URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Hagtorn (Crataegus spp.)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Crataegus monogyna Jacq. (Hagtorn)
Synonymer
Crataegus oxyacantha L.


Crataegus laevigata (Poir.) DC. (Parkhagtorn)

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Tornete busker eller små trær som tilhører rosefamilien (Rosaceae), med glatt, askegrå bark. Den blir 2-4 meter høy. Løvtre med blader med 3-5 lapper. Bladene er kortskaftete. De hvite eller rosa blomstene, som har en ubehagelig duft, sitter i sammensatte skjermer. Den røde frukten inneholder ett til tre frø. Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Bare forvillet enkelte steder i Syd-Norge. I Syd-Sverige nokså vanlig i bakker, skogbryn og skogsnar.
Vanlig hagtorn (monogyna) vokser i tørre kratt og urer opp til Frosta.
Parkhagtorn (oxyacanthea) vokser plantet og forvillet opp til Trøndelag.

DYRKING
Hagtorn dyrkes som prydbusk i hager, parker og alléer.

INNSAMLING
Man samler inn de hvite blomstene, de blomstrende grenspissene (uten forvedete deler), bladene med og uten blomster og de modne, røde fruktene, men kun hos viltvoksende busker. Det innsamlete materialet tørkes ved opptil 35’C. Blomstene og bladene tørker hurtig. Fruktene må som regel ettertørkes ved en temperatur som ikke må overstige 70’C. De tørre plantedelene oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Flores, Folia cum floribus, Folia, Fructus Crataegi, hagtornsblomster, -blad med blomster, -blad og -frukter. Blomstene og fruktene. Hovedsaklig brukes blomstene, men blader og frukt er også virksomme.
Blomstene har ubehagelig lukt og en svakt bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Det er hovedsakelig blomstene, men også fruktene, som inneholder diverse flavonoidglykosider, kjemiske polyfenoler, også triterpene derivater og flere biogene aminer (trimetylamin, kolin, tyramin, osv.).

Hagtornsdroger inneholder flavonoider (hyperosid, quercetin, vitexin og andre), en syreblanding som kalles crataegussyre, videre aesculin, purinderivater (adenosin, adenin og guanin), garvestoffer, saponiner, acetylcholin; i fruktskallet antocyanin; i fruktene også eterisk olje, pektin, vitamin B (komplekset), vitamin C og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Det er hovedsakelig blomstene, men også fruktene, som inneholder diverse flavonoidglykosider, kjemiske polyfenoler, som gir den gode effekten på hjertekarsystemet, men også triterpene derivater og flere biogene aminer (trimetylamin, kolin, tyramin, osv.) som øker den kardiotoniske effekten.

  • KARDIOTONISK (1, 2, 3): En egenskap som må tilskrives flavonoidene, som hemmer virkningen av ATPase (adenosintrifosfatase), et enzym som katalyserer (påskynder) delingen av ATP, virkestoffet eller molekylet som gir energi til cellene, også cellene til hjertemuskelen. Når delingen av ATP-cellene blir hindret, får cellene mer energi, noe som bidrar til at styrken i kontraksjonen (sammentrekningen) i hjertemuskelen øker, og at hjerterytmen reguleres.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • HJERTEINSUFFISIENS (sviktende hjertekraft), med eller uten utvidede årer, på grunn av myokarditt (betennelse eller svakhet i hjertemuskelen), klaffefeil eller nylig oppdaget hjerteinfarkt.
  • ARYTMI (hjerterytmeforstyrrelser), ekstraslag (palpitasjoner), takykardi (abnormt hurtig hjerteaksjon), hjerteflimmer i forkammeret eller blokkering av årene.
  • ANGINA PECTORIS. Hagtorn øker tilstrømningen av blod til kransarteriene, og hemmer kramper som forårsaker angina pectoris. Den er et effektivt middel til utvidelse av kransarteriene.

Hagtorns hjertestyrkende og regulerende effekt kan sammenlignes med revebjelle, og kan også med godt resultat erstatte den (bortsett fra i akutte tilfeller). Men hagtorn inneholder ikke gift og krever ikke forsiktighetshensyn på grunn av den økte risikoen som gjelder for revebjelle.

  • BLODTRYKKSREGULERENDE (1, 2, 3): Hagtorn virker blodtrykksregulerende, det vil si at den senker blodtrykket hos mennesker med for høyt trykk og øker det hos mennesker med for lavt trykk. Den regulerende virkningen av høyt blodtrykk er rask og tydelig, og gir mer langvarig virkning enn andre syntetiske såkalte antihypertensive (blodtrykknedsettende) medikamenter.
  • SEDATIV (beroligende) effekt på det sympatiske nervesystemet (det ubevisste nervesystemet) (1, 2, 3). Den er nyttig for dem som lider av en nervøsitet som kan ytre seg ved en trykkende følelse i hjertet, takykardi (abnormt hurtig hjerteaksjon), pustebesvær, angst eller søvnløshet. Den er en av de mest effektive anxiolytika (angstdempende) urtene man kjenner.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

Sykdommer i arteriene.
 Sykdommer i nervesystemet.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 60 g blomster (ca. 4 spiseskjeer) per liter vann. Friske blomster er mer effektive enn tørkede. Drikk 3-4 kopper daglig.

vg01

2. Frisk frukt: Selv om de har lavere konsentrasjon av virkestoffer, er de også effektive, og en håndfull kan spises tre ganger daglig.

vg01
3. Tørr ekstrakt: Den anbefalte dosen varierer fra 0,5 til 1 g, tre ganger daglig.


OMTALE AV HAGTORN
«Hvordan greier du å avle fram så kvikke og sterke geiter?» var spørsmålet en gresk bonde fikk av naboen sin i år 100. «Sommeren er allerede på hell, og på de tørre og steinete jordene i Middelhavslandene virker det ikke som om det er særlig mye føde for slike pattedyr».
«Jeg skal fortelle deg hemmeligheten. Har du sett disse piggete buskene med røde bær? Prøv å gi noen til geitene dine, og om noen dager vil du se resultatene».
Naboens geiter ble virkelig sterkere enn før.
 Det virket ikke som de ble trette, for i den greske sommervarmen klatret de opp bratte skråninger som ingen ting.
Kanskje var denne bondens erfaring kjent av Dioscorides, en dyktig observatør, glimrende botaniker og fremragende lege, som anbefalte denne planten for år styrke kroppen og helbrede mange sykdommer. Kanskje det vitenskapelige navnet Carataegus stammer fra en slik episode, siden det på gresk betyr “sterke geiter”.
Hagtorn har alltid vært høyt skattet som remedium. Men den empiriske (erfaringsmessige) kunnskapen om den, som var basert på effekten på geiter, kunne ikke utprøves vitenskapelig før på 1800-tallet. Jennings og andre amerikanske leger på den tiden, studerte den såkalte kardiotoniske (hjertestyrkende) effekten hos hagtorn.
I dag er hagtorn en godt dokumentert medisinsk urt, og er en del av flere fytoterapeutiske preparater.

Folkemedisin
Styrker hjertet og roer nervene
Hagtorn har i den seinere tid fått en enorm utbredelse innen den såkalte «lette hjerteterapi». (I Tyskland brukes den også av leger.) Ved bruk av hagtorn får
en ikke bivirkninger, selv ved overdosering, den kan og brukes over lengre tid. En bør bruke den over en lengre periode for maksimal virkning. Mange
hjertepasienter forteller om gunstige forandringer, trykk i brystet som lettner og smerter som forsvinner.
Den er meget gunstig for mennesker med for høyt blogtrykk og forkalkningstendenser. En har forsket intens med bruk av Crataegus i Tyskland, og resultatene er svært gode. Blomsterteen har også en gunstig virkning mot fedme.

Bruk
Blomsterdrogen har inngått i enkelte farmakologiske preparater. Man mener at hagtorndrogen har en spesiell virkning på hjertet og blodsirkulasjonen. Drogene er videre blitt brukt mot åreforkalkning, andpustenhet, angina pectoris, nervøse hjertebesvær og ved vanskeligheter i overgangsalderen.

Andre opplysninger
Sorter med rosa blomster, dyrkete sorter og nært beslektede arter samles ikke. Av og til kommer også hagtornbarken (Cortex Crataegi) til anvendelse. I den artsrike slekten Crataegus L. er det mange interessante stoffer hvis virkninger foreløpig er uutforsket. I praksis brukes enda noen arter som ikke er nevnt her.

ADVARSEL
I høye doser (12-15 ganger mer enn anbefalt), kan den gi bradykardi (langsom hjerterytme) og pustebesvær. Ved anbefalte doser er det ingen bivirkninger.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.