URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Heksekost (Taphrina betulina)

LOKALNAVN
Huldrekost, huldrelime, marekost

VITENSKAPELIG NAVN
Taphrina betulina Rostr.

SYNONYMER
Exoascus turgidus Sadeb.
Exoascus betulinus (Rostr.) Sadeb.
Ascomyces turgidus (Sadeb.) W. Phillips
Taphrina turgida (Sadeb.) Giesenh.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Björkhäxkvast, Häxkvast
Dansk: Heksekost
Islandsk: Kerlin-garvöndur
Engelsk: Witches’ broom
Tysk: Hexenbesen

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Taphrina kommer av taphros som betyr grav eller grøft. Soppen utvikler seg under barken på treet og sprenger denne.
 Betulina viser til bjørk (Betula). Det norske navnet, heksekost, har sin naturlige bakgrunn, og tilsvarende navn går igjen i flere land.

FAMILIE
Heksekostsopper (Taphrinaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Heksekost gir misdannelser og utvekster på greinene til vanlig bjørk. Den trives ikke på hengebjørk. Heksekost er nær beslektet med blant annet plommepung, som gir misdannelser på plommer.

UTBREDELSE
Over hele landet der vanlig bjørk (dunbjørk) finnes. Heksekost er en sopp som snylter på vanlig bjørk (dunbjørk).

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
INNHOLDSSTOFFER
EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV HEKSEKOST
Heksene red på heksekost og gjorde trollskap på buskapen. Bonden brukte hekeskost i fjøs og stall for å verne dyrene.

Kultur og tradisjon
Heksekost ble satt i forbindelse med et overnaturlig vesen, et kvinnelig utyske, ofte kalt mara eller murua. Heksene red på marekost til Bloksberg og Blåkulla. Husdyrene måtte vernes mot mara, som ellers kunne ri buskapen.
 Forskjellige tiltak i fjøs og stall skulle hjelpe. Det ble skåret vernekors ved båsen, en hengte marekost på veggen og buskapen ble strøket tre ganger over ryggen med en marekost. Dersom melka ikke ville gi fløte eller smør, kunne årsaken være at heksa stjal godsakene. For å unngå dette ble en heksekost lagt i sola. I våningshuset ble trappa feid med en marekost, slik at heksa ikke skulle komme opp trinnene. En mente også at maren hadde vært i trær med heksekost. For å unngå mareritt skulle en derfor hogge ned treet med vanter på hendene.
Heksekost var det beste brensel i bakerovner.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.