URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Ingefær (Zingiber officinale)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Zingiber officinale Roscoe

SYNONYMER
Zingiber zingiber (L.) Karst.
Amomum zingiber L.
Amomum angustifolium Salisb.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Ingefærfamilien (Zingiberaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Hardfør urt i ingefærfamilien, som blir 1-1,3 m høy. Den har utfallende blomster som minner om orkideer. Den formerer seg gjennom den aromatiske roten.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Roten (jordstokk).

INNHOLDSSTOFFER
Ingefær inneholder en eterisk olje med flere terpene derivater.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Oljen i urten gir den fordøyelsesfremmende og karminative (motvirker luftdannelse i fordøyelsessystemet) egenskapen.
 Den er også svettedrivende, og i India mener man også at den er et afrodisiakum.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Ingefær anbefales i behandling av utmattelse, appetittmangel, oppblåst mage og luft i magen/tarmen (1, 2).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. Sykdommer i de mannlige kjønnsorganene.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Smakstilsetning. I små mengder i rå og kokte retter.

vg01

2. Uttrekk med 2 g revet rot per halvliter vann. Drikk en kopp etter hvert måltid. Overskrid aldri anbefalt dose.



OMTALE AV INGEFÆR
Godt for fordøyelsen
Handelsmenn brakte ingefær fra Øst-Asia til Middelhavskysten. I Roma ble den det mest brukte krydder etter pepper. Dioscorides (første århundre e.Kr.) kjente ingefær og anbefalte det til alle med mageproblemer.
Gjennom hele middelalderen ble den eksportert til Europa, hvor den var høyt verdsatt, men dessverre aldri kunne dyrkes. Tidlig på 1500-tallet var spanske Francisco de Mendoza den første som tok frøene med til «den nye verden». Da ble det satt fart på avlingen langs de vest-indiske øyer, Mexico og Peru.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.