner deg!
Brennesler er effektive som gjødsel. Fyll en bøtte med brennesler, hell over vann og la «grøten» stå i en drøy ukes tid. Rør eventuelt rundt med jevne mellomrom. Sil bort neslene og spe så ut neslevannet etter forholdet 1 del neslevann og 9 deler vann. Bedre økologisk gjødsel finnes ikke!

TID FOR Å PLANTE
vg01
Så snart du kan grave i bakken, kan du sette i gang med å plante. Jo før du far busker, trær og stauder ned i jorden, desto raskere får de etablert seg. En lang voksesesong sørger også for sterkest mulige planter når kulden igjen setter inn/ igjen til høsten.

NY JORD TIL ROSENE
vg01
Roser er krevende, men vakre. Det er smart å tilføre litt god og velgjødslet jord til rosene. Grav imidlertid ikke dypt rundt rosestammene, for da kan røttene bli skadet. Bland den nye velgjødslete jorden inn litt overfladisk med en hakke. Regnværet vil etter hvert sørge for at gjødselen trenger ned i bakken og kommer rotsystemet til gode.
Fjern også gammelt løv, nyper og blomsterkroner som har falt på bakken i vinter. Her kan nemlig skadedyr og sykdommer holde hus.

BESKJÆR BUKSBOMMEN
vg01
Buksbommen skal beskjæres nå i mai. Av det avklipte kan du lage egne buksbomplanter. Sett stiklingene i sandblandet torv, vann godt, og når stiklingene har rotet seg, topper du dem slik at de forgreiner seg. Buksbommen vokser langsomt, men buksbommen er også dyr i innkjøp. Det kan derfor lønne seg å ha litt tålmodighet.
Buksbom er vakker som kantplante, men den er også krevende.
Dessuten er den ikke spesielt herdig, selv om det finnes sorter som skal klare seg i herdighetssone 4. Vintergrønne alternativer til buksbom kan være liguster, kristtorn, tuja, barlind, gran og furu. Tyttebærplanten er også vintergrønn og fin til å ramme inn bed med.

PASS PÅ SOMMERBLOMSTENE
vg01
Så snart solen varmer på lyse maidager, løper vi til torget eller gartneriet og fråtser i vakre sommerblomster som er drevet frem inne i drivhus.
Venn disse sommerblomstene gradvis til et liv utendørs. Spesielt hvis mai er kald, må du passe på slik at det nyinnkjøpte ikke bukker under av en plutselig frostnatt eller to. De fleste sommerblomster er nemlig ekstremt følsomme for frost. Fiberduk kan være smart å ha i beredskap hvis det blir noen kalde dager og/eller netter.

FRUKTMUMIER
vg01
Innskrumpet og soppangrepet frukt som har blitt hengende igjen på frukttreet, kalles fruktmumier. Fjern dem slik at de ikke sprer sykdommen videre til årets nye frukter.

FRUKTBLOMSTRING
vg01
I mai blomstrer de fleste frukttrærne. Problemer kan oppstå hvis trærne står i full blomst og det plutselig kommer en frostnatt. Sjekk værmeldingen og vær påpasselig!

SKJERMBLOMSTFAMILIEN
vg01
Skjermblomstfamilien (plantefamilie med blomster som består av skjermer med tett i tett med små, ofte hvite blomster) tiltrekker seg spesielt mange pollinerende insekter. Plant disse blomstene i nærheten av frukthagen som blomstrer i midten/slutten av mai. Det vil gi rikere avling i høst.

DELIKAT MED ASPARGES
vg01
Asparges smaker godt og melder vårens ankomst. Har du sandholdig jord i hagen og bor i landets mildere deler, kan du anlegge en aspargesåker.
Har du ikke sandholdig jord, kan du skape den selv ved å tilføre sand i jordsmonnet.
Aspargesdyrking kan være en tålmodighetsprøve. Det tar tre år fra planting og til du kan begynne å høste, men deretter kan du høste fra samme plante i mange år.

KOMPOSTEN
vg01
Kompostbingen får ofte nytt påfyll nå i mai. Før du fyller på med nye plantedeler, skal du sørge for å vende litt rundt på innholdet i den eksisterende komposten, da innholdet ofte er presset sammen i løpet av vinteren. I en luftig kompost skjer nedbrytingen mye raskere.
Gress, løv, små kvister, ugressrens og organisk avfall fra kjøkkenet kan gå i komposten. Plantedeler angrepet av sykdom bør kastes i søppeldunken eller aller helst brennes for å unngå at sykdommen sprer seg til andre deler av hagen. Asken etter det brente hageavfallet kan du deretter legge i komposten.

NITROGENHOLDIG GJØDSEL
vg01
Nitrogen gir voksekraft, så det er viktig å gjødsle med nitrogenholdig gjødsel om våren. Perfekt nitrogenholdig gjødsel er såkalt gullvann. Det er rett og slett urin som du sper ut med vann. Ren urin blir imidlertid altfor sterk og gjør mer skade enn nytte, et egnet blandingsforhold er 1 del urin og 9 deler vann. Synes du det er litt ubehagelig å vanne hagen din med urin, så kan du kjøpe nitrogenholdige gjødslingsmidler på hagesenteret.

TID FOR Å GJØDSLE
vg01
Nå er det på tide å gjødsle. Ku-, hønse- og hestegjødsel er spesielt velegnet som gjødsel, men nesten alle typer dyreekskrementer kan fungere. Du kan selvsagt også gjødsle med kunstgjødselprodukter hvis du foretrekker det. Det finnes mange alternativer å velge mellom på hagesenteret.
Alternativ gjødsel er neslevann er omtalt under Nyttige brennesler. Friskt gressklipp strødd over bedene er også velegnet som gjødsel.
Dersom jordsmonnet i hagen din er kalkfattig, kan det være smart å kalke hagen nå i mai.

KLATREPLANTENE
vg01
Hind opp klatreplantene før de begynner å produsere nye skudd. Årets nye, følsomme lange skudd kan ellers skades når du tar bort de gamle greinene som de nye skuddene har viklet seg inn i.

HELLER OG STEIN
vg01
Det kan være smart å sjekke heller og steindekke som ligger ute i hagen, vi ter vinteren. Frosten kan ha gjort skader og også forårsaket at noen steiner har blitt løse. Steiner som vipper, er det lett å snuble i!

KLIPP PLENEN
vg01
I mai er det bare å finne frem plenklipperen. Det er smart å la gressklippet bli liggende, og særlig nå om våren tilbakefører gressklippet nyttige næringsstoffer til gressrøttene. La imidlertid ikke gressklippet ligge i store klumper, men spre det i stedet jevnt utover med en rive eller lignende. På denne måten brytes det ned raskere, det ser penere ut, og du unngår at store gressansamlinger lager mørke flekker fordi lys ikke slipper til gresset som vokser under gressansamlingen.

DIREKTESÅ
vg01
I mai kan det også i de mildeste delene av landet fortsatt komme en frostnatt eller to, så direktesåing er fremdeles et sjansespill. Tar du likevel sjansen, kan du direkteså en rekke frø nå. En del frø trenger også relativt lang utviklingstid for å rekke å blomstre i løpet av den korte norske sommersesongen. Slike frø er det spesielt viktig å forkultivere eller å få i jorden så snart som overhodet mulig.
Planter som er forkultivert innendørs, kan også settes ut nå – i landets mildere deler.

UT PÅ «VÅRBEITE»
vg01
Middelhavsplanter som oliven og laurbær kan komme ut på «vårbeite» nå da de faktisk kan tåle en frostnatt eller tre. Sitrustrær bør du imidlertid vente med til juni, da sitrusplantene er spesielt følsomme for frost.

RABARBRATIDER
vg01
Rabarbraen kommer tidlig og kan kjapt gjøres om til vårlige desserter, rabarbragrøt eller syltetøy. Tommelfingerregelen er at rabarbra kan høstes frem til sankthans, for etter sankthans blir stilkene mer trene og inneholder også større mengder oksalsyre, som man jo ikke skal ha for mye av.
Rabarbraen er en ordentlig tøffing som opprinnelig kommer fra Kina, og som trives over det meste av landet. Har du tenkt over at rabarbrabladene også kan være dekorative i buketter?
Unngå å tilberede rabarbra eller andre oksalsyreholdige vekster i aluminiumskjeler, da oksalsyren gjør at aluminium fra kjelen kan trekke ut i fruktmassen.

BLOMSTERENG
vg01
Drømmer du om en blomstereng, bør jordsmonnet være i samsvar med det som er tilfellet for en vill blomstereng. Jordsmonnet bør være kalkrikt og gjerne magert for at ikke ugresset skal bli en stor konkurrent. Tung, leirholdig og næringsrik jord egner seg derfor ikke til blomstereng.
Før såing må jorden være fri for mest mulig flerårig ugress. Det finnes egne frøblandinger beregnet på blomstereng i handelen, men du kan også sanke frø fra en vill blomstereng om høsten som du så sår. Etter avblomstring skal engen slås ned, men fjern ikke høyet før frøet har modnet og drysser naturlig ned til bakken.

SQUASH, GRESSKAR OG MELON
vg01
Squash, gresskar og melon er alle varmeelskende. Forkultiver dem i vinduskarmen nå og sett dem ut i hagen i juni, når temperaturen er sommerlig og jorden har blitt skikkelig varmet opp. Melon er spesielt varmeelskende.

AVSTAND MELLOM STAUDENE
vg01
Det er fort gjort å gi småplantene for lite mellomrom når du planter dem ut, for de ser jo så små og nusselige ut! Husk at de vokser fort og snart krever mer plass. Riktig planteavstand er viktig.
Avstanden mellom staudeplantene i et bed bør være 15-30 cm for lave stauder, 30-50 cm for middels høye stauder og 50-80 cm for høye stauder. Et staudebed er penest når plantene står så tett at de etter to til tre år dekker det arealet de er plantet på. Det er også smart å plante så tett som mulig for å unngå at ugresset finner naken jord hvor det kan slå rot.
Noen stauder sprer seg mer enn andre. Stauder som har en tendens til å spre seg litt for voldsomt, kan plantes i potter som du setter ned i jorden og dekker til med jord. På den måten vil rotsystemet hindres i å spre seg videre.

TREPIONER
vg01
Den vakre trepionen skal beskjæres nå i mai, men vent til alle skudd har kommet, før du beskjærer den. Fjern også alle tørre greiner.
Trepionen liker sandjord med ekstremt god drenering. Det er smart å lage en forhøyning ved stammen slik at vannet kan renne av. Trepionene vil også gjerne ha litt kalk.

VISSTE DU
vg01
Brennesle er elsket av sommerfugler og en rekke andre insekter. Vil du beholde litt nyttig insektliv i hagen, er det derfor smart å la noen brennesler få lov til å stå.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Kyststrøkene i Sør-Norge
vg01
Det er liten risiko for frost i kyststrøkene av Sør-Norge nå, så du kan direkteså en rekke blomster og grønnsaker, men sjekk værmeldingen.
Ved fare for nattefrost kan du legge fiberduk over det sådde.

Innlandet i Sør-Norge, Trøndelag og Nordland
vg01
Snøen er smeltet over det meste av lavlandet, og våren er på gang. Faren for nattefrost er imidlertid fremdeles til stede, og du bør derfor være forsiktig med å direkteså eller plante ut plantespirer som er forkultivert inne, før mot slutten av måneden eller i begynnelsen av juni.
Husk at etter en varm periode kan det komme et solid tilbakeslag.
Hageeiere i dette området kan derfor med fordel dyrke i potter som de setter ut på terrassene eller i hagen når det er mildvær og fint, men som de kjapt kan ta inn igjen hvis det plutselig skulle bli en ny kuldeperiode før sommeren er her for alvor. Utover i juni kan de så sette disse «potteplantene» direkte ned i bakken.
Bærbusker og frukttrær som blomstrer, kan beskyttes med fiberduk hvis det plutselig blir nattefrost.

Troms, Finnmark og høyt over havet
vg01
Snø, sludd og frost forekommer, og du bør dyrke i drivhus eller forkultivere i vinduskarmen til det blir mer sommerlige forhold.
Forkultivering er avgjørende for at en rekke sommerblomster skal rekke å blomstre, og for at en rekke grønnsaker skal rekke å bli spisemodne.
Bærbusker og frukttrær som blomstrer, kan beskyttes med fiberduk hvis det plutselig blir nattefrost eller sågar frost på dagtid.

MAI-TIPSET!
vg01

Poteter til sankthans er det mange som drømmer om, men det er vanskelig å få til de fleste steder av landet vårt. Poteter bør nemlig ikke settes ned i jorden før jordtemperaturen ligger på rundt 10 grader.
Vil du prøve å få nypoteter fra egen avling til sankthans, kan du imidlertid sette noen forgrodde poteter ned i en bøtte med jord. Bøtten kan du så enkelt flytte innendørs hvis det skulle bli kaldt i noen dager. Jo mørkere bøtten du planter i er, desto mer varme tiltrekker den seg, og desto varmere blir jorden, og ergo blir det bedre vokseforhold for den nysatte poteten!
Poteter kan også plantes i store sorte plastsekker som du stikker hull i og har på balkongen eller terrassen.
Ved å legge sort plast over området hvor du har tenkt å dyrke poteter, hjelper du også til med å fange opp varme og sørger for at jordsmonnet under blir varmere og tidligere setteklart for poteter.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.