URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Hestehov (Tussilago farfara)

LOKALNAVN
Fevel, fivel, gullbost, hov, hovgras, leirblom, leirbost, leirfivel, leirkall, leirskrepp, lerfiol, maiblomst, melakoll, merrablom, tælablom

VITENSKAPELIG NAVN
Tussilago farfara L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Hästhov
Dansk: Følfod

Islandsk: Hóffifill

Samisk: Læskalasta

Finsk: Leskenlehti
Engelsk: Coltsfoot

Tysk: Huflattich, Eselhuf

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Tussilago kommer av tussis som er hoste og ago som betyr jeg driver, altså hostefordrivende. Artsnavnet farfara er brukt av den romerske dikteren Titus M. Plautus (ca. 251-184 f.Kr.), trolig etter elva Farfara nord for Roma.
 Plantens norske navn har sitt opphav i de store bladene som har et hesteskoformet omriss. Det største målte bladet hadde et tversnitt på 37 cm. Det kan være snø når hestehoven blomstrer, og den har fått lokalnavnet tælablom. Fivel inngår ofte i navn på planter med dunede frø. Hestehovens karakteristiske blader har lokale navn som blekke, blekkje, bleko, fålongfot,
hov, hovblekke, melblad, paddeblad og skræppe. Navnet blekke, av norrønt bladka, er knyttet til alle slags store blad.

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige urten som tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae) overvintrer med en krypende, skjelldekt rotstokk som det utgår underjordiske rotskudd fra. Hestehov har et velutviklet, dyptgående rotsystem med opptil 1,8 m lange jordstengler. Nye planter vokser villig opp fra biter av disse.
Blomsterstenglene har skjellblad og kingelvevaktige hår som verner mot kulden. Når deler av planten også utvikler varme, kan hestehov tåle lavere temperatur enn de fleste andre planter.

Det utvikles to slags knopper. Fra den ene typen kommer det frem et kurvskaft som er dekt med små, skjellignende blad, og som er 10-15 cm lange under blomstringen. Disse vokser senere til 20-30 cm under fruktmodningen.
Fra den andre knopptypen utvikles langskaftete, hjerteformete og læraktige blad. De viser seg først etterat blomstene har visnet. Den filtaktige, hvite behåringen på knoppene beskytter dem mot frost. Om natten bøyer de gule, nektarrike blomsterkurvene seg ned. I kaldt eller regnfullt vær åpner de seg overhodet ikke. Frukten (en nøtt) er forsynt med en hårpensel. Blomstringstid mars-mai.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mars-mai.

UTBREDELSE
Vanlig på åkre og i veikanter over hele landet. Helst fuktig, tung leirjord, der den kan være et brysomt ugras. Nokså vanlig over hele landet.

INNSAMLING
Man samler inn bladene og blomsterkurver som ikke er helt utsprunget. Eldre blomsterkurver egner seg ikke fordi de går i stykker under tørkingen når frøene modner i dem. Man samler også unge blad som ikke er angrepet av rustsopp eller andre skadeorganismer. Man skal ta blomstene med korte skaft. Rett etter innsamlingen brer man ut det innsamlete materialet i et tynt skikt (bladene med skaftet opp). Tørkingen foregår langsomt og ved høyst 35’C. Drogen oppbevares beskyttet mot lys og fuktighet i tette krukker, og den må ikke være sammenpresset.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia, Flores Farfarae, hestehovblad og -blomster. Bladene er uten lukt og smak.
Blomsterdrogen smaker slimaktig og litt bittert.

INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder blant annet slim, garvestoff, bitterstoffer, fytosteroler (blant annet faradiol), pyrrolizidin og vitamin C, spor av eterisk olje og andre stoffer. Slimet stiller hosten og garvestoffet leger sår, men i det siste er det funnet at pyrrolizidin skader leveren. I store mengder er det også kreftfremkallende, og bruk av hestehov kan ikke tilrådes som før. Blomstene inneholder det gule flavonoidet (fargestoff) xantofyll, og i røttene er det inulin som opplagsnæing.

EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV HESTEHOV
I flere tusen år har hestehov vært et velkjent hostemiddel. Den er den aller første hilsen fra vårenes muld, men seinere blir den jo mindre populær. I krisetider har planten blitt brukt som tobakkstilsetning.

Kultur og tradisjon
Om hestehoven sa en Filium ante patrem, sønnen før faren, fordi bladene kommer lenge etter blomstene.
Harald Sverdrup (1923-1992) var imponert over plantens vekstkraft om våren og skrev i sitt dikt om leirfivel; Små knyttnever bokser seg ut av tele-kald leire.
 Tørkede hestehovblad kan brukes som tobakkstilsetning. Den var en vesentlig bestanddel i English herb tobacco. Soldatene i første verdenskrig hadde mye hestehovblad i pipene sine.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er planten symbol for rettferdighet.

Folkemedisin
Den greske legen Hippokrates (460-377 f. Kr.) anbefalte hestehov mot tørrhoste og astma. Både i folkemedisinen og i antikkens romerrike ble det anbefalt å røyke bladene mot luftveissykdommer. Ved voldsomme hosteanfall om morgenen skulle en puste inn røyken.
 Den romerske historikeren Plinius (23-79) anbefalte å inhalere røyken fra «hestehovtobakk» gjennom et sugerør, sammen med hvitvin.
 I folkemedisinen ble te og avkok av bladene brukt mot feber, meslinger, gikt, skjørbuk og diverse luftveissykdommer. Drakk en te av årets første hestehov, fikk en ikke tuberkulose det året. Teen var også appetittvekkende og svettedrivende. Hestehovblad har inngått i en eksklusiv brystte mot hoste, og som klystér ved tarmkatarr. I samisk folkemedisin var hestehovte et viktig middel mot diaré og magekatarr. Låg, avkok, av hestehovblad var godt i bad for hovne føtter.
Hestehovblad ble brukt som omslag på sår, verk, svuller og byller. En knuste friske blad og la dem på hevelser og andre steder for å redusere muskel- og nervesmerter. 
Tørkede røtter ble brukt til knusk.

Bruk
Hestehovdrogene inngår som bestanddel i forskjellige bryst- og hosteteer og i andre preparater. De er blitt anvendt ved sykdommer i åndedrettsorganene (for eksempel kronisk bronkitt, tørrhoste, astma og lignende) og som stoffskiftestimulerende middel. Knuste friske blad ble brukt utvortes ved hevelser og muskel- og nervesmerter.

Andre opplysninger
Friske pestrotblad er blitt lagt på opphovnede og smertefulle steder ved revmatisme, gikt, isjias, lettere leddbetennelser og andre sykdommer i leddene.

Tobakkstilsetning
Tørkete blad kan brukes som tobakkstilsetning.

Farging
Hestehov ble brukt til farging.

FORVEKSLINGSARTER
Hestehov må ikke forveksles med pestrot (Petasites L.), som har større blad med lengre og tykkere skaft og som vokser ved bekkekanter og ved vannansamlinger.

ADVARSEL
Undersøkelser i den seneste tid har vist at hestehov inneholder et skadelig stoff som kan medføre kreft om planten brukes gjennom lengere tid.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.