URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Innhøsting av urter

INNSAMLING OG TILBEREDNING AV DROGER FRA PLANTERIKET

vg01

Drogenes legekraft, d.v.s. virkningen av de aktive stoffene som finnes i dem, beror på plantenes vekstbetingelser, på tidspunktet for innsamling og på fremgangsmåten ved tørking og lagring. Innsamleren eller dyrkeren av medisinplanter må derfor følge helt bestemte regler i sitt arbeide. Avvikelser fra reglene kan imidlertid forekomme, og dette vil leseren komme til å bli gjort oppmerksom på ved beskrivelsen av de ulike plantene.

Tidspunktet for innhøsting av planter må velges med omhu. En må huske på at innsamlingen ikke bør skje på fuktige dager eller tidlig på morgenen når det er dugg på plantene.

INNSAMLING

vg01
Medisinplanter kan hvem som helst samle. Det kreves ingen særskilt autorisasjon, bare grunneierens tillatelse dersom vi samler dem på innmark eller kan komme til å forstyrre plantedekket på utmark. Vi har imidlertid ikke lov til å felle trær og busker på utmark uten tillatelse. Det sier seg selv at vi bare samler planter vi med sikkerhet vet hva er for noe!

vg01
En del viltvoksende planter er fredet ved lov. Innsamling av disse er forbudt og straffbart. I Norge er misteltein fredet i hele landet. Vær også oppmerksom på særskilte, lokale fredningsbestemmelser. Disse er avmerket ved oppslag, eller kommunekontorene kan gi beskjed. Truete plantearter, selv om de ikke er fredet, samles heller ikke. Likeledes planter som forekommer sparsomt på lokaliteten. Unngå å ta med underjordiske organer på flerårige planter dersom dette ikke er nødvendig.

vg01
De aktive stoffene er aldri jevnt fordelt i plantene. Dannelsen av dem beror på betingelser i omgivelsene og på plantens utvikling og alder. Stoffenes mengde og sammensetning varierer i de ulike plantedelene. De er betinget av vokseplassen, endrer seg under vegetasjonsperioden, og forandrer seg til og med i døgnets løp. Vi høster medisinplantene eller delene av dem akkurat når innholdet av aktive stoffer er størst. Overjordiske plantedeler samler vi altså på det tidspunktet da livsprosessene i planten er på sitt høyeste, og underjordiske når plantene har sin hvileperiode.

vg01
Overjordiske plantedeler samles i pent og tørt vær, når det ikke finnes regn eller duggdråper på dem og helst ved noe sløret himmel eller om formiddagen før det er blitt for varmt.

For de ulike plantedelene gjelder bestemte innsamlingsregler:

vg01

Blad samler vi før blomstring, med eller uten bladstilk. Bladene plukkes ett og ett eller rives av grenene. I så fall tas bare noen få av gangen. Pass på at bladene ikke klemmes sammen ved rivingen. Vi kan også skjære av planten, og etterpå forsiktig plukke av bladene. Vi høster bare vel utviklete, friske og rene, uskadde og ullekkete og ikke gulnende blad. De må ikke være støvete eller for gamle. Vi høster ikke alle bladene på en gang fra urten eller grenen de vokser på. Vi må gi planten en mulighet til å leve videre og ikke gjøre den for svak.

Ved dyrking av medisinplanter høstes først de nedre bladene når de er tilstrekkelig utviklete. Senere tas de øvre bladene på grenspissene. Om høsten kan vi skjære ned hele den urteaktige planten og plukke av alle bladene. Den første og eventuelt den andre innhøstingen gir den mest verdifulle bladdrogen.

vg01

Blomster plukker vi i begynnelsen av blomstringen, før de er sprunget helt ut.
Helt åpne blomster er mindre brukbare da de lett faller i stykker. Blomster plukkes en og en, eller også skjæres hele blomsterstanden av. Av og til høster vi bare blomsterdekkbladene. Blomsterstandene på noen kurvplanter kan vi rive av med hånden eller med et plukkeredskap, en såkalt kamillekam. Det innsamlete materialet må deretter befris for blader, stilkbiter og andre uønskete forurensinger. Blomstene må ikke være visne og tørre eller angrepne av sykdom, insekter eller insektlarver. Da blomster er ømfindtlige og lett skades ved trykk, må vi behandle dem svært forsiktig under innsamlingen.

vg01

Urteaktige deler samler vi vanligvis i begynnelsen av blomstringen eller like før. Vi bruker en skarp kniv eller saks til å kappe av delene med. Urten skjæres noen centimeter ovenfor bakken slik at det blir en del blad igjen. Derved sikrer vi plantens liv og tilvekst. På høye planter skjærer vi bare av de blomsterbærende toppene (ca. 15-30 cm). Vedaktige stengeldeler er Verdiløse.

vg01

Røtter og jordstengler (rotstokker) av toårige planter graves opp ved slutten av vegetasjonsperioden, og de av flerårige planter om høsten eller våren på andre eller tredje året, eller noen år senere. Dette gjøres forsiktig med en hakke, skyffel eller spade. Det oppgravde materialet gjør vi rent ved å ryste og banke av jorden og deretter skylle det med en kraftig vannstråle. Til slutt kasseres markstukne og andre dårlige deler. Røtter som inneholder slimaktige stoffer må ikke skylles. Svært lange røtter graves ikke opp i sin helhet. Vi skjærer bare av den delen vi lett kommer til, og lar resten være igjen i jorden.

vg01

Knoller og løker høster vi som regel om høsten når alle de overjordiske delene begynner å visne.

vg01

Bark samles om høsten etter løvfallet eller om våren når trærne og buskene springer ut. Vi høster som regel bare i fuktig vær for da er barken lettest å løsne. Til å begynne med gjør vi to lengdesnitt i barken med 10 til 20 cm avstand mellom. Deretter forbindes de med et tverrsnitt. Etterpå banker vi barken løs fra veden med en butt gjenstand. Til slutt flås den av med et rustfritt verktøy. Snittene må ikke gjøres så dype at ledningsstrengene på treet eller busken skades i for stor grad. Trær må ikke ringbarkes!

vg01

Ved samles i begynnelsen eller slutten av vegetasjonsperioden, d.v.s. om våren eller høsten. Vi tar den fra trestammer eller større grener. Den sages av med eller uten bark, alt etter forskriften. Den innsamlete veden må ikke være morken eller råtten.

Blomster, blad og urteaktige deler skal ved innsamlingen legges forsiktig i kurver eller papirsekker, og vi må passe på at de ikke blir klemt, brukket eller tett innestengte. Vi bør ikke samle i lufttette sekker, f.eks. av plast. Det høstete materialet må heller ikke utsettes for åpen sol, det være seg under innsamlingen eller etterpå. Da risikerer vi at materialet ødelegges i løpet av kort tid.

vg01

Bær og andre kjøttfulle frukter samles i uskadde emalje- eller plastkar. De må ikke under noen omstendigheter komme i kontakt med jern. Andre plantedeler kan vi samle i tøysekker. Bark og ved kan vi la ligge ute i fri luft.

vg01

Frukter med kjerner eller frø, legges på pressenninger for å unngå svinn. Dersom de ikke er fullmodne, lar vi dem modne i sola eller ved tørking. Det innsamlete materialet må være frikst, rent og feilfritt. Det må ikke inneholde noen forurensinger, det være seg organiske rester (deler av andre planter, av gress, halm eller ved) eller uorganiske (støv, sand, leire, grus osv.).

vg01

Giftige planter må aldri blandes med ugiftige, eller samles samtidig med disse. Innsamleren må ikke ha noe åpent sår på hendene. Han må heller ikke røre mat eller noe annet slik at giftstoffene kan komme inn i munn, nese eller øyne.

Etter kontakt med giftplanter skal vi vaske hendene og rengjøre alle redskap som har vært brukt (kniv, saks o.l.). Barn må ikke komme i berøring med giftplanter, og må heller ikke være med på innsamlingen. Bruk av hansker og beskyttelsesbriller kan være nødvendig i visse fall. Å smake på giftplanter er selvfølgelig farlig. Skulle forgiftningssymptomer likevel opptre (tørrhet i munnen, kollaps, brekninger eller andre mistenkelige symptomer må lege tilkalles snarest, eller vedkommende transporteres til nærmeste legevakt eller sykehus.
Før legehjelp er det viktig at den forgiftete får førstehjelp – dersom han er ved bevissthet. Få ham til å brekke seg og gi deretter aktivt, medisinsk kull (som absorberer mange giftstoffer) samt eventuelt en infusjon av garvestoflholdige droger (eikebark, blåbær o.l.).

Vi må iaktta stor oppmerksomhet under tørkingen og lagringen av medisinplantene, slik at de drogene som fremstilles av dem kan fylle hensikten og ikke tape seg i verdi.

GODE RÅD VED INNSAMLING AV PLANTER

vg01
1. Ta aldri alle bladene eller blomstene fra en plante.
Ta aldri mer enn 1/3, andre urtesamlere kan komme etter deg, og sammen kan dere drepe planten, slik at det kan bli mindre av denne arten for fremtiden.

vg01
2. Ta toppdelene hvis du skal ha blomstene eller bare bladene.

vg01
3. Vær forsiktig så du ikke samler planter som er sprøytet med landbrukskjemikalier eller som er dekket med støv eller bensinduft. Er du i tvil, plukk noen andre.

vg01
4. Husk å plukke plantene når de er unge. Se gjerne i en Flora når de blomstrer.

vg01
5. Pass på så du ikke knuser plantene på veien hjem. En knust plante er en døende plante, og den vil miste litt av sin medisinske virkning.

vg01
6. Bland aldri alle plantene sammen. Det kan bli vanskelig å identifisere dem når du kommer hjem.

vg01
7. Unngå planter som har insekter på seg (evt. små hull etc. som viser at det har vært insekter på dem).

vg01
8. Hvis du samler bark, vask denne først, og la den siden tørke sakte. Husk at barken fra en ung gren er bedre enn bark fra modertreet.

vg01
9. Saml plantene helst i tørre papirposer, da disse trekker til seg væte. Disse posene kan du eventuelt legge i en større plastpose.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.