URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Mars

I de norske hagene er mars den første måneden av året som byr på blomstring av mer markant slag. I de milde og snøfattige kyststrøkene av Sør-Norge er det gjerne nå de første vårløkene springer ut i blomst. Den fargerike krokusen gir liv til gråbrune plener, mens hestehoven lyser gul i sørvendte veiskråninger. Blomstringseventyret er altså i ferd med å begynne. Velkommen, vår!

Mars er også tiden for at de første hagebålene tennes og sprer sin menneskeskapte duft av vår. I tillegg begynner det å lukte friskt og vårlig av jorden som dukker opp når snøen gradvis smelter unna.
I antikkens Roma ble mars kalt Martius, som var oppkalt etter Mars, den romerske krigsguden. Mars var opprinnelig den første måneden i romernes ti måneder lange kalender, kanskje det er derfor mars tradisjonelt blir betraktet som den første vårmåneden i Norge?

FORKULTIVERING
vg01
Nå skal en rekke blomster- og grønnsakfrø i jorden. Eller rettere sagt i potter med jord innendørs. Sett frøene i potter i en solrik og aller helst sørvendt vinduskarm, hold det sådde jevnt fuktig, og snart dukker de første spirene opp.
Et minidrivhus bestående av små potter med plastlokk kan være en smart investering. Plastlokket sørger for varmere forhold og holder også på fuktigheten.
Prøv samtidig å holde rommet så kjølig som mulig så snart spirene viser seg. Spirene må ikke skyte for fort, for da kan de bli skrantne og gi dårlige planter.
Tynn også ut etter hvert. Blir det for trangt i potten, blir resultatet dårlig for alle spirene. Derfor er det bedre å fjerne én eller to spirer og satse på dem som ser friskest ut.
Frø som spirer hurtig, bør du imidlertid vente enda et par-tre uker med å så. Skrantne og ranglete utplantingsplanter som har stått for lenge i vinduskarmen, bukker fort under når de plantes ut i hagen.

SJEKK VÆRMELDINGEN
vg01
Har du plantet vårblomster i krukker som er satt uti hagen, bør du sjekke værmeldingen jevnlig. Kommer det streng kulde, er det en fordel å oppbevare krukkene innendørs til kuldeperioden er over.

HERDIGHET OG MIKROKLIMA
vg01
Norge er delt opp i 8 herdighetssoner, hvor 1 er best, det vil si at her finner vi det mildeste klimaet, og 8 er verst, det vil si at her finner vi det vanskeligste dyrkingsklimaet. Det er vinterklimaet og ikke sommerklimaet som til en stor grad avgjør hvilken herdighetssone et område havner i. Jo mildere vintre, desto lavere herdighetssone.
Et område i en bestemt sone kan imidlertid ha en bedre, det vil si tallmessig lavere, herdighetssone enn i det øvrige området dersom du har bygget opp et bedre mikroklima. Mikroklimaet kan en forbedre selv ved lebeplantning og bearbeiding av jordsmonnet (god drenering er for eksempel gunstig for herdigheten), men lokale solforhold, varmemagasinerende steinpartier og naturlige levegger i landskapet spiller også inn.

OPP I LYSET
vg01
Pelargonier som har overvintret i kjelleren, bør plantes om i ny næringsrik jord og settes lyst og lunt i en vinduskarm. Etter et par uker har de vokst litt, og da kan du også beskjære dem forsiktig om du ønsker det. Pelargoniene trenger ikke å beskjæres, men de får en finere og tettere form hvis det blir gjort.
Pelargonier er følsomme for frost, så ikke sett dem ut i hagen før frost-faren garantert er over.

NED I JORDEN
vg01
Georginer og andre knoller som ikke tåler frost, og som du har hatt til vinteroppbevaring i kjelleren eller i garasjen, kan nå plantes ned i potter og krukker for å få en rivstart inne. Så snart faren for frost er over, plantes de ut i hagen eller settes ut på balkongen.
Husk at så snart det grønne løverket dukker opp av jorden, trenger
knollene og løkene lys for å vokse.

KAMELIA
vg01
På Sør-Vestlandet og i andre milde kyststrøk av landet hvor det er mulig å dyrke kamelia, kan den første kameliablomstringen finne sted mot slutten av måneden. Kamelia er spesielt følsom for vind, så plant kameliabusken din på det luneste stedet du har i hagen, dersom du vil teste ut denne litt eksotiske busken.
Kamelia i blomst til innebruk finner du i blomsterbutikkene på senvinteren. Disse kameliaene kan med fordel få stå ute om sommeren.

FLYTT BUSKER OG TRÆR
vg01
Hvis ikke telen legger hindringer i veien, er det smart å flytte store busker og trær nå mens de fremdeles er i vinterhvile. Gjør du det tidlig, har planten større sjanse til å klare flyttingen uten problemer. Grav opp en stor jordklump og forsøk å få med så mye som mulig av rotsystemet.

BENMEL TIL LØKENE
vg01
Benmel er den beste gjødselen til løker. Strø det ut allerede nå, for benmel er en organisk gjødsel som først virker etter litt tid. Venter du til etter blomstring, kan det bli i seneste laget.

UT MED JULELØKENE
vg01
Julens mange løker, det være seg svibler, tasetter eller små juletulipaner, kan plantes ut så snart telen har gått. Det er også en fordel å få gjort dette mens du fremdeles har løkene friskt i minne, i stedet for å oppbevare disse til høsten, på et sted hvor de fort kan bli glemt.
Løkene du planter ut nå, vil imidlertid ikke blomstre denne våren, men forhåpentlig til neste vår.

EPLER OG PÆRER OG SÅNT
vg01
Frukttrær av eple og pære kan beskjæres nå. Bærbusker som ikke ble beskåret i høst, kan også beskjæres nå på «vårvinteren». Sørg også for å fjerne gamle og døde greiner i både trær og buskas.
Vårbeskjær aldri planter som sevjer, nå i mars. Bjørk, kirsebær, plomme, lønn, agnbøk, hestekastanje og valnøtt er noen av disse. De skal beskjæres i løpet av JAS-månedene, det vil si i juli, august eller september.

DEKK TIL
vg01
Roser og klematis som står mot en sørvendt vegg, bør dekkes til med strieduk eller lignende slik at solvarmen ikke lokker frem skuddene for tidlig. Ellers kan de spede skuddene få frostskader, og de vil blomstre dårligere når sommeren kommer.

KVISTER AV MAGNOLIA
vg01
Om en måned eller to blomstrer magnoliaen ute i hagen, men allerede nå kan du ta inn greiner som du lager et diagonalt snitt på og setter i en vase med varmt vann. Magnoliagreiner må imidlertid ikke tas inn for tidlig (midten av mars er perfekt). Pass på at knoppene er på gang, før du skjærer av noen greiner, ellers kan knoppene tørke ut og falle av når de kommer inn i stuevarmen.
Dusj gjerne knoppene jevnlig med litt lunkent vann frem til de spretter
ut for å oppnå best mulig blomstring.

DEN VIKTIGE JORDEN
vg01
Det nytter lite med frø fra poser med bilder av vakre blomster hvis jorden frøene dyrkes i, er næringsfattig. Kjøp derfor god, næringsrik jord for å oppnå best mulig spireresultat for frøene du sår. Det er en god og smart investering.
Har du kompost i hagen din, kan du også med fordel spa litt rundt i denne nå som vårvarmen gradvis begynner å komme tilbake og vekker komposteringsprosessene til live igjen.

VÅRLIGE KRUKKER
vg01
Blomsterbutikkene er nå fulle av vårløker. Lag en vårlig krukke som består av ulike typer løk, og sett denne ved inngangspartiet for å gi vår-stemning når du kommer hjem fra jobben, eller når gjester kommer på besøk.
Husk at krukker av plast, metall og fiberclay er lettere å flytte rundt på enn tunge keramikk- og terrakottakrukker. Kommer det sterk nattefrost, kan du på denne måten enkelt og uten å ødelegge ryggen flytte krukkene inn i gangen over natten for å unngå at knoppene fryser i hjel.

OPPDAG VÅREN I NATUREN
vg01
De første vårtegnene blomstrer ute i naturen. Hestehoven er gjerne først ute i sørvendte skråninger, men både blåveisen og marsfiolen er også tidlige budbærere om vår.
Av marsfiolens kronblader kan du lage kandiserte fioler. Informasjon om hvordan du kandiserer fiolblader, finner du i en kokebok. I Frankrike lager de teessens av fioler til å smaksette svart te med, og på samme måte som vi lager rosegelé av duftende roseblader her i Norge, lager de i Frankrike en gelé av fiolens duftende blader.

OPPDAG VÅREN I HAGEN
vg01
Snøklokker og vinterblomst kan i deler av landet synge på siste verset i midten/slutten av mars, men krokusen er gjerne på sitt vakreste akkurat nå i den grytidlige våren. Den yndige blå scillaen (også kalt blåstjerne) blomstrer fra slutten av måneden og til mai, avhengig av hvor i landet du er.
Hvis du vil vite hvor de første vårløkene kommer til å slå uti blomst i hagen din, bør du notere deg hvor i hagen snøen smelter først. Til høsten setter du så ned løker i disse partiene, så får du ekstra tidlig vårblomstring neste år.
De fleste løker liker å ha det tørt rundt føttene og kan med fordel plantes der hvor solen baker mest om sommeren. Snøklokker og vinterblomster vil imidlertid ha det litt mer fuktig og skyggefullt.

PLANT HEKK
vg01
Hekkplanter kan plantes så snart det er mulig å grave i jorden. Det er vanlig å plante 3 til 5 hekkplanter per løpemeter av hekk som skal klippes. Frittvoksende hekker bør ha 1 til 4 planter per løpemeter, og lave innrammende hekker, for eksempel buksbom og lavendel, bør ha 8 til 10 planter per løpemeter.
Trekk et tau eller en snor mellom to peler der hvor du skal plante hekken. På den måten kommer plantene på samme vannrette nivå.

LEBEPLANTNING
vg01
Hvis det er mye vind der du bor, kan det være smart å sette opp en levegg eller plante leplanter.
Leplanting av nåletrær blir tett og fin og slipper lite vind gjennom både sommer og vinter, men også minimalt med lys. Leplanting med løvfellende trær er tett og fin om sommeren og skjermer da godt mot vinden, men når løvet faller til bakken om høsten, slipper det til mer lys.
Det er smart å sette plantenes rotklump i en bøtte med vann i et kvarters tid eller mer før utplanting. Når du har plantet, gjennomvanner du så grundig. Den første sesongen må nyplantede vekster vannes rikelig og jevnlig slik at rotsystemet får rotet seg godt. Plantene tilføres gjødsel når veksten er kommet i gang, og gjødsles deretter hver vår.

VINTERGRØNT
vg01
Tidlig om våren kan vintergrønne vekster som for eksempel tuja, liguster, barlind og gran beskjæres. For å oppnå rette hekker kan du spenne opp snorer som du så klipper etter.
Topping av hekker kan også gjøres nå, men vær oppmerksom på at hekkplanter med gjennomgående stamme først toppes når du synes at de er passe høye!

LAG MINIDRIVHUS
vg01
Får du fatt i noen gamle vinduer, kan du lage små drivhusbenker av dem. Lag rammer av tre som du fyller med jord, og på toppen legger du et vindu. Under glasset blir det varmt, fuktig og godt for nysådde frø.

RYDD OPP I DRIVHUSET
vg01
Snart er drivhussesongen i gang. Fjern gammelt løv som har blåst inn i drivhuset under vinterstormene, og grav opp døde røtter som er igjen i jorden, hvis du ikke gjorde det i høst. Fjern spindelvev og døde insekter, og vask alle overflater slik at drivhuset er rent og pent til de nye vårgjestene ankommer.
Egg av diverse skadedyr kan ødelegges hvis de får litt grønnsåpe på seg.
Rengjør derfor gjerne med grønnsåpevann og unngå i den grad det er mulig, andre og mer miljøskadelige vaskemidler.

RYDD FORSIKTIG
vg01
Løvhauger og samlinger med kvister som har blitt liggende, kan ha fungert som hi for overvintrende dyr som for eksempel det søte pinnsvinet. Sjekk derfor at løvhaugen eller haugen med granbar og kvister er fritt for overvintrende små skapninger, før du eventuelt brenner opp kvistene og løvet. Husk også at løv og mindre kvister blir til fin kompost!

FUGLEKASSER
vg01
Vask og rydd i fuglekassene. De første trekkfuglene er snart på vei tilbake og vil se etter et sted hvor de kan flytte inn. Husk også at småfugler og flaggermus spiser grenseløst med skadedyr, og er du plaget av mygg i hagen din, er småfugler som har sultne fugleunger å mette, et effektivt hjelpemiddel.

FORGRO POTETER
vg01
Du kan allerede nå forgro poteter i potter inne for tidligere avling ute. Sett de forgrodde potetene ut i jorden så snart faren for frost er over. Har du ingen hage, kan du også dyrke poteter i bøtter eller lignende på balkongen.
Drømmer du om tidlige poteter, kan du i landets mildeste deler plante poteter ut nå og dyrke dem under fiberduk, som gir ekstra lune vokseforhold. Fiberduken beskytter også mot mild dag- og nattefrost.

PIONER
vg01
Nå kan du endelig fjerne visne fjorårsblader hos pionene. Pionene skal ikke klippes eller beskjæres, men skal få visne naturlig ned om høsten.
Som for tulipanene er det det visnende bladverket som samler krefter til planten med tanke på senere blomstring. Bladverket beskytter også mot frost på barmark.

VISSTE DU
vg01
Det finnes hjelpemidler for formklipping. I handelen finner du ferdige former som du kan sette rundt buskene og formklippe etter.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Sør-Vestlandet
vg01
Alt i slutten av mars kan du så persille, pastinakk, reddik, spinat og salat.
Setteløken kan også settes ut nå hvis mars tegner til å bli mild.
Trær, busker, roser og hekker kan du også begynne å plante ut i de milde sørvestlige delene av Norge.

Kyststrøkene i Sør-Norge
vg01
Nå kan du gjerne fjerne vinterdekket rundt de fleste plantene i hagen, men behold fortsatt dekket rundt de minst herdige plantene.

Innlandet i Sør-Norge og Nord-Norge
vg01
Vær spesielt oppmerksom for teletørke. Den varme solen kan sette fart på vintergrønne busker, noe som gjør at de prøver å suge til seg vann fra den frosne bakken. Det går dårlig, og dermed kan de dø av tørke. Dekk derfor til vintergrønne busker når vårsolen er på sitt sterkeste. Dekk også til roser og andre busker som står i nærheten av sørvendte og spesielt tidlig vårvarme vegger.

MARSTIPSET!
vg01Om du lager kanter langs bed og gangstier, ser det fort mer ryddig ut. Nå i mars, før det har blitt for mye grønnsvær i hagen, er det også enklere å ha oversikt. Derfor er det smart å sette i gang med kanting nettopp nå, men det betinger selvsagt at det er mulig å grave i jorden. Hvis mars er kald og med telefrost, får kantingen vente til april istedet.
Lag rette kanter langs bed og gangstier. Det finnes egne spader i faghandelen til dette. For å få et mest mulig ryddig hageuttrykk er det smart å vedlikeholde kantene utover i sesongen.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.