URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Hengebjørk (Betula pendula)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Betula pendula Roth

SYNONYMER
Betula verrucosa Ehrh.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Bjørkefamilien (Betulaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Et høyt tre med slank stamme, sjelden en busk, tilhører bjørkefamilien (Betulaceae). Barken er hvit, og faller av i horisontale bånd. Hos unge, rislignende grener er barken svartbrun og forsynt med harpiksvorter. Bladene har lang stilk og er fint nettnervete. Blomstene er enkjønnete og sitter i sylinderformete rakler. Hanraklene kommer frem allerede om høsten, mens hunraklene først viser seg om våren. Frukten er en vingenøtt.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid april-mai.

UTBREDELSE
Vanlig i lysåpen skog i kratt over hele landet.

DYRKING
Hengebjørk plantes ved veier, i hager og parker.

INNSAMLING
De unge, ennå klebrige bladene med kort skaft og uten forvedete deler samles inn. De plukkes hver for seg og rives forsiktig av grenene, men man må la det stå igjen tilstrekkelig mange blader på treet, og passe på at ikke rakler, smågrener o.l. kommer med i det innsamlete materialet. De spede bladene bres ut i et tynt sjikt og tørkes ved 35’C uten å vendes. Under lagringen må drogen ikke sammenpresses. Man oppbevarer den i tette krukker og sørger for beskyttelse mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Betulae, bjørkeblad.
Drogen har en svak aromatisk duft og bitter smak.

VIRKESTOFFER
Saponiner, eterisk olje, harpisk, garvestoffer, flavonoiden hyperosid, vitamin C og andre stoffer.

OMTALE AV HENGEBJØRK
Bruk

Drogen utgjør en bestanddel i urindrivende teer og visse ferdigpreparater. Bjørkebladte er blitt ordinert ved sykdommer i urinveiene og ved revmatisme (også som tilskudd i badevannet). Man mener at drogen stimulerer fordøyelsen og er urindrivende uten å angripe nyrene.

Andre opplysninger
Man kan også samle bladene fra vanlig bjørk (Betula pubescens Ehrh.), som er et noe mindre tre. Bladene er fint hårete og noe mindre hos vanlig bjørk.
Drogen er sterkt svettedrivende og bør derfor brukes når man er sengeliggende eller i det minste oppholder seg innendørs. Man bruker også bjørkeknoppene (Gemmae Betulae). De samles på grunn av harpiksen, som dufter som rosenolje og brukes til fremstilling av bjørkehårvann. Av bjørkebark (Cortex Betulae) får man etter tørrdestillering bjørketjære (Pix betulinae syn. Oleum Rusci) som anvendes som desinfeksjonsmiddel (bakteriedrepende middel) ved hudsykdommer og til inngnidning mot revmatisme og isjias.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.