URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Humle (Humulus lupulus)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Humulus lupulus L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Hampfamilien (Cannabaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Kraftig flerårig klatreplante (slyngplante), med et krypende, vidt forgrenet rotsystem.
De høyrevridde, opptil 10 meter lange stenglene er forsynt med tallrike stive hår. Hannblomstene sitter i et glissent, grenaktig knippe mens hunnblomstene danner tettblomstrete aks. Hunnplantene utvikler eggformete, kulelignende blomsterstander som er utstyrt med grønngule harpikskjertler. Blomstene får etter hvert en kongleform når frukten modner. Planten kan oppnå en alder på 30 år.

UTBREDELSE
Sjelden i kratt og på steinete steder, finnes i innmark og langs veier, men dyrkes og forvilles ofte. Langs norskekysten nord til Nordland.

DYRKING
Humle dyrkes systematisk i vindstille strøk hvor det er mye sol i modningstiden. Den foretrekker kalkholdig, porøs og humusrik jord. Vanligvis er det vetetativ formering. Som regel dyrkes bare hunnplanter. Hannplantene utryddes for å forhindre befruktning, som fører til at konglene blir mindre verdifulle. Det finnes mange kulturformer som gir svært gode avlinger.

INNSAMLING
Samletiden er om høsten. Hunnkonglene (som ofte kalles “kopper”) samles inn i september. Fruktstanden hos ville planter blir som regel ikke høstet. Tørkingen finner sted i spesielle humletørkehus. Under tørkeprosessen åpner blomsterstanden seg og det såkalte humlemelet eller lupulinet faller ut.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

Glandulae Lupuli (syn. Lupulinum), humlekjertler. Frukten/Konglene (blomstene på humleplanten) og lupulin (det gule pulveret på disse fruktene).
Drogen har en egenartet, skarp lukt og en krydderaktig bitter smak. Den blir lett ødelagt og lagres derfor bare til neste innhøsting. Tørkete, hele humleknopper (Strobuli Lupuli) anvendes i medisinen.


FORSIKTIG BRUK
Planten kan være giftig. Den kan brukes uten risiko, men husk alltid advarslene som er beskrevet.

INNHOLDSSTOFFER
Lupulin, som inneholder en terpenrik eterisk olje, i tillegg til en kvae med bitterstoffer. Flavonoider.
Drogen inneholder harpiks (hovedbestanddeler er bitterstoffene humulon og lupulon), eterisk olje. garvestoffer og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
LUPULIN, et pulver som løsner når man rister på humlekonglene, inneholder en terpenrik eterisk olje som virker beroligende og søvndyssende, i tillegg til en kvae med bitterstoffer som er appetittvekkende og gode for fordøyelsen. Konglene inneholder altså flavonoider, som er stoffer som har østrogenvirkning og antiseptisk (betennelsesdempende) effekt.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Drogen anses å virke som beroligende middel ved søvnløshet, nervøs opprørthet, migrene og vanskeligheter i overgangsalderen.

Som Sitronmelisse, brukes også denne som et beroligende middel, men den er litt sterkere enn den ovennevnte. Den er god ved søvnløshet, nervøst hjerte og mage-/tarmkatarr. Den virker neddempende på seksualsystemet. En har funnet fram til at den inneholder hormonlignende stoffer som ligner på hormoner fra menneskets kjønnskjertler.

Den brukes i følgende tilfeller:

  • Nervøsitet, søvnløshet, migrene (1, 2).
  • Fordøyelsesplager og appetittmangel (1).
  • Magesmerter, nervesmerter (3, 4), utvortes brukes de i kompresser eller omslag.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

Sykdommer i nervesystemet. Magesykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Te med 10-20 g kongler per mer vann. Drikk 3-4 kopper daglig.

vg01
2. Tørr ekstrakt. Opptil 2 g daglig fordelt på to eller tre inntak.

vg01
3. Varme kompresser med samme te med humlekongler som beskrevet til innvortes bruk. Disse kompressene legges på det vonde området.

vg01
4. Omslag. Disse lages ved å pakke inn en håndfull humlekongler i et stykke bomull. La dem så bli giennomtrukket av varmt vann før de legges på det vonde området (vanligvis på magen).

OMTALE AV HUMLE
Roer ned nervene og gjør godt for magen
Den romerske naturforskeren Pinius den eldre, kalte denne planten Lupulus, fordi den tok overhånd i hele hagen der den vokste, som om den var en lupus (det latinske ordet for ulv). Fra middelalderen har lupulin vært brukt som aromatilsetning og til konservering av øl, og senere er det også blitt oppdaget mange andre gode egenskaper.

Andre opplysninger
Den ettårige kulturplanten hamp (Cannabis sativa L.) er beslektet med humle og er fra gammel tid anvendt som spinneplante.
Den indiske varieteten (var. indica Lam.) gir den bedøvende og hjertestimulerende drogen Herba Cannabis indicae (Summitares Cannabis), indisk hamp, marijuana. Drogen består av de blomstrende skuddene fra hunnplanter. Harpiksen som finnes i drogen utgjør det kjente narkotikamidlet hasjisj. Det er forbudt å dyrke hamp i Norge uten spesiell tillatelse fra Sosialdepartementet. Dette er for å begrense tilgangen på marijuana og hasjisj.

GASTRONOMI

Te
Brukes oftest som te. 5 – 6 teskjeer helles over en kopp kokende vann. Teen trekkes.

Øl
Den vanligste anvendelse av humle er humlekopper som anvendes som bittermiddel/smaksstoff i fremstillingen av øl.

ADVARSEL
Drogen er giftig i større mengder. Kontakt med den ferske fruktstanden kan blant annet føre til hudutslett og ubehagsfølelse.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.