URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Hvitpil (Salix alba)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Salix alba L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Vierfamilien (Salicaceae), også kalt Pilefamilien (Salicaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Tre eller busk i pilfamllien (salicaceae), som blir 4-20 m høyt, med slank stamme, grålig bark og fleksible grener. Bladene er tannede, lanseformede og smale.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Barken, bladene og blomstene.

INNHOLDSSTOFFER
BARKEN, og, om enn i mindre grad, bladene og blomstene fra hvitpil, inneholder tannin (som virker sammentrekkende og styrkende), samt mineralsalter og fargestoffer. Men det viktigste virkestoffet er glykosidet salicin, som også finnes i blomstene. På grunn av et enzym kalt glykosidase, kan salicin omdannes til glukose og saligenin (salisylalkohol). Gjennom en oksidasjonsprosess omdannes det sistnevnte stoffet først til salisylaldekyd og deretter til salisylsyre. Av salisylsyren er det enkelt å utvinne acetylsalisylsyre (aspirin).

EGENSKAPER OG VIRKNING
Innholdet av salicin gjør at hvitpil virker febernedsettende, smertelindrende, betennelsesdempende, antirevmatisk, mildt krampeløsende og beroligende.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Ulike smerter. På grunn av de krampeløsende og beroligende egenskapene er den svært effektiv mot alle typer smerter, spesielt de som er revmatisk betinget, men også underlivssmerter hos kvinner som har smertefull menstruasjon (dysmenoré) eller livmorkramper (1, 2).
  • Feber. Som febernedsettende middel kan hvitpil brukes ved alle typer febersykdommer (1, 2). På grunn av barkens innhold av tannin styrker den fordøyelsessystemet (øker appetitten, motvirker halsbrann og økt syreinnhold i magesaften, samt stanser diaré).
  • Nervøse spenninger. På grunn av den beroligende egenskapen (de viktigste virkestoffene finnes i BLOMSTENE), brukes den ved nervøsitet, angst og søvnvansker (insomnia) (3). I flere hundre år har hvitpil vært brukt som antiafrodisiakum. Dette skyldes den febernedsettende virkningen, som også demper sex-lysten.
  • Demper betennelse i hud og slimhinner. Utvortes brukes hvitpil til sårvask på huden (4, 5), og som vaginalskylling kan den brukes i behandling av utflod (6).

I motsetning til hva man skulle tro, har ikke oppdagelsen av acetylsalisylsyre endret bruken av hvitpil. Selv om de syntetiske derivatene virker raskere og kraftigere febersenkende og smertelindrende enn naturproduktet, har hvitpil den fordelen at den ikke irriterer magen, slik aspirin gjør, noe som lett fører til akutt magetarm-katarr (gastritt), blødninger og sår på mage og tolvfingertarm (gastroduodenale sår). Hvitpil, derimot, styrker fordøyelsessystemet, og på grunn av den smertestillende virkningen har den også en beroligende effekt.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Smittsomme sykdommer (antibiotisk behandling). Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganer. Sykdommer i nervesystemet. Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Avkok med 30 g bark og/eller blader per liter vann, kokes i 15-20 minutter. La avkoket trekke i ytterligere 15-20 minutter. Drikk 3-4 kopper daglig, om ønsket søtet med honning.

vg01
2. Pulver. Pulveret kan lages i en elektrisk kaffekvern. Rør pulveret ut i vann tilsatt honning og drikk før hvert måltid. Anbefalt dose er 3-5 g (en teskje) per inntak.

vg01
3. Uttrekk med en spiseskje tørkede blomster per kopp vann. Drikk 2-4 kopper daglig, spesielt før sengetid. Dette uttrekket virker sterkt beroligende.


Utvortes bruk

vg01

4. Kompresser fuktet med avkok som er mer konsentrert enn det som brukes innvortes – 70-100 g per liter vann.

vg01

5. Hudvask med avkok som nevnt over.

vg01

6. Vaginalskylling med avkok som nevnt over, godt avsilt.


OMTALE AV HVITPIL
Svært bra mot smerter og feber
Hvitpil vsr en av de mest brukte urtene i Syria og Babylon. Siden Dioscorides’ tid, i det første århundre e.Kr., har tilhengerne av signaturlæren ment at siden hvitpil tåler den «dårlige luften» fra fuktig, myrlendt jord, hvor den gjerne vokser, inneholder den sikkert også effektive virkestoffer som kan helbrede malaria (fra italiensk mala aria, som betyr «dårlig luft»), og sikkert også revmatiske smerter, som ofte er et problem hos mennesker som lever i slike omgivelser. Tidligere ble hvitpil brukt som febernedsettende middel ved malaria og andre febersykdommer, og ble derfor også kalt «europeisk kinin».
Felix Hoffmann, kjemiker i det tyske Bayer-laboratoriet midt på 1800-tallet, eksperimenterte med ekstrakt fra hvitpilbarken. Etter flere kjemiske prosesser, fant han et derivat med mye sterkere febernedsettende og smertestillende effekt enn i det opprinnelige virkestoffet (barken). 
Hoffmann ga dette stoffet- acetylsalisylsyre – til sin far, som led av kronisk revmatisme. Behandlingsresultatet var så bra at Bayer-laboratoriene besluttet å selge derivatet fra hvitpil under navnet aspirin, som fortsatt er det mest brukte smertestillende middel. På verdensbasis inntas i dag årlig rundt 40 000 tonn aspirin.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.