URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

November

Løvet kjemper tappert mot høststormene som invaderer landet fra vest, kråkene skriker mot en blågrå himmel, og kastanjene deiser i bakken.
November var den romerske kalenderens niende måned og har fått navnet sitt fra det latinske ordet novem, som betyr ni. Et gammelt norsk navn på november var slaktemåned, nettopp fordi det var nå dyrene ble slaktet.
På kontinentet er det fremdeles høst, men i Norge må nok november betraktes som den første vintermåneden så vel i sør som i nord. Men november kan også by på varme opp mot 20-tallet, spesielt på Vestlandet, hvis det kommer fønvind og det er gode solforhold. Det vanligste er imidlertid at både innlandet i sør og det meste av Nord-Norge, kanskje bortsett fra de ytterste kyststrøkene, har fått snødekke uti november.

PLANT PYNTEKÅL
vg01
Pyntekålen, som er en dekorativ slektning av hodekålen, holder seg flott langt utover høsten. Den finnes i mange former og med ulike bladfarger i blåtoner, hvitt og rødt. Ferdig fremdrevne kålplanter kan kjøpes på gartneriet og plantes nå. Pyntekål tåler all slags vær og holder fasongen selv etter en frostnatt eller to. Planten er ettårig og vil derfor ikke overvintre.

BLOMSTERLØK
vg01
Hvis du ennå ikke har rukket å sette alle løker ned i jorden, må du skynde deg! I deler av landet har telen satt seg, og her kan du ikke sette løk lenger. I andre deler av landet har telen ennå ikke satt seg, og her kan man plante så lenge det er mulig å grave i jorden.
Den som venter med å kjøpe løk til uti november, finner gjerne løk til nedsatt pris på planteskoler og hagesentre. På den måten kan du få mye løk for pengene. Setting av løk i november og desember er imidlertid en risikosport. Det er bestandig best at løken har fått rotet seg ordentlig før kulden setter inn. Narsissløk er mer var for sen setting enn tulipanløk.
Selv om telen har satt seg, kan det finnes håp for løkene dine. Du kan jo plante dem i krukker i stedet. Pakk krukkene inn i rikelig med bobleplast eller strieduk for bedre vinteroppbevaring hvis vinteren pleier å være veldig kald der du bor. Overvintring i krukker er normalt tøffere enn overvintring direkte i bakken.

GNAGERBESKYTTELSE
vg01
Nyplantede trær og spesielt unge frukttrær er ettertraktede som føde både for rådyr og smågnagere når snøen legger seg. Sørg derfor for å beskytte stammene. Husk også at mye snø kombinert med skare gjør at rådyrene kommer høyere opp i trekronene og dermed slipper høyere til enn normalt.
Stauder og andre planter kan også være utsatt for sultne rådyr som gjerne skraper bort snøen for å slippe til. Legg gjerne hønsenetting over bedet hvor du har stauder du er spesielt redd for, slik at det blir vanskelig for rådyrene å sparke opp røtter og stilker. Hønsenettingen fjerner du enkelt når snøen smelter til våren.

BESKJÆR VINSTOKKEN
vg01
Fra og med midten av november og et par måneder utover beskjærer du druene. Vinstokken tåler sterk beskjæring når det blir gjort på riktig tid av året, men kan ta sterk skade av beskjæringen hvis den finner sted på feil årstid, det vil si om våren. Særlig de baltiske vindruesortene er herdige i Norge.
Husk at vinrankens blomster (den blomstrer i april) bør uttynnes slik at det bare er én blomsterstand per 25 cm. Druene kan bli veldig små hvis de ikke tynnes ut.

FERSKEN OG APRIKOS
vg01
Fersken kan beskjæres om vinteren når planten er i hvilemodus, og det er også mulig å beskjære fersken etter blomstring om våren. Aprikos beskjæres på samme måte.
Fersken og aprikos er i utgangspunktet varmekjære planter, men du kan med hell prøve deg på disse i de kystnære strøkene av Sør-Norge.
Problemet er egentlig ikke å få frukten moden, men å få frukt i det hele tatt. Mange sorter har vanskelig for å sette blomsterknopp, og dessuten blir mange knopper skadet av frost før og etter blomstring. Blomstringen finner nemlig ofte sted tidlig om våren når faren for frost fremdeles er stor.
Både fersken og aprikos bør plantes i næringsrik jord, og for å oppnå moden frukt bør du plante dem lunt mot eller i nærheten av en solrik og sørvendt vegg.

SLÅPEBÆR
vg01
Noen sorter bær skal først plukkes inn etter den første ordentlige frostnatten. Dette er tilfellet for slåpebær, som vokser vilt i deler av landet. Av slåpebær kan du lage både saft, likør og syltetøy.
Hvis det ikke er noen umiddelbar frost i vente når slåpebærene er plukkemodne kan du plukke bærene og «jukse» frem din egen frostnatt ved å legge bærene i fryseboksen i et døgn.
Heggebær, rognebær, svartsurbær (aronia), tindvedbær og nyper far også mildere smak etter en frostnatt.

ROSMARIN OG TIMIAN
vg01
Rosmarinen tåler litt frost, men ikke kraftig frost. La den derfor stå ute så lenge som mulig, men ta den inn og plasser den i et kjølig, men frostsikkert rom når vinteren setter inn for alvor.
Planter som er vintergrønne, bør også få dagslys under vinteroppbevaringen, og må også vannes litt, men sparsommelig. Hvis du er heldig, kan det være at den overvintrende rosmarinen slår ut i blomst med sine yndige lyst blålilla blomster. Rosmarin kan overvintre på ekstra lune og veldrenerte steder i sone H1.
Timianen er tøffere enn rosmarinen og kan klare seg ute i Norge, men på kalde steder av landet bør du også ta inn denne krydderurten for at den skal klare seg gjennom vinteren.
Kryptimian er en timiansort som egner seg fint som bunndekkende plante.

MOSE OG EVIGGRØNT
vg01
Snart er desember her, og du skal trolig dekorere med både vintergrønt og mose? Det er smart å plukke inn mose og annet vintergrønt til kranser og blomsteroppsatser før snøen legger seg. Du kan oppbevare dette i en plastpose slik at det holder på fuktigheten. Legg gjerne posen på et litt kjølig sted, for eksempel på en egen hylle i kjøleskapet.

GRESSKAR
vg01
Gresskar kan høstes inn fra slutten av august (tidlig modne sorter) og til frosten kommer (sent modne sorter). De store Halloween-gresskarene høstes inn så sent som mulig for at de skal få vokse seg skikkelig store.
Gresskar kan dyrkes over det meste av landet, men krever gjerne god sommervarme. Planten trenger mye næring. Derfor finner gresskarplanten gjerne sin naturlige vokseplass på komposthauger eller andre steder med stor næringstilgang.
Frø forkultiveres i vinduskarmen i april/mai og settes ut i begynnelsen av juni på et solrikt og lunt sted med næringsrik jord. Avstanden mellom plantene bør være ca. 1 meter, men sorter med lange ranker kan gjerne få opptil 2 meters avstand.
Noen sorter kan med fordel lagres over litt tid i en mørk, tørr og kjølig kjeller.

BJØRNEBÆR
vg01
Bjørnebær er et varmekjært bær som kan dyrkes langs kysten av Sørlandet og Vestlandet, men som i en fuktig og lite solrik vestlands-sommer likevel kan ha vanskelig for å produsere spisemodne bær. Flere steder blir derfor bjørnebærene modne sent i sesongen, men det gjør ikke så mye hvis det likevel er mildt i luften og liten fare for nattefrost.
Bjørnebær bør generelt plantes så lunt og solrikt som mulig der hvor bæret kan dyrkes slik at planten rekker å produsere spisemodne bær.
Bjørnebær formeres ved rotskudd eller rotstiklinger på samme måte som med bringebær. Du kan også formere planter ved at du på høysommeren bøyer skuddspisser ned i jorden og på den måten produserer en form for avlegger. Om høsten klippes avleggeren fra og plantes på et nytt sted i hagen.

HVOR MYE KULDE TAKLER PLANTENE?
vg01
I november kan kulden sette inn for alvor i hele landet. Hvor lave temperaturer for eksempel et epletre kan tåle, avhenger av treets modus når vinteren kommer. Midt på vinteren, når treet er i total hvilemodus, tåler det betydelig lavere temperaturer enn om høsten før veksten helt er avsluttet, eller om våren når veksten er vekket til live igjen. Plutselig og brå sprengkulde høst og vår er derfor mer skadelig for plantene enn solid sprengkulde midt på vinteren.

DRIV FREM LØK TIL JUL
vg01
Planlegger du å drive frem løk til jul selv, er det smart å begynne å tenke på dette. Noen løker burde alt vært satt ned i jorden for å rekke å blomstre. Du bør bruke preparert løk til fremdriving inne.
For at sviblene skal rekke å blomstre til jul, må de settes ned minst ti til tolv uker før ønsket blomstring. Svibler liker godt drenert jord, bør bare vannes forsiktig, settes kjølig og dyrkes frem så mørkt som mulig. Hvis du ikke kan få det helt mørkt, kan du plassere små papirposer over løkene.
Mørket er imidlertid viktig: hvis det er for lyst, vokser ikke knoppen ordentlig, og blomstene blir hengende fast nede i bladverket. Etter ti uker skal bladene ha kommet opp og nådd en lengde på ca. 5 cm. Innenfor bladene finnes blomsterstilken. Nå kan du sette løken inn i romtemperatur, og de lysegule bladene får snart sin naturlige grønnfarge av dagslyset.
Fremdriving av svibler i glass fungerer på samme måte. I stedet for å sette dem i sandblandet jord plasserer du løken i et svibelglass med vann.
Vannet må ikke nå opp til løken, for da kan løken råtne. Røttene vil naturlig søke seg ned mot fuktigheten. Plasser så glasset i kjøleskapet eller et tilsvarende kjølig sted og dekket av en papirpose (samme oppskrift som for fremdriving av svibelløk i potte).
Juletulipaner drives frem på samme måte som svibler. Tasetter, som dufter veldig sterkt og godt, men som også mange allergikere reagerer på, trenger drøyt fire uker fra setting til blomstring. Juleroser kommer i blomst etter ca. tre uker, og liljekonvaller etter ca. to uker.

AMARYLLIS
vg01
Amaryllis har blitt en elsket juleblomst i Norge. Når du kjøper amaryllis-løk, bør du velge faste løker med friske røtter. Husk at det etter hvert har dukket opp mange ulike typer amaryllisløk i handelen.
Det pleier å ta mellom seks og åtte uker fra setting til blomstring. De litt mer spesielle sortene bruker gjerne lengre tid på å blomstre enn de mer vanlige amaryllissortene.
Før du setter løken nedi jorden, skal du plassere løken over et glass med vann slik at rotsystemet kommer i kontakt med vannet, men ikke selve løken. La røttene som henger under løken, få trekke vann i et døgn eller to.
Sett så ned løken i en potte med jord, men to tredjedeler av løken skal stikke opp over jordoverflaten.
Vann løken aller helst fra skålen, og plasser potten med løken i en vinduskarm, og gjerne med en panelovn under for å få løken til å våkne til liv. Amaryllisløken liker egentlig vår stuevarme godt.
De to første ukene skal det ikke vannes mer. Deretter vanner du hver tiende dag. Vanner du for ofte, kan resultatet bli en lang blomsterstengel og dårlig blomstring.
Hvis du har tenkt å spare på løken til neste år, klipper du av den visne blomsten slik at planten ikke bruker energi på frøsettingen, men du lar bladverket og stilken få visne naturlig ned slik at energien fra stilk og bladverk tilbakeføres til løken.
Løken bør stå lyst og vannes (fra skålen) én gang i uken. Om sommeren kan du med fordel la pottene med amaryllisløk få stå ute i hagen. Om høsten slutter du så med å vanne, og setter potten med løken på et mørkt sted. Når løken har hvilt seg litt, gjentar du prosessen som forklart ved planting av amaryllisløk.

UGRESS
vg01
Hvis du har et område med mye rotugress, for eksempel skvallerkål, kveke eller åkersnelle, kan den eneste løsningen å bli kvitt dette på være å dekke til området med presenning eller tett markduk. Du kan egentlig gjøre dette når som helst på året, men duken bør ligge på i minst ett år og gjerne i to: Io lenger duken får ligge, desto større er sjansen for å bli kvitt ugresset for godt.
Vær imidlertid oppmerksom på at eventuelle hageplanter under presenningen også vil dø på grunn av tildekkingen.

SARTE OG UNGE
vg01
Planter som nylig er satt ned i bakken, er ekstra sarte og bør derfor dekkes til ekstra godt med tanke på at de skal møte den aller første vinteren.

SURJORDSPLANTER
vg01
Typiske surjordsplanter som rododendron, hortensia og pieris kan vintertildekkes ved at de får et nytt lag dekkbark rundt seg. Dekkbarken forsterker de sure jordforholdene.

RAK SAMMEN LØV
vg01
Dødt løv som ligger på plenen, forhindrer at det slipper lys og luft til. Derfor bør løv som har falt ned fra trærne, fjernes så snart som mulig.
I litt mer vinterkalde deler av landet er det mange som mener at det er en fordel om løvet blir liggende over vinteren, fordi det også kan ha en beskyttende effekt mot frost. Da raker man bort løvet tidlig om våren i stedet, slik at solen kan få slippe til så snart vekstsesongen setter i gang.

MULCHE LØVET
vg01
Løvet du har raket sammen fra plenen, egner seg fint som dekke over planter om vinteren. Det kan imidlertid fort bli litt for mye løv i en hage.
Hvis du har mye løv i hagen, kan du kjøre plenklipperen over løvet en gang eller tre helt etter hvor finmalt du vil ha det. Når løvet er finkuttet, vil meitemarken gjøre resten av jobben, og du har snart fått fin mold til plantene dine.

VISSTE DU AT
vg01
Alt på gresskarplanten kan spises. Fruktkjøttet kan blant annet syltes, kokes til suppe og brukes i chutney, paier og som kakefyll. Kjernene kan du riste og bruke i for eksempel salater eller i brødbaksten. Unge blader og blomster kan friske opp en salat.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Nord-Norge og innlandet i Sør-Norge
vg01
Vinteren er her, og snøen kan legge seg tung i landskapet. Snøen er gjerne ekstra våt nå i november som kulden ikke riktig har gjort seg gjeldende. Våt snø er ekstra tung. Derfor må du passe på å riste tung snø av busker og trær som du er ekstra redd for.
Husk at småfuglene har vanskelig for å finne mat når snøen legger seg. Finn frem fuglebrettet fra i fjor vinter og legg på frø!
De ytre kyststrøkene av Nord-Norge er som regel snøfrie i november. Her kan du derfor fremdeles jobbe ute i hagen, og særlig bør du sørge for at vinterdekket kommer på hvis du ikke har gjort dette tidligere.
Unngå å salte, men strø i stedet med sand eller aske, som ikke skader plantene dine på den måten som saltet gjør.

Kysten av Sør-Norge
vg01
November kan ofte være en salig blanding av regn, hagl, slaps og sågar snø. Imidlertid kan det fremdeles være noen vindstille og regnfrie dager hvor du bør benytte sjansen til å jobbe ute med å rake unna løv, pakke inn sarte planter, rydde blant krukker og hageredskaper og dekke til med tanke på at kulden kan sette inn før så vel som etter jul.
Husk at en godt grøftet hage er viktig for å få unna alt regnvannet.
Særlig viktig er dette på steder med stiv leirjord. Leirjord holder langt bedre på vannet enn for eksempel sandjord. Leirjord har derfor lettere for å bli vannsyk. Mye fuktighet i bakken kombinert med frost er heller ikke særlig gunstig for overvintringen til plantene. De ideelle overvintringsforholdene for litt sarte planter er en mild vinter i kombinasjon med lite stående vinterfuktighet.

NOVEMBER-TIPSET!
vg01
Nå i november, når mørket igjen senker seg for alvor over landet, er det hyggelig med god utendørs belysning. Invester derfor i utendørsbelysning som lyser opp hele hagen, og som i tillegg kan fremheve vekster som er spesielt fine i vinter-halvåret. Når du planlegger belysning av hagen, bør du også tenke på at hagen gjerne betraktes innenfra i vinterhalv-året. Sørg derfor for at ingen lamper blender betrakteren som skuer utover hagen fra stue- eller kjøkkenvinduet.
Lykter med levende lys kan også være hyggelig i novemberkvelden. Det finnes lykter i handelen i materialer som ikke ruster og derfor tåler å stå ute året rundt.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.