URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Ildkjuke (Phellinus igniarius)

LOKALNAVN
Knusk knyske, knøsk, tondr, tondrekjuke, tønner

VITENSKAPELIG NAVN

Phellinus igniarius (L.) Quél.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN
De latinske navnene er svært knyttet til kjukenes utseende, voksested og gammel bruk.
 Ildkjuke har slektsnavnet Phellinus som kommer av phellus og betyr kork. Artsnavnet igniarius har sitt opphav i ignis og betyr ild.

FAMILIE
Hymenochaetaceae

BOTANISK BESKRIVELSE
Knuskkjuke er hovformet, trehard og grå. Den blir opptil 30 cm bred og ved basis opptil 20 cm tykk.

UTBREDELSE
Ildkjuke og dens nære slektninger bevirker ytterst vanlig stammeråte på forskjellige løvtrær, særlig bjørk og osp. Vanlige i hele landet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER
Polyporensyre.

EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV ILDKJUKE
De halvmåneformede «utvekstene» på trestammen er poreesopper, som vi har hatt stor nytte av. De ble brukt til å gjøre opp ild og til å holde ilden ved like over natten. Kjuke var datidens knivslirer.

Folkemedisin
Kjuker inneholder polyporensyre som hemmer betennelser. I lang tid har derfor varm kjuke vært brukt til å stille blødninger blant annet ved årelating og neseblod. I Gudbrandsdalen skulle den i tillegg hjelpe mot tussebitt, dvs. bitt av de underjordiske.
Samene har brukt kjuker mot forskjellige plager som betennelser, byller, verk, gikt og hodesmerter. Av knuskkjuke laget de kuler på størrelse med en ert. Disse ble lagt brennende på det vonde stedet og holdt på plass av en ring av messing eller bark. Det beste var om kulen brant ut på stedet, men
 fløy den bort, forsvant også det onde i hevelsen. I Kautokeino brente de kjuke til på 1940-tallet på kinn eller underleppe mot tannpine.

Annen bruk
Både knuskkjuke og ildkjuke ble brukt i forbindelse med fyring. Knuskkjuken til oppfyring og ildkjuken for å bevare ilden over natten. Bruken av disse soppene er gammel.
Ildkjuken brenner langsomt og er ypperlig til å holde gloa varm over natten. Dette var viktig før fyrstikkenes og lighternes tid. Ildkjuke ble også brukt på samme måte som knuskkjuke, til oppfyring. Den ble tørket og malt til knusk og ble lokalt kalt knyssk, tonner og tunder. Ildkjuke og andre kjuker ble også brukt til brensel.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.