URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

September

Sensommersolen, eller den tidlige høstsolen, om du vil, sender sitt mangofargede lys over gylne kornåkre og blomstringsvillige georginer som nærmest minner om fargerike garnnøster plassert på kjepper. Fugleungene har blitt voksne og vurderer å flytte sørover. I kjøkkenhagene bugner det nærmest over av grønnsaker, og greinene på trærne henger tunge av moden frukt.
September er årets niende måned, men i den romerske kalenderen var september den syvende måneden. Dermed har september fått navnet sitt fra det latinske ordet septem, som betyr syv.
September kan ett år være en varm sommermåned og et annet en tydelig høstmåned. Varmerekorden for september ligger tett oppunder 30 grader, mens kulderekorden er mer enn 45 grader lavere!

HØSTBESKJÆRING AV ROSER
vg01
Du kan godt skjære rosene noe ned før de dekkes til for vinteren. Nedskjæringen bør utføres etter at frosten er kommet, for da er plantene i hvilemodus, og det er liten fare for at beskjæring vil skade dem. Plantene bør ikke skjæres mer tilbake enn snaut 50 cm over jordoverflaten.
Mange roser blomstrer imidlertid vakkert også i september. Særlig remonterende roser kan ha sin andre og sågar tredje blomstring nå.

GIFTIGE PLANTER
vg01
Det finnes flere hageplanter som er giftige, og gullregnen er nok den som forårsaker flest forgiftninger. Noen krysninger utvikler imidlertid forholdsvis få belger og er derfor å foretrekke plantet i hager og parker hvor småbarn gjerne ferdes. Spør etter disse krysningene på gartneriet.
Andre mer eller mindre giftige planter som gjerne forekommer i norske hager, er storhjelm, ridderpore, pion, julerose, søtvier, valmue, revebjelle, tidløs, liljekonvall, gallbær, narsisser, tysbast og barlind. Det er imidlertid ikke farlig å plukke disse plantene. Det er kun farlig å få plantedeler i seg.
Blant ugresset er blant annet hundepersille, bulmeurt og selsnepe giftige.

HØSTSÅING AV SOMMERBLOMSTER
vg01
En del sommerblomster er det en fordel å så i september eller oktober. Da vil frost og vann tære på frøskallet slik at frøene spirer lettere når våren kommer.
Sår du sent om høsten, det vil si i oktober og sågar i november i landets mildeste deler, vil frøene ikke spire før våren etter. Sår du tidligere på høsten, det vil si i slutten av august og i løpet av september, vil det dukke opp småplanter som må dekkes godt mot vinterkulden. Småplantene vil så fortsette sin vekst når snøen smelter igjen til våren.

INNHØSTING
vg01
September er egentlig en lang innhøstingsfest. Nå er det på tide å høste inn tomater, de siste agurkene samt poteter og gulrøtter fra kjøkkenhagen.
Rotfrukter som høstes inn, det være seg rødbeter, poteter, gulrøtter, kålrot, persillerot osv., bør oppbevares mørkt og kjølig, men for all del frostfritt.
I frukthagen høster vi inn høstepler, pærer, plommer og annen frukt som er moden.
I drivhuset høster vi tomater, melon, chili og paprika, I drivhusbedene som da blir stående tomme, kan du for eksempel så en avling rucola, som vil sørge for salatblader til salatskålen senere i høst.
Det er også nå du kan samle inn frø til tørking. Du kan for eksempel pakke dem ned i konvolutter, eller legge dem i ubrukte kaffefiltre. Husk bare på å skrive på hva det er som ligger i konvolutten.
Husk også på at visse staudefrø trenger en kuldeperiode for å kunne spire. Disse frøene bør oppbevares i kjøleskap eller legges i fryseboksen i en periode før de sås ut i hagen til våren/sommeren.

ANGREP AV VIKLERE
vg01
Larvene til den vesle møllen eplevikler kan ødelegge epleavlingen din, De lever i epler og pærer, og trenger seg gradvis inn til kjernehuset for å spise frøene og sa «vikle» seg ut igjen. På den måten ødelegges frukten.
Eplevikleren forekommer nord til Nordland. Viklerlarven er med andre ord mest problematisk i Sør-Norge, og spesielt i de delene av Sør-Norge der sommertemperaturene er høyest, det vil si Sørlandet og Østlandet.
Destruer frukten hvis du ser det minste tegn til angrep før larven kommer seg ut igjen og utvikler seg til møll. Det er nemlig vanskelig å bli kvitt fullt utvokste viklere (møll).
Larvene overvintrer i sprekker under barken på vertstrærne. Ved å binde opp bånd av bølgepapp 30 cm over bakken rundt epletrestammen kan du få larver til å overvintre her i stedet for under den naturlige barken.
Bølgepappen brenner du så utpå senvinteren slik at larvene ikke rekker å forpuppe seg. På den måten kan du redusere fremtidige skader fra epleviklere i frukthagen din. Samme fremgangsmåte kan brukes på viklere som angriper andre trær.

FROSTVAKT
vg01
Nattefrosten er tilbake, og særlig i innlandet i Sør-Norge og i Nord-Norge må du være påpasselig.
Hager i områder med relativt kort dyrkingssesong er kanskje på sitt vakreste akkurat nå. Da er en gjerne ekstra bekymret over nattefrosten som i løpet av en eneste natt kan ødelegge hele blomsterprakten.
Legger du fiberduk eller lignende over det som blomstrer, kan du unngå at lett nattefrost knekker plantene dine.

GEORGINER
vg01Georginer tåler ikke frost og er gjerne på sitt aller vakreste nå i september. Fråts i store buketter frem til frosten kommer, og blir det en lett frostnatt, kan du beskytte blomsterprakten ved å legge fiberduk eller lignende over. Generelt kan det være smart å gjøre dette hver natt nå i september hvis du bor i innlandet i Sør-Norge eller i Nord-Norge og det er godvær på gang. Godvær i september vil her gjerne være synonymt med høye dagtemperaturer og radikalt kaldere netter.
Vent til frosten har fått bladene til å henge, men før stenglene har tatt skade av frost i jordskorpa, før du tar opp georgineknollene. Jo lenger plantene får stå ute med bladverket på, desto mer modne blir knollene.
Godt modne knoller er godt rustet mot vinteroppbevaringen.
Knollene kan med fordel ligge utendørs og tørke en dag eller to før de legges i kasser som settes på et luftig, gjerne tørt og garantert frostfritt sted. Etter et par uker legges knollene i tørr torvmold, sagflis eller sand.
Overvintringstemperaturen må ligge over 0 grader, men aller helst ikke over 8-10 grader.
Dyrker du georginer i krukker, kan du enkelt kutte ned bladverket og sette hele krukken (med jord) i en frostsikker kjeller.
Du bør stadig holde øye med knollene slik at de ikke tørker helt ut, eller motsatt; råtner av for mye fuktighet. Tørr overvintring er å foretrekke fremfor fuktig overvintring, men knollene skal aldri visne.

BEGONIA
vg01
Knoller av begonia skal opp av jorden og oppbevares tørt, mørkt og frostfritt (se georginer).

INN MED POTTEPLANTENE
vg01
Potteplanter som har fått lov til å være ute på <<sommerbeite», bør tas inn i begynnelsen av september. Sjekk plantene nøye for skadedyr slik at disse ikke følger med inn. Du kan eventuelt sprøyte plantene dine med en godt uttynnet grønnsåpeløsning for å være på den sikre siden.
Vær også påpasselig slik at verken snegler eller snegleegg følger med plantene innendørs. Disse sitter som regel på undersiden av potten.
Noen potteplanter, og spesielt de med læraktig bladverk, kan ha blitt angrepet av skjoldlus. Skjoldlusen er det et mareritt å bli kvitt. Planter som er angrepet, bør du egentlig bare kaste slik at skjoldlusene ikke smitter over på andre planter, men er angrepet begrenset, kan du fjerne skjoldlusene manuelt ved å skrape dem bort med en negl eller en pinsett.
Deretter bør du smøre plantens bladverk med grønnsåpevann. Plantens rotsystem bør også dusjes med grønnsåpevann.

PLANT BLOMSTERLØK
vg01
Narsissløk er et felles navn som brukes om både påske- og pinseliljer. Disse må rekke å rote seg skikkelig godt før frosten kommer, og bør settes nå. Jo mer frostutsatt hageområdet er, desto tidligere bør du sette narsissløk.
Generelt bør all løk settes i jorden før frosten kommer, slik at løken rekker å rote seg, men tulipanløken er nok den løken du kan vente aller lengst med å sette.
Når du planter løk, er det lurt å plassere alle løkene oppå det jordpartiet hvor løkene skal plantes, for å få oversikt. Plantedybden er tre ganger løkens størrelse. Jo større løk, desto dypere ned i bakken skal den stå.
Sørg for at jordsmonnet under løken er luftig og porøst. Ellers kan det være vanskelig å finne skikkelig feste for røttene som utvikler seg fra løken.
Hvis du ønsker å sette løker i plenen, må du huske på at bladene bør visne helt ned før gresset blir slått, da all næring som finnes i de grønne plantedelene, må komme løken til gode for at den skal orke å blomstre til neste år. Hos tulipaner og narsisser er det også viktig at du fjerner visne blomster. Ellers vil frøkapslene konkurrere med løkene om næringen.
Husk at de fleste løker vil ha det tørt etter blomstring, men narsissene tåler mer skygge enn tulipanene og krever heller ikke like mye varme.
Narsisser passer derfor godt mellom busker og trær hvor det gjerne er noe skygge.

LØK SOM UNNGÅR GNAGERE
vg01
Mange opplever at blomsterløken spises opp av gnagere, og har du problemer med rådyr eller smågnagere i hagen, bør du holde seg til snøklokker, vinterblomst, påskeliljer, pinseliljer, rutelilje og keiserkroner. Dette er løker som smågnagerne og rådyrene gjerne unngår å spise. Tulipaner er derimot veldig utsatt for både smågnagere og rådyr.

PLANT LILJELØK
vg01
De fleste liljer skyter røtter fra stengelen over løken og må derfor ligge minst 10 til 15 cm dypt. Jorden bør være godt drenert. Lite hardføre liljer bør settes ned i bakken om våren, men hardføre sorter kan fint settes ned i bakken tidlig om høsten. Mange liljeløker tåler litt skygge.
Madonnaliljen med sine vakre, hvite og velduftende blomster skal plantes om våren og kun 3 til 7 cm dypt. Madonnaliljen krever godt drenert jord, trenger mye sol og varme, og må dekkes godt til med tanke på vinteren. Den er egentlig kun herdig i landets mildeste deler.

TA NOTATER
vg01
Ikke glem å notere ned hvilke løker du har plantet hvor, og sett gjerne opp navneetiketter i form av små trebrikker med navnet på. Avfotografer gjerne voksestedet også. Dette er en fin måte å ha oversikt på.

PLANTETIDER
vg01
September er en velegnet måned å plante på. September er gjerne mer fuktig enn tidligere i sommersesongen, noe som er viktig for at planterøttene skal få rotet seg ordentlig.

FROST
vg01
Fiberduk er nevnt tidligere som beskyttelse mot nattefrost, men du kan i nødsfall også bruke papirkasser, plastsekker osv. for å beskytte mot forsiktig nattefrost. Sørg bare for at beskyttelsen ikke gjør vondt verre og skader mer enn den gjør godt, ved at blomstene under beskyttelsen knekker.

SETT HVITLØK
vg01
I september er det tid for å sette ned hvitløk. Du deler løken opp i båter, og setter én og én båt ned med en dybde på omtrent 7 cm. Innhøsting blir utpå sensommeren til neste år.

HØSTBLOMSTRING
vg01
Det er mange planter som blomstrer i september. Vil du pynte opp bedene i hagen din eller gjøre det høstfint på balkongen din, kan du plante ut smørbukk, alunrot, krysantemum, alpefiol, bærmyrt, Hebe og lyng (Erica).

HØSTGJØDSLING
vg01
Når du har høstet ferdig i kjøkkenhagen, dekker du overflatene med organisk materiale som gressklipp, grønnsakblader, finmalte kvister osv. Etter at mark og mikroorganismer har bearbeidet dekket gjennom høsten og vinteren, vil dette ha blitt til næringsrik jord neste vår.

SOLSIKKER
vg01
Solsikkene er gjerne på sitt flotteste i begynnelsen av september. Husk å binde dem opp eller sett ut støttekjepper hvis de er ekstra høye.
Når solsikkene er avblomstret, er det smart å ta vare på frøene. Disse kan du legge ut på fuglebrettet senere i høst og vinter, eller du kan ta vare på frøene i en konvolutt og plante dem ut igjen til våren. Da blir de til nye, vakre solsikker.
Kjernen i solsikkefrøene egner seg også til å spise. Tørrist kjernene i en panne, og bruk dem i brødbaksten, eller dryss dem over en salat.
Det finnes mange frø som kan spises. Gresskarfrø og hampefrø er to andre eksempler.

FUKSIA OG PELARGONIUM
vg01
Fuksia og pelargonium er gjerne på sitt vakreste nå i september og en stor pryd for hagen. Derfor føles det litt trist å pakke dem bort for tidlig, men verken fuksia eller pelargonium tåler særlig mye frost, selv om fuksia kan takle litt lett frost. Vil du spare herlighetene til neste sommer, bør du ta inn plantene nå hvis du bor på steder av landet hvor frosten kommer tidlig.
Fuksia og pelargonium skal oppbevares kjølig, men frostfritt over vinteren. Et oppvarmet drivhus, oransjeri eller lyst lysthus er ideelt som oppbevaringssted. Har du ikke plass til å oppbevare hele plantene, kan du ta stiklinger av dem i stedet, som du så plasserer i vinduskarmen.
Stiklinger av pelargonium kan overvintre i en vinduskarm i normal romtemperatur, mens fuksiaen er noe vanskeligere. Den liker ikke vårt tørre inneklima og vil i stedet ha det fuktig og kjølig, men altså frostfritt, under overvintringen. Ideell vinteroppbevaring for fuksiastiklinger er derfor i vinduskarmen nede i kjelleren.

HAGEREDSKAPENE
vg01
Hageredskapene har trolig vært i travel bruk gjennom hele sommeren. Sjekk om de trenger rengjøring, litt olje eller et malingsstrøk før de stues unna for sesongen.

HAGEMØBLER
vg01
Hagen er vår andre stue i sommerhalvåret. Kanskje trenger hagemøblene å oljes eller få et malingsstrøk eller to før de ryddes unna for sesongen?
Kunstrotting er et relativt nytt plastmateriale til hagemøbler som er så godt som vedlikeholdsfritt. Kunstrotting skal egentlig kun vaskes. Møbler av kunstrotting skal også tåle å stå ute gjennom vinteren. Du bør imidlertid være forsiktig med å bruke møblene når det er veldig kaldt. Rottingen blir veldig sprø og kan brekke ved temperaturer under minus 10 grader.

TAKRENNER
vg01
Snart bøtter høstregnet ned. Det er smart å rense takrennene slik at regnet enkelt kan renne unna ved kraftig nedbør.

SKRU NED TEMPOET
vg01
Om høsten bør ikke gressplenen klippes like kort som i sommersesongen. Plenen overvintrer nemlig bedre hvis gresset har litt lengde.
I de fleste delene av landet kan du fremdeles så gressplenfrø i september. Den økte fuktigheten om høsten er gunstig for spireprosessen.

INN MED TOMATENE
vg01
Tomater som du har dyrket ute på balkongen, bør du sette innendørs nå som dagene gradvis blir kjøligere og nettene lengre. Plassert på en glasstildekket balkong eller i en solrik vinduskarm kan tomatplanten fremdeles produsere spisemodne tomater i flere uker.
Grønne tomater som ikke rekker å modne, kan du lage syltetøy av eller kanskje en chutney.
Du kan også ta stiklinger av tomatplantene dine som får overvintre til neste vår. Du tar av et ca. 10 til 12 cm langt sideskudd eller toppskudd. Fjern det nederste bladparet, og stikk skuddet ned i en potte slik at stilkbiten opp til det første bladparet havner under jorden. Tre en plastpose over, og plasser potten lyst. Tomatstiklingen krever ekstremt gode lysforhold for å klare seg gjennom vinteren, men har den tilgang på det, har du fått flotte stiklinger som hurtig vil produsere nye tomater når varmen kommer igjen neste vår.

JAS-BESKJÆRING
vg01
September er den siste av JAS-månedene. Beskjæring av busker og trær må derfor gjøres unna nå og før oktobermørket senker seg over landet. På steder av landet hvor vinteren kommer tidlig, er det viktig å JAS-beskjære så tidlig som mulig.

VISSTE DU AT
vg01
I tillegg til de høstblomstrende lyngartene finnes det også lyngarter som blomstrer om våren. Hvis du er glad i lyng, bør du derfor finne frem til disse.

NORD, SØR, ØST OG VEST

Nord-Norge
vg01
Sommeren er kort i nord. Før telen setter seg, bør du ha fått løkene som skal blomstre til neste vår, ned i jorden. Sørg også for å høste inn frukt, bær og grønnsaker. Hagesesongens første frostnatt kan komme brått på, og mye frukt og bær kan plutselig bli uspiselig.
Det kan være praktisk å dyrke i krukker i nord. Da bærer du krukkene inn på et frostsikkert sted ved fare for nattefrost tidlig i september, og så bæres krukkene ut igjen slik at ting kan få modne ferdig ute når nattefrostfaren er over for en periode.
Sarte planter bør pakkes godt inn med tanke på vinteroppbevaringen, eller flyttes inn på frostsikre steder.

Innlandet av Sør-Norge
vg01
September kan være varm i store deler av innlandet i Sør-Norge, men nettene er ofte kjølige og kan allerede i begynnelse av måneden by på nattefrost. Fiberduk er godt å ha i beredskap hvis værmeldingen skulle melde nattefrost i en godværsperiode. Klarer du å holde frosten unna de blomstrende plantene dine, kan hagen holde seg sommerlig og fin i store deler av måneden.
Vann gjerne litt mer forsiktig i bedene. Det reduserer også risikoen for at det skal fryse til for tidlig.

Kyststrøkene av Sør-Norge
vg01
Langs kysten av Sør-Norge er faren for nattefrost veldig liten. September må derfor betraktes som en sommermåned, og det meste kan trygt sta ute for å rekke å modne ferdig med tanke på innhøsting. Den største trusselen mot hagegleden i kyststrøkene er kraftige og lange regnværsperioder som kan gjøre innhøstingen vanskelig.

SEPSTEMBER-TIPSET!
vg01
Fråts i sommerblomster før frosten tar dem! Lag vakre buketter som du plasserer rundt omkring i hjemmet. På den måten forlenges følelsen av sommer.
Husk at bladverk og greiner med frukt eller bær også er vakkert i buketter.
Bruk fantasien og sett sammen buketter etter eget hode. Den ville naturen utenfor hagegjerdet kan også være dekorativ sammen med den kultiverte naturen fra egen hage.
Du kan også tørke en rekke blomster, og ekspertene anbefaler å tørke blomsterhodene i sand. Da får de klarest farger, og blomstene holder seg generelt best.

LITTERATUR
– Sandgren, Arild: Norsk Hagekalender. Oslo, Tun Forlag AS, 2012.