URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Aesculus hippocastanum L.

SYNONYMER
Hippocastanum aesculus Cav.
Hippocastanum vulgare Gaertn.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Lønnefamilien (Sapindaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Løvfellende majestetisk prydtre i hestekastanjefamilien, (hippooastanaceae), med mange blad. Det er et vakkert tre med en hvelvet, tett krone og gråbrun bark som faller av i tynne flak.
De tykke, meget klebrige knoppene er karakteristiske. Palmeformede, store tannede blader som vokser i grupper på fem til ni. De hvite blomstene, som er rikholdige på nektar, sitter samlet i opprette, kjegleformede klaser.
Fruktene er store, med piggete skall som inneholder ett eller to kulerunde frø (kastanjer) som ligner vanlig, spiselig kastanje.
Blir opptil 30 meter høyt, og kan, som kastanjetreet, bli svært gammelt (opptil 300 år).

BLOMSTRINGSTID
Blomstring i mai-juni.

UTBREDELSE
Plantes som prydtre i alléer, ved gater og i parker. Forvillet enkelte steder hos oss nord til Nordland.

INNSAMLING
Blomster, frø, blader og bark kan samles inn. Blomstene plukkes en for en like etter at de har sprunget ut eller man skjærer av hele blomsterstanden, slik at blomstene kan plukkes senere. Til farmasøytisk bruk samler man bare de modne kastanjene som er falt ned på bakken av seg selv. Kastanjer som slås ned er umodne og ubrukelige. Det innsamlete materialet må tørkes forsiktig ved en temperatur som ikke overstiger 35’C. Dette gjelder først og fremst for blomstene. Frøene kan ettertørkes ved opptil 60’C. Blomstene må
ikke bli brune. Etter tørkingen må drogene beskyttes mot lys og fuktighet i krukker med tett lokk.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Flores, Semen, Folia, Cortex Hippocastani, hestekastanjeblomster, – frø, -blad og -bark (barken av unge grener).
Drogene mangler lukt og har en bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Hestekastanjedroger inneholder saponinglykosidet aescin, kumarinderivatene aesculin og fraxin, katekingarvestoffer, pektin, flavonquercitrin og isoquercitrin. Dessuten finnes det rutin i blomstene, og frøene inneholder saponiner, bitterstoffer, fett, stivelse og andre stoffer.

Barken på unge grener og frøene (kastanjene) inneholder flere aktive virkestoffer med høy medisinsk verdi.
Aesculin. En kumaringlykosid som virker svært effektivt på venesystemet og blodsirkulasjonen generelt. Aesculin er en del av mange farmasøytiske preparater, siden ingen kjemisk framstilte virkestoffer har kunnet erstatte effektene til dette planteproduktet.
Egenskapene til aesculin er:
– Venotonisk. Det styrker veneveggene, og som en konsekvens av det, vil venene trekke seg sammen og overskudd av blod vil minske, spesielt i de nedre lemmene.
– Beskytter kapillarene. Den styrker cellene som danner veggene i kapillarene, gjør dem mindre gjennomtrengelige og bidrar til at ødemer går tilbake.
– Triterpene saponiner (aescin) med anti-inflammatorisk (betennelsesdempende) og antiødem effekt, og forekommer i rikt monn i frøene.
– Katekine tanniner, som virker astringerende (sammentrekkende) og antiinflammatorisk (betennelsesdempende).

Blomstene til hestekastanjen er spesielt rike på saponiner, og brukes derfor også i kosmetiske preparater og i såpeindustrien (5). 
Dette er en ren urtesåpe som lindrer og beskytter huden.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Denne urten er svært effektiv ved alle slags lidelser i venene, spesielt i følgende tilfeller:

  • Åreknuter i bena, svake vener, hovne ben (1, 2, 3).
  • Tromboflebitt (blodpropp og årebetennelse i blodkar i hjernehinnene), åreknuter med sårdannelse i bena (1, 2, 3).
  • Hemorroider. Demper smertene og gjør dem mindre (1, 2, 4).
  • Prostata. Den er svært effektiv ved forstoppelse og forstørret prostata (hypertrofi), både som uttrekk og ekstrakt, og også i sittebad. (1, 2, 4). Den minsker størrelsen på en betent prostata, og letter vannlatingen.

I enkelte lands medisin er hestekastanjedroger blitt brukt bade innvortes og utvortes ved blant annet hemorroider, årebrokk, åireinnflammasjon og indre blødninger. Barkavkok er blitt ordinert ved febertilstand. Et alkoholekstrakt (ofte med tilsetning av vinrute og rosmarinblader) kan tilberedes av blomstene. Dette blir av og til brukt som inngnidning mot revmatisme, isjias og gikt. Ekstraktet fra hestekastanjefrø senker blodets innhold av kolesterol og har legende virkning ved blant annet leversykdommer og sklerose. Bortsett fra den medisinske bruken anvendes frøene (kastanjene) til fremstilling av fôrmel.
I mikrobiologien brukes de ved tilberedning av næringsstoff til baketriekulturer.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Hudsykdommer. Anale og rektale sykdommer. Urinveissykdommer (nyrer og urinblære).

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Avkok, med 50 g av unge blader, bark og/eller frø per liter vann. Drikk 2-3 kopper daglig.

vg01

2. Tørr ekstrakt. 250 mg tre ganger daglig.



Utvortes bruk

vg01

3. Kompresser med avkok av bark, lagt på hemorroider eller åreknuter med sår i 5-10 minutter, 3-4 ganger daglig.

vg01
4. Sittebad med avkok for hemorroider og prostatabesvær.

vg01

5. Bad. Lag et avkok med et halvt kilo malte frø per liter vann, kok i fem minutter. Fyll badekaret med varmt vann og tilsett avkoket i badevannet. Dette vil lindre og rense huden bedre enn noen annen såpe eller syntetisk kremsåpe.


OMTALE AV HESTEKASTANJE
Ganske enkelt middelet for venene
Dette vakre treet ble av gartneren til keiser Maximilian brakt til Østerrike fra Konstantinopel på 1800-tallet, og derfra kom det også til andre vest-europeiske land.
 Den gangen kom det mange nye urter til Europa, spesielt fra «det fjerne India» (Amerika), så dette treet var bare ment å være enda en plante, og siden det lignet vanlig kastanje, ble det kalt hestekastanje. Senere viste det seg at det opprinnelig kom fra Hellas og Tyrkia.
Navnet hippocastanum (latinsk for hestekastanje) henger sammen med at tyrkerne ga det til de gamle hestene sine, mot hoste og astma, som gamle hester ofte lider av.
Frukten på dette treet smaker surt, og det bør fortelle oss at den ikke er spiselig. Det har skjedd forgiftninger, spesielt hos barn som har spist større mengder.

Andre opplysninger
Av og til brukes blomstene til rød hestekastanje (Aesculus x carnea Hayne).

ADVARSEL
Frøene til hestekastanje er giftige. Barn bør advares mot å spise dem, da de lett kan forveksles med spiselige kastanjer.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.