URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Oktober

Kornet er høstet og eplene plukket, i alle fall de fleste. Nypene lyser røde opp i hagen, og tidløsen kjemper med høstkrokusen om oppmerksomheten nede på bakken. Fuglene trekker mot sørligere breddegrader, og bjørnen går i hi.
Oktober har fått navn etter sin plassering i den opprinnelige romerske kalenderen, hvor den var måned nummer åtte. Oktober stammer dermed fra det latinske ordet octo.
Oktober er en måned full av kontraster. Selv om det merkes at høsten nå er her på ramme alvor, kan den også by på sol og varme. Varmerekorden for oktober er på 25,7 grader. Den ble målt i Flekkefjord på Sør-Vestlandet. I Sihcajavri sør for Kautokeino er kulderekorden imidlertid 49 grader lavere, det vil si minus 34,7 grader!

NAVNESKILT
vg01
Det kan være smart å plassere ut små navneskilt på det du har høstplantet og høstsådd. På den måten har du bedre oversikt når våren kommer.
Det finnes ulike typer navneskilt, men skilt som ikke knekker av tung snø eller skades av frost, er nok å foretrekke under norske klimatiske forhold.

TIDLØS OG HØSTKROKUS
vg01
Nå blomstrer tidløs og høstkrokus. De bør imidlertid plantes på sensommeren eller tidlig høst.

SOMMERFUGLER
vg01
Oktober kan fremdeles by på sommerfuglbesøk. Særlig den vakre admiralen holder fest på nedfallsfrukt. Vil du ha høstsommerfugler i hagen, kan det derfor være smart å la noe nedfallsfrukt bli liggende.
Plommer tiltrekker seg derimot ekstra mange veps, så dem bør du fjerne.

GRESSPLEN
vg01
Du bør la gresset være litt høyere enn vanlig den siste gangen du klipper plenen før høsten.
Gjødsler du plenen nå i oktober, stimulerer du rotveksten og får en kraftigere plen som står seg bedre mot ugress og mose.

INNHØSTING
vg01
Nå er det på tide å høste inn de siste grønnsakene fra kjøkkenhagen. Ta dem opp og oppbevar jordfrukter på et tørt og kjølig, men frostfritt sted.
Rosenkål, grønnkål, purreløk, spinat, mangold, vintersalat/mâchesalat, jordskokker og skorsonerrot (svartrot) er blant grønnsakene som tåler frost, så disse kan du la stå, og du kan høste dem utover senhøsten og inn i den tidlige vinteren.

LAGRING
vg01
Man skal være forsiktig med hvilke frukter og grønnsaker man lagrer ved siden av hverandre. Epler, fersken, melon, plommer, pærer, banan, avokado og tomat utvikler mye etylengass, som fremskynder modningsprosessen hos frukt og kan skade grønnsaker. De nevnte fruktene (og frukt generelt) bør derfor lagres godt adskilt for ikke å skade andre frukter, og kanskje spesielt for ikke å skade grønnsaker.
Grønnsaker som lagres, bør dessuten utsettes for minst mulig lys, da lyset kan føre til bitter smak og misfarging.

TØM DRIVHUSET
vg01
Hvis du har et kaldt drivhus hvor det blir frost om vinteren, bør du tømme det nå. Spesielt sitrusplantene er følsomme for frost. Rosmarin, oliven og laurbær takler imidlertid noen minusgrader. Derfor kan du vente i det lengste med å ta inn disse. Rosmarin kan sågar overvintre på godt drenerte og lune voksesteder i landets sørvestlige deler.
Fuksia, pelargonium, engletrompet, fiken og Afrikas blå lilje er også blant de plantene som bør flyttes fra det kalde drivhuset og til et frostfritt sted.
Planter som feller bladene om høsten og dermed overvintrer uten bladverk, for eksempel fiken, trenger ikke mye lys under vinteroppbevaringen og kan derfor overvintre i en frostsikker garasje eller lignende.
Planter med bladverket intakt, for eksempel Afrikas blå lilje, bør oppbevares kjølig og lyst.
Alle har godt av en skvett vann i ny og ne, men særlig gjelder det for planter med bladverket intakt og vintergrønt. Vann imidlertid sparsommelig, for plantene skal settes på hvilebluss. For mye fuktighet når plantene hviler, er gjerne mer skadelig enn for lite.

PLANT TRÆR OG BUSKER
vg01
Sent om høsten, det vil si mot slutten av oktober eller begynnelsen av november, er den beste tiden å plante de fleste typer løvfellende trær og busker, frukttrær og hekkplanter. Er du heldig, vil du også finne en rekke planter på salg på planteskolene nå.
Roser med bar rot, det vil si roser som er dyrket direkte i bakken, er det også en fordel å plante ut i hagen nå i oktober.
Sarte planter og planter som så vidt er herdige opp til den herdighets- sonen hvor hagen din ligger, bør du imidlertid først plante til våren, slik at de rekker å rote seg ordentlig før vinteren og kulden setter inn.

RYDD, MEN IKKE FOR MYE!
vg01
Om høsten vil en gjerne rydde bort løv og greiner, men husk at løvet beskytter mot frost og kulde. Legg det derfor rundt sarte planter, busker og trær.
Rosene kan i første omgang få tilført litt ekstra jord rundt stammen, og om en måneds tid har de også godt av å få tilført litt ekstra løv eller annet lunende dekke.
Granbar eller greiner av furu og andre nåleplanter er også fine som beskyttelse mot frost og kan legges over blant annet stauder og løker.
Fjern ikke det visne bladverket som tilhører selve staudene. Når bladverket visner ned, vil det beskytte planterøttene mot frosten som gjør seg gjeldende i løpet av høsten og vinteren.
Frøhus kan også være dekorative i vinterhagen i tillegg til at de sørger for mat til sultne fugler.

VINTERGRØNNE PLANTER
vg01
Vintergrønne vekster kan godt få en solid omgang med vann før vintersesongen. Spesielt rododendronen setter pris på litt ekstra vann før vinteren setter inn.

VINTEREPLER
vg01
Vintereplene skal høstes nå og før frosten setter inn, selv om noen sorter også takler litt lett frost. Deretter bør du legge dem i kasser som plasseres mørkt og kjølig, men frostfritt slik at vintereplene kan ligge og ettermodne.
Du kan også oppbevare svakt frostherdige vinterepler i en kasse på balkongen eller terrassen til kulden setter inn for alvor. Legg gjerne et pledd eller en form for duk over slik at de kan holde på varmen. Pakk gjerne hvert eple inn i avispapir. Da holder de seg fine lenger.
Du bør også jevnlig se over eplene som ligger til lagring. Ett dårlig eple i kassen kan lett spre seg til de andre eplene og etter hvert ødelegge hele eplesamlingen som du skulle kose deg med gjennom en lang og mørk vinter.

LØK I KRUKKE
vg01
Løk skal egentlig plantes tre ganger løkens dybde, men særlig større løk kan plantes dypere. En krukke som er fin hele våren og forsommeren, får du ved å sette ned løk lagvis. Plant én type løk (den største varianten) nederst, en annen type løk (den mellomstore varianten) i midten og en tredje type løk (den minste varianten) øverst. Krukken oppbevarer du så på balkongen. Hvis vinteren er streng der du bor, kan du med fordel sette isopor under krukken og surre bobleplast rundt og over krukken for lunere vinteroppbevaring.

STENG IGJEN
vg01
Skru igjen alle utendørs vannkraner. Vannslanger med tilhørende munnstykker og vannspredere skal du ikke la ligge utendørs uten å tømme dem for vann først. Blir det frost, vil vannet fryse til is, og utstyret kan da sprenges i stykker.

ROSER
vg01
Hvis rosebuskene dine har vært angrepet av roserust, meldugg, svartflekk eller annet i løpet av sommeren, bør du fjerne alt løv fra buskene som har falt ned på bakken, og brenne det.
For å unngå spredning av soppsporer må du ikke legge soppangrepet løv i komposten.

HØSTGRAVING
vg01
Noen sverger til høstgraving av jorden, andre ikke. Har du stiv leirjord i hagen din, er det en fordel å høstgrave. Frosten vil sprenge opp de steinharde jordklumpene i løpet av vinteren, og resultatet er at den stive leirjorden blir porøs og lettere å bearbeide til våren.
Annen type jordsmonn kan du vente med å bearbeide til våren kommer.

ARTISJOKKEN
vg01
Artisjokken er en staselig plante med frukter som smaker godt. Artisjokken får dessuten nydelige blomster. Planten er lite herdig, men kan overvintre i landets mildeste deler.
Artisjokken foretrekker tørre forhold, så drenering er viktig for en vellykket overvintring. Du kan beskytte planten/plantene mot for mye regn og dermed øke sjansene for overlevelse ved å sette en form for skjerm over.

KRUKKER OG POTTER
vg01
Nå er det på tide å stue unna potter og krukker. Spesielt potter av keramikk og terrakotta er følsomme for frost. Men det finnes frostherdige varianter av disse materialene også. Regelen er at jo lenger krukken har stått i brenneovnen, desto mer frostherdig er den.
En måte å øke overvintringsevnen til krukkene på er å tømme ut inn- maten og snu dem opp ned. Vann utvider seg når det fryser til is, og får dermed krukker som står med bunnen ned, til å utvide seg og eventuelt sprenges.

SETT TULIPANLØK
vg01
De fleste løkene kan med fordel settes i jorden litt tidlig om høsten, men tulipanløken kan settes helt frem til frosten kommer og telen setter seg i bakken. Så lenge du kan grave i bakken, kan du med andre ord plante tulipanløk. Løk vil generelt settes tre ganger løkens dybde, men tulipanløk kan hvis ønskelig settes enda dypere.
Tulipaner bør stå i veldrenert jord. Står tulipanløken i for mye vann om høsten, kan løken råtne. Hvis det i tillegg er vått og det fryser på, kan det dannes frostkrystaller i løken som ødelegger cellestrukturen.
Tulipaner vil gjerne ha det litt solrikt, men hvis du planter noen tulipanløk på steder med litt skygge, vil de blomstre senere, så du forlenger blomstringssesongen for tulipanene dine. En og samme sort tulipaner som står solrikt, vil blomstre en til to uker senere hvis sorten plantes mer skyggefullt.

PLANT UT STEMORSBLOMSTER
vg01
Stemorsblomsten er en vinterblomst nede på kontinentet, og blant annet i Danmark har det i de senere år blitt vanlig å plante ut stemorsblomster om høsten. Det er ingen grunn til at du ikke skulle kunne gjøre dette i de sørvestlige delene av landet vårt også. Stemorsblomsten tåler som kjent litt frost, og hvis høsten er mild og vinteren sen, kan stemorsblomstene pryde opp i bedene helt frem til jul!

INN MED ROSENE
vg01
I deler av Nord-Norge forkultiveres gjerne lite herdige roser i krukker innendørs. Når det er varmt nok i været, kan krukkene settes ut, og når kulden setter inn, bæres krukkene nedi kjelleren. Overvintringen skjer best i en kjeller med temperatur rundt eller like i overkant av 0 grader.
Et alternativ til krukker er å dyrke i nettingkurver som blir gravd ned i bedene om våren og spadd opp og tatt inn om høsten.
Det finnes imidlertid roser som er herdige, på de mest værharde steder av Nord-Norge også, men generelt blir en rose mindre og lavere jo kjøligere sommertemperaturen er, selv om den er vinterherdig på stedet. Har du en hage som er utsatt for vær og vind, bør du alltid plante der det er lunest.

PLUKK NYPER
vg01
Nyper er sunt og godt. Av nyper kan du lage både saft, suppe og syltetøy.
Nypene til rynkerosene er kanskje de som egner seg best til matlaging.
Husk å fjerne alle frø og hår fra innsiden av nypeskallet før du sylter og safter! Ellers kan det begynne å klø i halsen.
En kvist med nyper er dessuten dekorativt i en vase, eller hvorfor ikke lage en vakker høstkrans av nypekvister?

BESKJÆRING
vg01
Noen sorter trær tåler ikke å beskjæres om våren. Dette gjelder blant annet lønn og steinfrukttrær som plomme, kirsebær, fersken og aprikos. Disse skal altså beskjæres senest nå i oktober, men gjerne tidligere om høsten.

VISSTE DU AT
vg01
Den botaniske tulipanen som kalles skogtulipan eller villtulipan (Tulipa sylvestris) finnes forvillet langs kysten av Sør-Norge.
Vær oppmerksom på at skogtulipanen skyter ut utløpere, så løken ligger ikke nødvendigvis rett under bladverket hvis du vil grave den opp.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Nord-Norge
vg01
Vinteren kan være i full gang i deler av Nord-Norge nå i oktober. Husk å vinterdekke følsomme stauder, busker og trær i god tid før kulden setter inn for alvor. Dette er spesielt viktig i innlandet av Nord-Norge, hvor mange vekster har sin absolutte herdighetsgrense.
Vær bevisst på hva du planter. En rekke planter for mer sørlige forhold har «tvillingplanter» som ligner. Lite herdig lavendel kan for eksempel erstattes av mer herdig isop, kattemynte eller steppesalvie. Lite herdig eføy kan erstattes av mer herdig klatrevillvin eller humle, lite herdig blåregn kan erstattes av alpegullregn, lite herdig magnolia kan erstattes av mer herdig rododendron, lite herdig buksbom kan erstattes av mer herdig alperips, osv.

Innlandet av Sør-Norge
vg01
Vinteren står for døren, og særlig i innlandet gjør nattefrosten seg gjeldende. Fremdeles kan det imidlertid også være forholdsvis mildt. Det kan derfor fortsatt være aktuelt å legge fiberduk over planter i blomst som beskyttelse mot plutselige frostnetter. Dette er en fin måte å forlenge blomstringstiden og gleden i innlandshagen på.
Husk å vinterdekke alle planter med løv eller granbar eller ved å skyfle over ekstra jord. I innlandet pleier snøen å sørge for en lunende dyne for plantene. En oktober med tidlig og sterk kulde og ingen lunende snø er en stor påkjenning og kan ta knekken på mange planter som hadde klart overvintringen hvis snøen hadde lagt seg før kulden satte inn for alvor.

Kysten av Sør-Norge
vg01
Oktober pleier ikke å by på særlig med frost, men vinterdekket bør likevel være lagt på. En solklar høstdag følges gjerne av et par-tre minusgrader om natten.
Nå starter også stormsesongen. Planter som lett kan knekke, bør bindes opp og eventuelt pakkes inn for å beskytte dem mot den kraftige vinden.
Høye planter i krukker som lett faller over ende i kraftige vindkast, bør legges forsiktig ned ved fare for sterk kuling og stormbøyer.

OKTOBER-TIPSET!
vg01
Den som vil tyvstarte våren, kan sørge for å få frø ned i jorden før frosten kommer. Da ligger de tidlig i startgropen så snart våren er i anmarsj.
Av grønnsaker kan du for eksempel så pastinakk, gulrot, persillerot, dill, ulike typer salater og rødbeter. Av blomster kan du så kornblomst, ringblomst, brudeslør og kaliforniavalmue.
Så snart varmen på nytt melder seg til våren, vil frøene sette i gang med å spire. Overvintringen forringer ikke spireevnen til de nevnte frøene, snarere tvert imot.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.